{"id":7869,"date":"2020-11-04T18:53:27","date_gmt":"2020-11-04T17:53:27","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=7869"},"modified":"2023-08-10T13:17:17","modified_gmt":"2023-08-10T12:17:17","slug":"klimasoksmalet-i-hoyesterett-dag-for-dag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/klimaendringer\/klimasoksmalet-i-hoyesterett-dag-for-dag\/","title":{"rendered":"Klimas\u00f8ksm\u00e5let i H\u00f8yesterett: oppsummert dag for dag"},"content":{"rendered":"\n<iframe loading=\"lazy\" src=\"https:\/\/www.facebook.com\/plugins\/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fklimasoksmal%2Fvideos%2F2863764547242246%2F&#038;show_text=0&#038;width=560\" width=\"560\" height=\"315\" style=\"border:none;overflow:hidden\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" allowfullscreen=\"true\" allow=\"autoplay; clipboard-write; encrypted-media; picture-in-picture; web-share\" allowFullScreen=\"true\"><\/iframe>\n\n<p><strong>Onsdag 4. november startet den historiske klimarettssaken i H\u00f8yesterett. Vi oppsummerer rettssaken dag for dag. <\/strong><\/p>\n\n<p>Se oppsummeringen av siste dag i retten, og avsluttende tanker om denne rettsrunden, i videoen over.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Dag 1 i H\u00f8yesterett (onsdag 4. november)<\/h2>\n\n<p>Etter en kort runde med tekniske utfordringer startet H\u00f8yesteretts behandling av klimas\u00f8ksm\u00e5let. Milj\u00f8organisasjonenes advokater satt i ett rom, regjeringsadvokaten i et annet, og pressefolk og representantene for milj\u00f8organisasjonene i et tredje. Dommerne var med p\u00e5 video fra hvert sitt kontor. Milj\u00f8organisasjonene ved advokat Cathrine Hambro var f\u00f8rst ute.&nbsp;<\/p>\n\n<p>Hambro startet prosedyren med \u00e5 minne om at det ikke har v\u00e6rt s\u00e5 mye CO2 i lufta p\u00e5 en million \u00e5r. Hun fortsatte med \u00e5 p\u00e5peke at dommen fra lagmannsretten gjenga klimavitenskapen riktig, men ikke virker \u00e5 forst\u00e5 den vanvittige risikoen klimaendringene inneb\u00e6rer. \u00abRetten skal ikke ta stilling til hvor naturens t\u00e5legrenser g\u00e5r \u2013 det er etablert\u00bb, sa Hambro. Oljetildelingene i 23. konsesjonsrunde, som milj\u00f8organisasjonene har tatt til retten, var den f\u00f8rste tildelingen av oljelisenser siden Norge ratifiserte Parisavtalen, avtalen som forplikter oss til \u00e5 holde global oppvarming godt under to grader.<\/p>\n\n<iframe loading=\"lazy\" src=\"https:\/\/www.facebook.com\/plugins\/video.php?height=314&amp;href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fgreenpeacenorge%2Fvideos%2F388963635557619%2F&amp;show_text=false&amp;width=560\" width=\"560\" height=\"314\" style=\"border:none;overflow:hidden\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" allowtransparency=\"true\" allow=\"encrypted-media\" allowfullscreen=\"true\"><\/iframe>\n\n<p><em>Se oppsummering av rettens f\u00f8rste dag i videoen, eller<a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/klimasoksmal\/videos\/765898834139238\/\"> <\/a>se hele livesendingen fra H\u00f8yesterett onsdag <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/klimasoksmal\/videos\/765898834139238\/\">her<\/a>.<\/em> <a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.facebook.com\/klimasoksmal\/live_videos\/?ref=page_internal\" target=\"_blank\"><em><a rel=\"noreferrer noopener\" href=\"https:\/\/www.facebook.com\/klimasoksmal\/live_videos\/?ref=page_internal\" target=\"_blank\">Her finner du alle livesendinger og oppsummeringer samlet.<\/a><\/em><\/a><\/p>\n\n<p>Milj\u00f8paragrafen \u00a7 112 i Grunnloven gir rettigheter til n\u00e5v\u00e6rende, men ogs\u00e5 fremtidige generasjoner. Klimaendringene som f\u00f8lger av valgene vi tar i dag vil ha st\u00f8rst konsekvenser&nbsp; nettopp for de som har minst makt over beslutningsprosessene. Det er dagens unge og fremtidige generasjoner som m\u00e5 betale den h\u00f8yeste prisen. Det tilsier s\u00e5kalt \u00absterk pr\u00f8vingsintensitet\u00bb, alts\u00e5 at domstolen m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8ye med \u00e5 kontrollere at loven blir fulgt.