{"id":7461,"date":"2020-08-19T09:57:13","date_gmt":"2020-08-19T08:57:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=7461"},"modified":"2023-01-03T18:06:10","modified_gmt":"2023-01-03T17:06:10","slug":"10-fakta-om-orangutanger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/natur\/10-fakta-om-orangutanger\/","title":{"rendered":"10 fakta om orangutanger"},"content":{"rendered":"\n

Har du noensinne lurt p\u00e5 hvor orangutanger sover? Eller hvor navnet deres kommer fra? Her er ti artige fakta som du kan imponere vennene dine med.<\/strong><\/p>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n

1. Orangutanger lever bare p\u00e5 to \u00f8yer<\/h2>\n\n

Du finner dem i S\u00f8r\u00f8st-Asia p\u00e5 \u00f8yene Borneo og Sumatra. For 12.000 \u00e5r siden levde de ogs\u00e5 i S\u00f8r-Kina, Indokina, Java og s\u00f8r p\u00e5 Sumatra. Men der er de utryddet.<\/p>\n\n

2. Tre arter<\/h2>\n\n

F\u00f8r trodde man at det bare var to arter av orangutanger, borneoorangutangen (Pongo pygmaeus) og sumatraorangutangen (Pongo abelii). I fjor ble imidlertid en ny art oppdaget: tapanuliorangutangen (Pongo tapanuliensis).<\/p>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n

3. Nailet det!<\/h2>\n\n

En tredel av orangutanger har ikke negler p\u00e5 stort\u00e5en!<\/p>\n\n

4. Menneske fra skogen<\/h2>\n\n

Ordet orangutang kommer fra malayisk: \u201corang\u201d betyr menneske og \u201cutang\u201d kommer fra \u201chutan\u201d som betyr skog, s\u00e5 ordet orangutang betyr bokstavelig talt menneske fra skogen.<\/p>\n\n

5. Stor klem<\/h2>\n\n

Orangutanger er som regel mellom 1,2 til 1,5 meter h\u00f8ye, men har et langt armspenn p\u00e5 opptil to meter!<\/p>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n

6. Nesten familie<\/h2>\n\n

Vi mennesker deler nesten 97 prosent av det samme DNA-et med orangutanger, hvilket betyr at de er v\u00e5re n\u00e6rmeste slektninger etter sjimpanser.<\/p>\n\n

7. Einst\u00f8ing<\/h2>\n\n

Selv om vi har mye av det samme DNA-et som orangutanger, er de ikke like sosiale dyr som oss. De tilbringer mye tid alene. Etter de har paret seg, forlater hunnen, hannen som ikke har noen rolle i barnets oppdragelse.<\/p>\n\n

8. Orangutanger trives i h\u00f8yden <\/h2>\n\n

Orangutanger tilbringer mye tid i tr\u00e6r. De sover til og med i reder i tr\u00e6rne. Borneoorangutanger oppholder seg noen ganger p\u00e5 bakken, mens sumatraorangutangen sjeldent gj\u00f8r det.<\/p>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n

9. Fem om dagen<\/h2>\n\n

Orangutanger spiser hovedsakelig frukt og blader, men det hender ogs\u00e5 at de bruker pinner til \u00e5 skrape ut termitter fra hull i tr\u00e6r som de spiser. Nam!<\/p>\n\n

10. Kritisk truet<\/h2>\n\n

Bestanddelen av orangutanger minker med 25 om dagen. Regnskogene orangutangene bor i blir rasert for \u00e5 lage palmeoljeplantasjer, og det er en alvorlig trussel mot dem. Palmeolje er en ingrediens som blir brukt til \u00e5 lage produkter for selskaper som Freia, Unilever, Mondelez and Nestl\u00e9. Hvis vi ikke handler n\u00e5, vil flere uerstattelige hjem bli tilintetgjort og orangutangen kan forsvinne for alltid.<\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tSt\u00f8tt arbeidet v\u00e5rt for klima og milj\u00f8\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

Sammen utgj\u00f8r vi en forskjell for den s\u00e5rbare planeten v\u00e5r.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Har du noensinne lurt p\u00e5 hvor orangutanger sover? Eller hvor navnet deres kommer fra? Her er ti artige fakta som du kan imponere vennene dine med.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":7465,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/08\/f7043973-gp04v6l_web_size.jpg","p4_og_image_id":"7465","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[31],"tags":[33,34,88,37,82],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-7461","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-natur","tag-biologiskmangfold","tag-naturkrise","tag-regnskog","tag-skogbruk","tag-palmeolje","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7461","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7461"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7461\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":53369,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7461\/revisions\/53369"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7465"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7461"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7461"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7461"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=7461"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}