{"id":7358,"date":"2020-07-14T21:04:49","date_gmt":"2020-07-14T20:04:49","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=7358"},"modified":"2024-04-04T13:56:59","modified_gmt":"2024-04-04T12:56:59","slug":"klimaproblemet-er-ikke-soyamelken-i-kaffen-din","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/skog-og-landbruk\/klimaproblemet-er-ikke-soyamelken-i-kaffen-din\/","title":{"rendered":"Soyamelken i kaffen din er ikke klimaproblemet"},"content":{"rendered":"\n

… men f\u00f4ret til dyr og oppdrettslaks.<\/p>\n\n

\"\"
Foto: Fahmi Fakhrudin, Unsplash<\/figcaption><\/figure>\n\n

\u201cVil du ha soyamelk<\/strong> i kaffen?\u201d<\/p>\n\n

Tilbudet om plantemelk er blitt standard hos mange kafeer i takt med at flere nordmenn legger om til mer plantebasert kost og sier \u201cnei takk\u201d til animalske matvarer. <\/p>\n\n

\u201cMen kommer ikke soya<\/strong> fra S\u00f8r-Amerika, hvor skogene felles for \u00e5 gi plass til enorme soyaplantasjer?\u201d<\/p>\n\n

Jo, det gj\u00f8r blant annet det, men det store problemet er ikke menneskers forbruk av soya<\/strong>. Problemet er de massive mengdene med soyaprotein fra S\u00f8r-Amerika, som importeres for \u00e5 f\u00f4re verdens enorme kj\u00f8tt-, fisk- og meieriproduksjon \u2013 ogs\u00e5 i Norge. <\/p>\n\n

90 prosent av EUs import av soya g\u00e5r til dyref\u00f4r<\/h2>\n\n

Importert soya utgj\u00f8r mellom 5 og 10 prosent av det norske kraftf\u00f4ret til dyr, og rundt 16 prosent av f\u00f4ret til oppdrettslaks<\/a>. Norges soyaimport er bare en br\u00f8kdel sammenlignet med mange andre land. Men selv om Norge ikke er noen soyaversting i internasjonal sammenheng, legger den norske ettersp\u00f8rselen beslag p\u00e5 et landomr\u00e5de like stort som nesten 11000 brasilianske sm\u00e5bruk<\/a>, if\u00f8lge Framtiden i v\u00e5re hender. \u00c5 produsere ett kilo storfekj\u00f8tt fra s\u00e5kalt ammeku krever flere kilo kraftf\u00f4r \u2013 den eksakte mengden kommer an p\u00e5 en rekke ulike forhold, som f\u00f4rets n\u00e6ringsinnhold, om dyret g\u00e5r p\u00e5 beite, og lignende.<\/p>\n\n

Det finnes ingen tall for hvor mye av Norges soyaimport som brukes i menneskemat, men innenfor EU g\u00e5r if\u00f8lge European Soy Monitor<\/a> 90 prosent av all soyaimport til dyref\u00f4r, mens bare fem prosent som brukes direkte i matvarer til mennesker. Tallene gj\u00f8r det alts\u00e5 tydelig at det store soyaproblemet handler om f\u00f4r til dyr og fisk. Det er alts\u00e5 ikke grunn til bekymring hvis du vil spise proteinrik soyamat, som soyab\u00f8nner, tofu eller tempeh i deilige asiatiske retter, eller n\u00e5r du spiser margarin, sauser, dressinger, kaker og is hvor soya kan v\u00e6re blant ingrediensene.<\/p>\n\n

Tvert imot kan du v\u00e6re glad for at maten du spiser har et begrenset avtrykk p\u00e5 skogene, naturen og klimaet n\u00e5r den er plantebasert.<\/p>\n\n