<\/p>\n\n<p>Advokat Hambro argumenterte for at \u00a7 112 i Grunnloven inneb\u00e6rer en absolutt grense for hvilke milj\u00f8skader som kan tillates. Hun argumenterte ogs\u00e5 for at den inneb\u00e6rer en plikt for staten til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak som begrenser skader p\u00e5 milj\u00f8, og en plikt til \u00e5 avst\u00e5 fra tiltak som skader milj\u00f8et. Det finnes en grense \u2013 og for klimaets del er den grensen 2-gradersm\u00e5let. Nasjonalt m\u00e5 vi vurdere hvor mye av det globale karbonbudsjettet Norge kan bruke. Da regjeringen delte ut oljelisenser i 23. konsesjonsrunde, vurderte de aldri den oppvarmende effekten av utslippene fra norskprodusert olje og gass som brennes i utlandet. Forholdet til \u00a7 112 er ikke vurdert i tildelingen av 23. konsesjonsrunde.<\/p>\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large  caption-style-medium caption-alignment-center\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"668\" src=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/11\/f58d10cf-68a1831-1024x668.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-7876\" srcset=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/11\/f58d10cf-68a1831-1024x668.jpg 1024w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/11\/f58d10cf-68a1831-300x196.jpg 300w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/11\/f58d10cf-68a1831-768x501.jpg 768w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/11\/f58d10cf-68a1831-1536x1002.jpg 1536w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/11\/f58d10cf-68a1831-2048x1335.jpg 2048w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/11\/f58d10cf-68a1831-510x333.jpg 510w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n<p>Etter lunsj gikk Hambro gjennom forarbeidene, alts\u00e5 hvordan loven ble til. Hun viste til at \u00abMenneskerettighetsutvalget\u00bb \u2013 utvalget som la frem forslaget til revidering av Grunnloven i 2014, og blant annet foreslo en styrket milj\u00f8paragraf \u2013 fikk mandat fra Stortinget om \u00e5 styrke menneskerettighetenes plass i Grunnloven. Utvalget var bredt sammensatt, og den eneste som var uenig var FrP-representant Carl I. Hagen. Han \u00f8nsket ikke \u00a7 112 i Grunnloven. Utvalget var helt klare p\u00e5 at milj\u00f8paragrafen var en rettighetsbestemmelse. Det har aldri v\u00e6rt noen tvil om at milj\u00f8paragrafen er en rettighetsbestemmelse, f\u00f8r regjeringsadvokaten konstruerte den tvilen da milj\u00f8organisasjonene gikk til klimas\u00f8ksm\u00e5l.<\/p>\n\n<p>Til slutt tok Hambro oss gjennom det hun kaller \u201cmarginalitetsproblemet\u201d, alts\u00e5 at ethvert utslipp i seg selv ikke er stort nok til \u00e5 endre klimaet, men at alle utslippene til sammen skaper en klimakrise. En tiln\u00e6rming hvor ett utslipp i seg selv m\u00e5 v\u00e6re stort nok til \u00e5 \u00f8delegge klimaet, vil ikke v\u00e6re effektiv i klimasammenheng. En slik tiln\u00e6rming ble ogs\u00e5 avvist av nederlandsk H\u00f8yesterett i Urgenda-dommen.&nbsp;&nbsp;<\/p>\n\n<p>Da var f\u00f8rste dag omme.<\/p>\n\n<p><strong>LES OGS\u00c5:&nbsp;<\/strong><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/7491\/klimasoksmalet-dette-ma-du-vite\/\">7 ting du m\u00e5 vite om klimas\u00f8ksm\u00e5let<\/a><\/p>\n\n<p><strong>LES OGS\u00c5:&nbsp;<\/strong><a href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/nyheter\/7771\/slik-folger-du-klimasoksmalet-i-hoyesterett\/\">Slik f\u00f8lger du klimas\u00f8ksm\u00e5let i H\u00f8yesterett<\/a><\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Dag 2 i H\u00f8yesterett (torsdag 5. november)<\/h2>\n\n<iframe loading=\"lazy\" src=\"https:\/\/www.facebook.com\/plugins\/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fklimasoksmal%2Fvideos%2F2894784524078758%2F&amp;show_text=0&amp;width=560\" width=\"560\" height=\"315\" style=\"border:none;overflow:hidden\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" allowtransparency=\"true\" allowfullscreen=\"true\"><\/iframe>\n\n<p>Med et nikk til den smeltende isskulpturen utenfor H\u00f8yesterett og temperaturer p\u00e5 14 grader i november, fortsatte advokat Cathrine Hambro prosedyren p\u00e5 vegne av milj\u00f8organisasjonene ved \u00e5 beskrive det som \u201csm\u00e5tt absurd\u201d \u00e5 ha en grunnlovsparagraf som skal beskytte etterslekten, men som staten ikke anser som en reell rettighetsbestemmelse.