{"id":749,"date":"2017-12-14T00:00:00","date_gmt":"2017-12-14T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/master.k8s.p4.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/749\/gi-regnskogen-i-kongo-en-sjanse\/"},"modified":"2023-08-28T13:45:55","modified_gmt":"2023-08-28T12:45:55","slug":"gi-regnskogen-i-kongo-en-sjanse","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/historier\/skog-og-landbruk\/gi-regnskogen-i-kongo-en-sjanse\/","title":{"rendered":"Gi regnskogen i Kongo en sjanse"},"content":{"rendered":"\n

Tidligere i h\u00f8st var jeg i Matadi i den Demokratiske Republikken Kongo. Greenpeace hadde seilt det st\u00f8rste av sine tre skip, Esperanza, opp Kongofloden for \u00e5 fortelle verden om et nytt funn: den enorme torvmyra som ligger under den Kongolesiske regnskogen.<\/p>\n\n

Forskerne som hadde oppdaget torvmyra kom ombord Greenpeace-skipet og fortalte lokale nysgjerrige, internasjonal presse, urbefolkning fra regnskogen, og politikere om torvmyra og hva den betyr for verdens klima.  <\/p>\n\n

Torvmyr best\u00e5r av gammelt plantemateriale som faller p\u00e5 bakken, kunne de fortelle. I torvmyr er det s\u00e5 v\u00e5tt og s\u00e5 lite oksygen at plantemateriale aldri helt r\u00e5tner eller blir omdannet. Karbon som opprinnelig var i planter ender dermed opp i myra. Slik bygger det seg gradvis opp et enormt karbonlager.<\/p>\n\n

I Kongo har dette foreg\u00e5tt i over 10 000 \u00e5r slo forskerne fast.  De har beregnet at det finnes 30 milliarder tonn karbon under like under bakken i regnskogen fordelt p\u00e5 et omr\u00e5der p\u00e5 st\u00f8rrelse med England. T\u00f8rker myra ut slippes karbonet ut og danner like mye klimagasser som hele verdens totale utslipp i tre \u00e5r!<\/p>\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n

Beskjeden fra forskerne var klar: dette er en karbonbombe! Hvis \u00f8kosystemet som beskytter torvmyra \u00f8delegges, vil karbon slippes ut i luften og bli til CO2 \u2013 den vanligste klimagassen. Det vil v\u00e6re en katastrofe for klimaet og for regnskogen. Men holdes torvmyra intakt vil den bidra til \u00e5 ta karbon ut av lufta og legge det i bakken og dermed begrense klimaendringene.<\/p>\n\n

Det er to trusler mot torvmyra: det ene er store palmeoljeplantasjer som kan t\u00f8rke ut myra. Det andre er industriell hogst og t\u00f8mmerveier som kan endre retningen p\u00e5 vannstr\u00f8mningene og \u00f8delegge \u00f8kosystemet som beskytter regnskogen.<\/p>\n\n

Jeg s\u00e5 den kongolesiske milj\u00f8ministeren f\u00f8lge alvorlig med p\u00e5 presentasjonen fra forskerne. Han trakk ikke en mine. Representanter fra urbefolkningen nikket anerkjennende. De bor i disse omr\u00e5dene og kjenner igjen beskrivelsene fra forskerne. Det er mange som vil ta vare p\u00e5 regnskogen, men ogs\u00e5 mange som \u00f8nsker \u00e5 tjene penger p\u00e5 ressursene som finnes der, spesielt t\u00f8mmer og industrielt jordbruk. P\u00e5 skipet til Greenpeace diskuterte vi hva som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 beskytte skogen og myra. Forskerne er tydelige i sin oppfatning: det beste dere kan gj\u00f8re er \u00e5 la skogen v\u00e6re. Den klarer seg utmerket alene. Urbefolkningen som allerede bor gj\u00f8r ingen skade. Tvert imot besitter de verdifull kunnskap om skogen og alt som finnes der.<\/p>\n\n

\"\"\/<\/figure>\n\n

I Greenpeace er vi enige. Skal vi redde regnskogen er det best \u00e5 ikke hugge den ned, bygge veier som deler skogen opp eller svi av omr\u00e5der for \u00e5 lage plantasjer. Vi m\u00e5 heller gi urbefolkningen midler til \u00e5 beskytte skogen p\u00e5 vegne av hele verden.<\/p>\n\n

Derfor var Greenpeace i Kongo med Esperanza for \u00e5 kjempe for regnskogen. Vi samler folk fra hele verden for \u00e5 fortelle om hva som er ferd med \u00e5 skje. Dessuten sier vi h\u00f8yt i fra n\u00e5r vi avdekker tvilsomme forretninger og b\u00e5nd mellom selskaper og politikere. Det er en rolle som f\u00e5 andre organisasjoner klarer, men fordi vi er st\u00f8ttet av medlemmer og ikke stater eller selskaper t\u00f8r vi \u00e5 ta sjanser og gj\u00f8re det som er n\u00f8dvendig.<\/p>\n\n

\u00c5 redde regnskogen er en enorm oppgave, men det er ogs\u00e5 ubeskrivelig viktig. Skal vi fortsette \u00e5 ha bonobo-aper, skogelefanter, sjimpanser og et levelig klima p\u00e5 kloden v\u00e5r m\u00e5 vi ha en sunn regnskog. Derfor kjente jeg p\u00e5 alvoret n\u00e5r jeg kikket utover den mektige kongofloden som rant forbi skipet. Men engasjementet i lokalbefolkningen og kampviljen til mine kollegaer i Greenpeace fylte meg med glede og h\u00e5p. Med god hjelp kan vi redde regnskogen. Det er jeg overbevist om. S\u00e5 hjertelig takk for dere st\u00f8tte!  Den betyr enormt mye for oss og for regnskogen.   <\/p>\n\n

Beste hilsener, <\/p>\n\n

Esben<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Greenpeace-skipet Esperanza har seilt opp Kongofloden for \u00e5 fortelle verden om et nytt funn: den enorme torvmyra som ligger under Kongos regnskog.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":1080,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[60],"tags":[37,80,88,30],"p4-page-type":[47],"class_list":["post-749","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-skog-og-landbruk","tag-skogbruk","tag-kongo","tag-regnskog","tag-klimaeffekter","p4-page-type-historier"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/749","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=749"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/749\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57417,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/749\/revisions\/57417"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1080"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=749"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=749"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=749"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=749"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}