Lavere CO2-avtrykk enn havregryn<\/h2>\n\n

Importert soya har faktisk ikke noe h\u00f8yt CO2-avtrykk sammenlignet med andre plantebaserte matvarer. CO2-avtrykket for soya ligger p\u00e5 0,6 kg CO2-ekvivalenter per kg, som er litt mindre enn havregryn (0,8 kg CO2-ekvivalenter per kg) og vesentlig mindre enn animalske produkter.<\/p>\n\n

Det store problemet er nemlig den industrielle kj\u00f8ttproduksjonen, som \u2013 til tross for den plantebaserte b\u00f8lgen hos forbrukerne \u2013 fremdeles oppfyller en h\u00f8y ettersp\u00f8rsel p\u00e5 kj\u00f8tt og dyreprodukter. Kj\u00f8ttindustrien, og s\u00e6rlig fastfoodkjedene, driver en offensiv markedsf\u00f8ring for \u00e5 endre matvaner og \u00f8ke ettersp\u00f8rselen i land der kj\u00f8ttforbruket tradisjonelt har v\u00e6rt mer beskjedent. Samtidig med at vi i Greenpeace inspirerer og oppfordrer til et senket kj\u00f8ttforbruk arbeider vi politisk for et forbud mot statlig kj\u00f8ttreklame, at det skal bli forbudt \u00e5 selge kj\u00f8tt med tap og at kommuner og statlige institusjoner skal innf\u00f8re kj\u00f8ttfrie m\u00e5ltider. FN har konkludert <\/a>med at redusert kj\u00f8ttforbruk er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene og samtidig mate verdens befolkning.<\/p>\n\n

Soya til f\u00f4r beslaglegger stadig st\u00f8rre omr\u00e5der<\/h2>\n\n

N\u00e5r soya f\u00e5r s\u00e5 mye plass i klimadebatten, skyldes det i stor grad at store skogomr\u00e5der hugges ned for \u00e5 gi plass til soyadyrking. I Brasil har produksjonen av soya firedoblet seg de siste to ti\u00e5rene<\/a>. Hoved\u00e5rsaken til\u00a0 dette er \u00f8kt global ettersp\u00f8rsel etter kj\u00f8tt fra dyr som er f\u00f4ret p\u00e5 soya.\u00a0<\/p>\n\n

Norsk kj\u00f8ttproduksjon importerer enorme mengder soya. I 2019 importerte vi anslagsvis 848 200 tonn, og 657 \u202f600 tonn kom fra Brasil. Dermed er norsk landbruk ansvarlig for at det beslaglegges omr\u00e5der omtrent p\u00e5 st\u00f8rrelse med gamle Vestfold fylke i Brasil. Det bidrar til at landbruk \u2013 og s\u00e6rlig kvegdrift \u2013 trenger stadig lengre inn i Amazonas og regnskogen. <\/p>\n\n

Det norske landbruket \u2013 og indirekte forbrukerne som fortsetter \u00e5 forbruke kj\u00f8tt \u2013 har dermed en stor \u201caksje\u201d i den raske avskogingen av Amazonas, og i truslene mot artsmangfoldet, dyreartene og det globale klimaet, n\u00e5r skogene forsvinner fra verdenskartet og store mengder CO2 slippes ut i atmosf\u00e6ren.<\/p>\n\n

LES MER:<\/strong> Kj\u00f8ttindustriens katastrofale konsekvenser<\/a><\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tMeld deg p\u00e5 Greenpeace sitt nyhetsbrev\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

F\u00e5 nyheter, oppdateringer og tips om klima og milj\u00f8 p\u00e5 e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i m\u00e5neden, og kan melde deg av n\u00e5r som helst.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Problemet med soya er ikke menneskers forbruk, men de massive mengdene med soyaprotein som importeres og brukes i dyref\u00f4r. L\u00e6r mer om soya her.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":7364,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"Soya, soyamelk og klima","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[60],"tags":[48],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-7358","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-skog-og-landbruk","tag-matproduksjon","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7358","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7358"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7358\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":59798,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7358\/revisions\/59798"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7364"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7358"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7358"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7358"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=7358"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}