<\/p>\n\n<p>Hambro begynte dagen med \u00e5 forklare betydningen av Norges internasjonale klimaforpliktelser, s\u00e6rlig Parisavtalen. Forarbeider for Grunnlovens milj\u00f8paragraf, som begynte som \u00a7 110b i 1992 f\u00f8r den ble oppdatert som \u00a7 112 i 2014, lente seg p\u00e5 Brundtland-rapporten, og milj\u00f8organisasjonene mener et internasjonalt perspektiv forblir relevant. Parisavtalen gir alle land felles, men differensiert, ansvar for \u00e5 l\u00f8se klimakrisa med h\u00f8yest mulig ambisjonsniv\u00e5. Det er ikke mulig \u00e5 beskytte \u00abnaturens produksjonsevne\u00bb, som det heter i \u00a7 112, uten \u00e5 sikre et levelig klima globalt. Alt dette tilsier at Norge, et rikt land med historisk store utslipp, m\u00e5 kutte mer enn gjennomsnittet globalt.0<\/p>\n\n<p>Hambro forklarte hvorfor domstolene b\u00f8r pr\u00f8ve vedtakene i 23. konsesjonsrunde intenst for \u00e5 sikre rettighetene i \u00a7 112. Hun konkluderte at landets \u00f8verste dommere i praksis har \u00e9n mulighet til \u00e5 p\u00e5virke retningen for petroleumspolitikk under klimakrisa. Det m\u00e5 v\u00e6re slik at politikken utformes innenfor denne grensen, argumenterte hun; hvis ikke, er petroleumspolitikken fredet.<\/p>\n\n<p>Flere av temaene som ble nevnt i rettssakens f\u00f8rste to dager ble tatt videre av advokat Emanuel Feinberg. Han beskrev tre typer milj\u00f8skader \u2013 nasjonale utslipp, globale utslipp og lokal milj\u00f8skade \u2013 som m\u00e5 vurderes helhetlig av H\u00f8yesterett. Han understreket at klimakrisa allerede har store konsekvenser for Norge og at globale effekter naturligvis vil p\u00e5virke et lite, \u00e5pent land som Norge.&nbsp;<\/p>\n\n<p>Basert p\u00e5 forskning og byrdefordelingsprinsippene i Parisavtalen, argumenterer milj\u00f8organisasjonene at Norges rettferdige andel av verdens klimadugnad er minst 60 prosent utslippskutt innen 2030 p\u00e5 vei mot netto nullutslipp i 2050. Men oljen fra tillatelsene tildelt i Barentshavet s\u00f8r\u00f8st gjennom 23. konsesjonsrunde vil f\u00f8rst komme p\u00e5 markedet etter 2030. Siden Norges petroleumspolitikk er \u00e5 opprettholde et h\u00f8yt utvinningsniv\u00e5, og oljesektorens utslipp utgj\u00f8r cirka 15 millioner tonn CO2-utslipp \u00e5rlig, vil produksjonsutslipp fra olje og gass snart fylle opp hele utslippsbudsjettet i landet.&nbsp;<\/p>\n\n<p>Men Feinberg forklarte at forbrenningsutslipp i utlandet fra eksportert olje og gass er enda st\u00f8rre. Kun Qatar og Kuwait har h\u00f8yere forbrenningsutslipp per person enn Norge. Mens det er vanskelig \u00e5 si hvor stor nettoeffekt redusert norsk gassproduksjon vil ha (siden gass kan erstatte b\u00e5de kull og fornybart), utgj\u00f8r cirka en tredjedel av norsk oljeeksport et rent tillegg til globale utslipp. Dette tilsier 60-200 millioner tonn CO2 totalt fra Barentshavet s\u00f8r\u00f8st fra 2030 og fremover, noe som er s\u00e5 graverende at det strider mot \u00a7 112. Tidligere beskrev advokat Hambro statens argumentasjon om at forbrenningsutslipp ikke er relevant som en stor ansvarsfraskrivelse og som naturvitenskapelig helt irrelevant, siden norske borgere eksponeres like mye for risiko uavhengig av hvor utslipp skjer.<\/p>\n\n<p>I tillegg kommer lokale milj\u00f8risikoer, forklarte Feinberg, siden tillatelsene er gitt i et rikt havomr\u00e5de med unik \u00f8kologi og verneverdig natur. B\u00e5de Milj\u00f8direktoratet og Polarinstituttet frar\u00e5det noen av tillatelsene som ble gitt i 23. konsesjonsrunde.<\/p>\n\n<p>Til slutt kom Feinberg inn p\u00e5 l\u00f8nnsomheten fra oljeboring i Barentshavet s\u00f8r\u00f8st. En beregning gjort i 2013, avdekket i forkant av sakens ankomst i H\u00f8yesterett, viser at l\u00f8nnsomheten var sv\u00e6rt tvilsom i 2013, og at tillatelsene kan ha marginal eller negativ n\u00e5verdi. Dette vil utdypes fredag.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Dag 3 i H\u00f8yesterett (fredag 6. november)<\/h2>\n\n<iframe loading=\"lazy\" src=\"https:\/\/www.facebook.com\/plugins\/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fklimasoksmal%2Fvideos%2F647491765892408%2F&amp;show_text=0&amp;width=560\" width=\"560\" height=\"315\" style=\"border:none;overflow:hidden\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" allowtransparency=\"true\" allowfullscreen=\"true\"><\/iframe>\n\n<p>Advokat Emanuel Feinberg startet dagen med \u00e5 vise til at petroleumsselskaper gjennom konsesjonsrundene f\u00e5r enerett p\u00e5 b\u00e5de leting og utvinning av petroleum, og etter hvert \u201cberettiget forventning\u201d om inntekter. Ved \u00e5 g\u00e5 gjennom flere fagartikler viste han at det politiske handlingsrommet til \u00e5 innskrenke petroleumsutvinning blir mindre jo lenger ut i prosessen man kommer. Man kan gj\u00f8re sm\u00e5 endringer som \u00e5 ta litt mer hensyn til lokal natur eller elektrifisere feltet, men man har ingen mulighet til \u00e5 av klimahensyn si nei til selve utvinningen. Feinberg gikk inn p\u00e5 dette for \u00e5 begrunne hvorfor det er vedtaket om 23. konsesjonsrunde som angripes fra milj\u00f8organisasjonene. Vedtak om \u00e5 tildele\/ikke tildele utvinningstillatelser er den eneste praktiske m\u00e5ten \u00e5 bestemme om det skal utvinnes eller ikke.&nbsp;<\/p>\n\n<p>Videre gikk Feinberg gjennom om norsk klimapolitikk har v\u00e6rt og er god nok til \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 de skadevirkningene som utslipp fra petroleumsvirksomheten vil f\u00f8re til. Her viste han til at Norge i lang tid har hatt m\u00e5l om \u00e5 redusere utslippene sine, men at sv\u00e6rt lite har blitt gjort. Kvotekj\u00f8p er ikke nok. Han konkluderte med at 23. konsesjonsrunde har s\u00e5 store skadevirkninger for milj\u00f8et at det strider med Grunnloven \u00a7 112. Dette gjennom bidraget til nasjonale klimagassutslipp, globale klimagassutslipp og lokal milj\u00f8skaderisiko ved mulige akuttutslipp.<\/p>\n\n<p>Resten av dagen omhandlet at oljetillatelsene er ugyldige p\u00e5 grunn av saksbehandlingsfeil. Feinberg viste til at man etter petroleumsloven skal vurdere fordeler og ulemper ved petroleumsvirksomhet f\u00f8r man \u00e5pner et omr\u00e5de, deriblant l\u00f8nnsomhet. Han viste til forarbeider til endringer i petroleumsloven som viste at selv om man ikke har satt i gang leteboring, skal man alts\u00e5 vurdere l\u00f8nnsomhet ved driftfasen p\u00e5 \u00e5pningstidspunktet. Feinberg viste ogs\u00e5 til at Stortingets energi- og milj\u00f8komite la vekt p\u00e5 potensielle inntekter og ringvirkninger da de gikk inn for \u00e5pning av Barentshavet s\u00f8r\u00f8st.<\/p>\n\n<p>Her har det kommet nye, sjokkerende bevis i saken. I 2013 viste \u00e5pningsmeldingen for Barentshavet s\u00f8r\u00f8st et stort potensiale p\u00e5 statlige inntekter mellom 280 og 50 milliarder.&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/norge\/klimasoksmalet_-_-oljeutvinning-i-barentshavet-kan-vaere-direkte-ulonnsomt-1.13779518\">Saks\u00f8kerne har tidligere vist at det er store feil i dette regnestykket<\/a>. Som det har kommet fram i h\u00f8st har staten ogs\u00e5 hatt mer presise utregninger, som viste betydelig \u00f8konomisk risiko (<a href=\"https:\/\/www.xn--klimasksml-95a8t.no\/2020\/10\/27\/grove-okonomiske-feil-og-hemmelighold-i-forbindelse-med-apning-av-barentshavet-sorost\/\">mer om dette her<\/a>). Disse ble hemmeligholdt.&nbsp;<\/p>\n\n<p>Feinberg gikk gjennom hele hendelsesforl\u00f8pet for denne skandalen, og viste til skriftlige forklaringer fra og&nbsp;<a href=\"https:\/\/twitter.com\/Naturvern\/status\/1324681130403078144\">interne e-poster<\/a>&nbsp;i og mellom Oljedirektoratet og Olje- og energidepartementet. De viste at departementet gikk mot \u00f8nsker fra fag\u00f8konomer i direktoratet og deres grundigere l\u00f8nnsomhetsvurderinger. Disse vurderingene viste langt mer tvil om l\u00f8nnsomheten enn det politikerne og offentligheten fikk presentert. Feinberg konkluderte med at det er blitt gjort feil i denne prosessen, inkludert at det ikke ble gjort noen vurdering av forbrenningsutslippet fra salg av olje og gass til utlandet, som kan ha innvirket p\u00e5 vedtaket om \u00e5 begynne med oljeleting, og dermed at vedtaket er ugyldig.&nbsp;<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Dag 4 (mandag 9. november)<\/h2>\n\n<iframe loading=\"lazy\" src=\"https:\/\/www.facebook.com\/plugins\/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fklimasoksmal%2Fvideos%2F503469883947329%2F&amp;show_text=0&amp;width=560\" width=\"560\" height=\"315\" style=\"border:none;overflow:hidden\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" allowtransparency=\"true\" allowfullscreen=\"true\"><\/iframe>\n\n<p>Advokat Emanuel Feinberg startet fjerde dag med \u00e5 argumentere for at dersom H\u00f8yesterett finner at milj\u00f8paragrafen ikke gir en rett til et levelig milj\u00f8 som kan pr\u00f8ves i retten, s\u00e5 kan en slik rett utledes av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), artikkel 2 (rett til liv) og 8 (rett til privatliv, som har blitt brukt for \u00e5 reise flere milj\u00f8saker i Strasbourg). Staten mener at milj\u00f8organisasjonene ikke kan anf\u00f8re brudd p\u00e5 EMK, fordi det bare er enkeltpersoner, ikke organisasjoner, som kan gj\u00f8re dette. Feinberg p\u00e5pekte derimot at organisasjoner kan f\u00f8re saker p\u00e5 vegne av enkeltpersoner og at dette er etablert rettspraksis. Han minnet om at EMK skal sikre kollektiv beskyttelse av rettigheter, ikke bare at individer kan klage til domstolen i Strasbourg, og at dette er s\u00e6rlig viktig i klima- og milj\u00f8saker.<\/p>\n\n<p>Sekund\u00e6rt argumenterte Feinberg for at organisasjonenes medlemmer kan anf\u00f8re brudd p\u00e5 EMK p\u00e5 vegne av medlemmene i organisasjonene, ettersom disse har rettigheter under EMK, og viste s\u00e6rlig til de unge medlemmene i Natur og Ungdom. Feinberg leste opp deler av partsforklaringen til Gaute Eiterjord, som var leder i NU da klimas\u00f8ksm\u00e5let var til behandling i lagmannsretten. Eiterjord forklarte hvordan frykt for klimaendringene opptar ungdomsorganisasjonen, at medlemmer som bor p\u00e5 bondeg\u00e5rd har m\u00e5tte slakte dyr som f\u00f8lge av t\u00f8rke, og om medlemmer som har opplevd skred p\u00e5 Svalbard.<\/p>\n\n<p>Videre gikk advokat Cathrine Hambro gjennom milj\u00f8organisasjonenes tolkning av EMK. Hun viste til at klimakrisen n\u00e6rmer seg uopprettelige vippepunkter, terskler som vil endre jordas klima, og som utgj\u00f8r en alvorlig risiko for menneskerettighetene. Risikoen er, som EMK krever, umiddelbar, selv om utslippene ikke f\u00f8rer til klimaskader med \u00e9n gang. \u2013 En tidsinnstilt bombe er jo en bombe. Klimarisiko oppst\u00e5r ved utslipp, selv om skaden ikke er umiddelbar, sa advokat Hambro. Til slutt nedla Hambro milj\u00f8organisasjonenes p\u00e5stand i saken, som den siste delen av milj\u00f8organisasjonenes hovedinnlegg, som alts\u00e5 er at oljelisensene i 23. konsesjonsrunde er ugyldige.<\/p>\n\n<p>Etter en kort pause var det regjeringsadvokat Fredrik Sejersteds tur, som representerer staten. Sejersted anklaget milj\u00f8organisasjonene for \u00e5 egentlig mene at all norsk oljeeksport er i strid med EMK, ikke bare de som er saks\u00f8kt i denne saken. Han advarte mot konsekvensene av en seier for milj\u00f8organisasjonene: \u2013 Om dette vedtaket om tildeling av oljelisenser blir kjent ugyldig, vil ogs\u00e5 en lang rekke andre vedtak v\u00e6re ugyldige, sa han. Han hevdet ogs\u00e5 at det enn\u00e5 ikke hadde blitt p\u00e5vist noen milj\u00f8skader fra lisensene i 23. konsesjonsrunde og at det ikke er noen s\u00e6rlig risikoer knyttet til oljeboring i Barentshavet s\u00f8r\u00f8st utover de som gjelder andre steder p\u00e5 norsk sokkel. Konsekvenser for klimagassutslipp vil vurderes f\u00f8rst n\u00e5r det blir gjort drivverdige funn, sa han.<\/p>\n\n<p>Regjeringsadvokaten advarte mot \u00e5 \u00abrettsliggj\u00f8re\u00bb milj\u00f8debatten i Norge, som han karakteriserte som sv\u00e6rt demokratisk levende. Videre argumenterte han for at utslippene fra norskprodusert olje og gass ikke er Norges rettslige ansvar n\u00e5r det eksporteres og brennes i utlandet. Ett av de viktigste argumentene her er at internasjonale klimaavtaler som Parisavtalen er bygget p\u00e5 \u00e5 beregne innenlands utslipp.<\/p>\n\n<p>Staten brukte brorparten av tiden fjerde dag p\u00e5 \u00e5 argumentere for at milj\u00f8paragrafen i Grunnloven ikke inneb\u00e6rer en materiell rettighet, og viste blant annet til forarbeidene. Riktignok understreket Sejersted at partene er enige i at milj\u00f8paragrafen inneb\u00e6rer et viktig prinsipp, og at den har visse virkninger. Men staten holder fast ved at milj\u00f8paragrafen bare inneholder et grunnprinsipp, og ingen grense for hvilke milj\u00f8skader staten ikke kan tillate.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Dag 5 (tirsdag 10. november)<\/h2>\n\n<iframe loading=\"lazy\" src=\"https:\/\/www.facebook.com\/plugins\/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fklimasoksmal%2Fvideos%2F747977522457805%2F&#038;show_text=0&#038;width=560\" width=\"560\" height=\"315\" style=\"border:none;overflow:hidden\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" allowfullscreen=\"true\" allow=\"autoplay; clipboard-write; encrypted-media; picture-in-picture; web-share\" allowFullScreen=\"true\"><\/iframe>\n\n<p>Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted brukte dagen til \u00e5 argumentere for hvorfor Grunnlovens milj\u00f8paragraf \u00a7 112 ikke er en reell (\u201cmateriell\u201d) rettighet som kan h\u00e5ndheves for domstolene &#8211; og hvorfor den ikke kan brukes for \u00e5 kjenne vedtaket om oljeboring i Barentshavet ugyldig selv om H\u00f8yesterett blir enig med milj\u00f8organisasjonene, tingretten og lagmannsretten om at \u00a7 112 faktisk er en materiell rettighet. Dette f\u00f8rte til den hittil mest hyppige utsp\u00f8rringen fra dommerne.<\/p>\n\n<p>Regjeringsadvokaten gikk inn i detaljene knyttet til forarbeider for Grunnlovens milj\u00f8paragraf &#8211; b\u00e5de da den f\u00f8rst ble vedtatt som \u00a7 110b i 1992 og da den ble oppdatert og gitt et nytt nummer i 2014. Staten argumenterte for at milj\u00f8paragrafen aldri var ment som noe borgerne kunne ta inn i rettssalen, men mer et prinsipp som styrer politikken og samfunnsutviklingen. Dette f\u00f8rte til en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l fra dommerne. Justitiarius Toril Marie \u00d8ie spurte hvorfor staten mener stortingspolitikere i 2014 ikke ville skape eller videref\u00f8re en materiell rettighet, n\u00e5r det st\u00e5r tydelig i forarbeidene at den \u201cskal leses som en rettslig forpliktelse\u201d. &laquo;Hvis man hadde sett for seg at milj\u00f8paragrafen 112 ville kunne blitt brukt mot oljevirksomhet, mot ulvefelling, mot vindkraft eller veiutbygginger ville det v\u00e6rt mye mer debatt p\u00e5 Stortinget&raquo;, sa Sejersted. Regjeringsadvokaten argumenterte for at H\u00f8yesterett ikke skal skape en rettighet ut av \u201cintet\u201d, slik lagmannsretten gjorde, noe Sejersted stemplet som \u201chokus-pokus-\u00f8yeblikket\u201d. Dette er interessant, siden \u201cenhver har rett til\u201d, som det heter i \u00a7 112, er vanskelig \u00e5 tolke som \u201cintet\u201d. Sejersted gikk s\u00e5 langt som \u00e5 lure p\u00e5 om Stortinget egentlig forsto hva de vedtok, og stemplet mesteparten av juridisk teori om milj\u00f8paragrafen siden 2014 som rettspolitisk i karakter, og med et klart m\u00e5l om \u00e5 utvide innholdet i \u00a7 112 til \u00e5 omfatte flere temaer, inkludert klima.<\/p>\n\n<p>Etter \u00e5 ha gjennomg\u00e5tt andre lands grunnlovfestede milj\u00f8bestemmelser, konkluderte Regjeringsadvokaten med at \u00a7 112 ikke bare utgj\u00f8r et prinsipp, men at \u00e5 utvide milj\u00f8paragrafen til \u00e5 v\u00e6re en materiell rettighet ikke tilf\u00f8rer milj\u00f8 og klima noe. Det eneste som rettslig er nedfelt er, if\u00f8lge Sejersted, en tiltaksplikt for staten i paragrafens tredje ledd, men dette er ogs\u00e5 begrenset til \u201cpositive\u201d tiltak (plikt til \u00e5 gj\u00f8re noe), ikke \u201cnegative\u201d (plikt til \u00e5 avst\u00e5). Argumentet tilsier at staten ikke er forpliktet til \u00e5 unng\u00e5 handlinger som strider mot \u00a7 112, noe flere kritikere har beskrevet som ulogisk. Men det er ogs\u00e5 mulig det heller ikke er konsekvent. Som dommer Ringnes minnet Regjeringsadvokaten p\u00e5 i et sp\u00f8rsm\u00e5l, sa Sejersted tidligere at det faktisk var mulig \u00e5 tenke seg at et s\u00f8ksm\u00e5l kunne reises med basis i \u00a7 112s tiltaksplikt mot et vedtak som var ekstremt milj\u00f8fiendtlig. I tillegg har staten fremhevet forbud mot blant annet oljefyring som bevis for en effektiv klimapolitikk. Regjeringsadvokaten brukte lite tid p\u00e5 \u00e5 definere skillet mellom \u201cpositive\u201d og \u201cnegative\u201d tiltak, utover \u00e5 avvise plikten til \u00e5 avst\u00e5 eller forby.<\/p>\n\n<p>P\u00e5 slutten av dagen gikk Sejersted inn p\u00e5 flere subsidi\u00e6re argumenter staten anf\u00f8rer i tilfelle H\u00f8yesterett blir enig med milj\u00f8organisasjonene, tingretten og lagmannsretten om at \u00a7 112 utgj\u00f8r en reell, h\u00e5ndhevbar rettighet. Blant annet argumenterte Regjeringsadvokaten for at domstolene ikke kan pr\u00f8ve milj\u00f8- og klimatiltakene Stortinget velger, og at selv om det er brudd p\u00e5 statens tiltaksplikt, er det ikke gitt at vedtaket er ugyldig, siden det er mulig \u00e5 reparere brudd. Staten mener at hvis H\u00f8yesterett skal tolke Grunnloven \u00a7 112 som en materiell rettighet, m\u00e5 innholdet &laquo;konstrueres&raquo; gjennom en lang rekke, sv\u00e6rt vanskelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Staten er s\u00e6rlig kritisk til at det utvides til \u00e5 omfatte klima, som anses som mer komplisert enn \u201ctradisjonelle milj\u00f8skader\u201d, eller forbrenningsutslipp fra eksport av norsk olje og gass.&nbsp;<\/p>\n\n<p>P\u00e5 reelle hensyn, argumenterte Regjeringsadvokaten for at deltagelse i EUs kvotesystem avveier for utvidelse av Norges petroleumsvirksomhet og at det er uklart om ensidig nedtrapping av norsk olje og gass vil ha noe betydning for globale utslipp. \u2013 De aller fleste enkeltvedtak eller handlinger som inneb\u00e6rer utslipp har i seg selv liten eller ingen m\u00e5lbar betydning p\u00e5 det globale klimaet, sa han.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Dag 6 (onsdag 11. november)<\/h2>\n\n<iframe loading=\"lazy\" src=\"https:\/\/www.facebook.com\/plugins\/video.php?href=https%3A%2F%2Fwww.facebook.com%2Fklimasoksmal%2Fvideos%2F1314071562280831%2F&#038;show_text=0&#038;width=560\" width=\"560\" height=\"315\" style=\"border:none;overflow:hidden\" scrolling=\"no\" frameborder=\"0\" allowfullscreen=\"true\" allow=\"autoplay; clipboard-write; encrypted-media; picture-in-picture; web-share\" allowFullScreen=\"true\"><\/iframe>\n\n<p><strong>Er klimas\u00f8ksm\u00e5let en menneskerettighetssak?<\/strong> Regjeringsadvokat Sejersted fortsatte sitt forsvar for staten. I Klimas\u00f8ksm\u00e5let har Norges institusjon for menneskerettigheter sendt inn et st\u00f8tteskriv som mener klima kan tolkes som del av menneskerettighetene, slik milj\u00f8organisasjonene mener (NIM). Sejersted forklarte hvorfor staten mener oljevirksomhet i Barentshavet ikke inneb\u00e6rer et brudd p\u00e5 menneskerettighetene (EMK artikkel 2 og 8), det vil si retten til liv og retten til respekt for privatliv og familieliv.<\/p>\n\n<p>Han mente disse artiklene ikke passer \u00e5 bruke i klimasaker. Man kan ikke koble materielle skader til klima, kun tradisjonelle milj\u00f8skader og forurensning, som for eksempel et konkret giftutslipp i et begrenset omr\u00e5de som p\u00e5f\u00f8rer helseskade for enkeltpersoner. Sejersted mente konsekvensene av klimautslipp er annerledes. De er p\u00e5 samfunnsniv\u00e5 og ikke p\u00e5 enkeltindivider. \u00c5 tolke disse i lys av klima ville i s\u00e5 fall v\u00e6rt en \u00abradikalt nyskapende tolkning\u00bb, sa han.<\/p>\n\n<p>For det andre argumenterte Sejersted med at artikkel 2 og 8 handler om individuelle og ikke kollektive rettigheter og derfor ikke kan brukes i denne saken, ettersom det er milj\u00f8organisasjoner og ikke enkeltpersoner eller enkeltmedlemmer som f\u00f8rer saken.<\/p>\n\n<p>For det tredje mente Sejersted at Norge ikke har et folkerettslig ansvar for hvordan oljen som eksporteres blir brukt. Han gjentok at det er landet hvor utslippene forbrennes som har ansvaret for disse utslippene. Her var lagmannsretten uenig med staten, og mente at Norge har ansvar for eksporterte utslipp. Sejersted mente at klimas\u00f8ksm\u00e5let er et angrep p\u00e5 Norges st\u00f8rste eksportindustri og at dersom oljeeksport er brudd med menneskerettighetene, er dette et vedvarende brudd allerede i dag.<\/p>\n\n<p><strong>Om saksbehandlingen og gyldigheten av vedtakene<\/strong>: Resten av dagen tok regjeringsadvokat Anders Wilhelmsen over. Han gikk gjennom den norske oljeforvaltningen for \u00e5 vise at staten mener alle saksbehandlingskrav er tilfredsstilt i denne saken, og at omfattende arbeid (med masse utredninger og rapporter) gj\u00f8r at oljetillatelsene er gyldige. At milj\u00f8organisasjonene har p\u00e5pekt en rekke feil og svakheter ved dette omfattende arbeidet, mente han var mindre viktig.<\/p>\n\n<p>Helt p\u00e5 tampen av dagen kom han til de \u00f8konomiske beregningene og avsl\u00f8ringen om at Olje- og energidepartementet har holdt tilbake et notat fra Oljedirektoratet som viser at en \u00e5pning av Barentshavet s\u00f8r\u00f8st kan g\u00e5 i minus.<\/p>\n\n<p>For det f\u00f8rste mente staten at l\u00f8nnsomhetsberegningene som ble fremlagt for Stortinget kun m\u00e5 anses som gjetninger p\u00e5 et tidlig stadium. Det er f\u00f8rst n\u00e5r man har \u00e5pnet et omr\u00e5de, bedrevet leteaktivitet og gjort eventuelle drivverdige funn at man kan vite om det vil l\u00f8nne seg med oljevirksomhet. Det er med andre ord uansett snakk om sv\u00e6rt usikre estimater og det mente staten at ogs\u00e5 Stortinget har v\u00e6rt innforst\u00e5tt med.<\/p>\n\n<p>I tillegg hevdet Wilhelmsen at det verken er et problem eller en feil at inntektene og utgiftene som ble presentert for Stortinget ikke var beregnet i n\u00e5verdi. Han mente de presenterte beregningene var et resultat av faglige vurderinger og skj\u00f8nn fra departementet. \u00abDet er departementet som bestemmer og avgj\u00f8r beslutningsgrunnlaget og hvor omfattende l\u00f8nnsomhetsberegninger man skal gj\u00f8re. At noen ansatte i Oljedirektoratet ville \u00f8nsket \u00e5 ha med mer omfattende beregninger betyr ikke at det er gjort en feil\u00bb, sa Wilhelmsen. Han stilte ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lstegn til hvorfor departementet skulle ha et behov for \u00e5 fremstille \u00e5pningen av Barentshavet som mer l\u00f8nnsom enn det egentlig er og hva motivet for dette skulle v\u00e6re. Og det er vel i grunn det samme sp\u00f8rsm\u00e5let som milj\u00f8organisasjonene ogs\u00e5 sitter med p\u00e5 slutten av nest siste dag av klimas\u00f8ksm\u00e5let.<\/p>\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Torsdag 12. november (siste dag i retten)<\/h2>\n\n<p><strong>Klimas\u00f8ksm\u00e5let har n\u00e5dd sitt endepunkt i det norske rettssystemet. Den siste dagen i H\u00f8yesterett ble avsluttet med replikk og duplikk mellom advokatene, der milj\u00f8organisasjonenes advokat, Cathrine Hambro, ba dommerne om \u00e5 avsi en dom deres barnebarn kunne v\u00e6re stolte av.<\/strong><\/p>\n\n<p>Dagen begynte med de resterende delene av statens hovedinnlegg. Regjeringsadvokat Wilhelmsen argumenterte for at det var et faglig bevisst valg av Olje- og energidepartementet at det ikke ble gjort en mer omfattende l\u00f8nnsomhetsanalyse. Milj\u00f8organisasjonene har avsl\u00f8rt at en slik analyse faktisk ble gjort, men ble holdt tilbake i syv \u00e5r. Uansett mener staten at en eventuell feil ikke kan ha virket inn p\u00e5 beslutningen om \u00e5 \u00e5pne Barentshavet s\u00f8r\u00f8st. Det er positive tall ogs\u00e5 med diskontering, minnet advokat Wilhelmsen om. Likevel var disse tallene basert p\u00e5 en sv\u00e6rt optimistisk oljepris. Senere spurte advokat Emanuel Feinberg i replikk om milj\u00f8hensynet ville veiet tyngre i Stortingets behandling av \u00e5pningen av Barentshavet s\u00f8r\u00f8st hvis tallene var lavere og mer realistiske.<\/p>\n\n<p>Advokat Wilhelmsen gikk deretter gjennom norsk klimapolitikk for \u00e5 vise at staten har truffet tilstrekkelige tiltak for \u00e5 oppfylle \u00a7 112s tiltaksplikt. Staten lener seg s\u00e6rlig p\u00e5 EUs kvotemarked og at landene Norge eksporterer petroleum til omfattes av dette systemet. Som advokat Feinberg svarte i den senere replikken, er det ikke sikkert at dette systemet har funket eller vil funke. Uansett blir det ikke plass til mer olje og gass hvis kvotesystemet funker ved \u00e5 stramme inn utslipp i landene vi eksporterer til.<\/p>\n\n<p>Regjeringsadvokaten Sejersted rundet av statens hovedinnlegg med \u00e5 gjenta en del av subsumsjonen som hadde kommet tidligere. I motsetning til alle milj\u00f8faglige r\u00e5d, hevdet han nok en gang at det ikke er noen vesentlig forskjell mellom vanlig petroleumsvirksomhet og petroleumsvirksomhet i et sv\u00e6rt s\u00e5rbart havomr\u00e5de i Arktis som Barentshavet s\u00f8r\u00f8st. Samtidig viste han til at 23. konsesjonsrunde er underlagt generelle og spesielle tiltak nettopp p\u00e5 grunn av s\u00e6rlige faktorer i Barentshavet s\u00f8r\u00f8st. Men han gikk enda lengre. \u2013 Jeg vil ikke v\u00e6re en klimafornekter [\u2026], begynte Sejersted, f\u00f8r han hevdet at klimakonsekvensene i Norge ville v\u00e6re mest finansielle, ikke fysiske. Han sto ogs\u00e5 fast ved skillet mellom \u00abtradisjonelle milj\u00f8interesser\u00bb og \u00abklimainteresser\u00bb. Milj\u00f8 kan reguleres med forbud, argumenterte han, mens klima er for komplisert. I en bisarr seanse, nevnte regjeringsadvokaten TV-serien \u00abOkkupert\u00bb, hvor Russland okkuperer Norge for \u00e5 opprettholde olje- og gassutvinning, som noe som viser mulige negative konsekvenser av en nedtrapping av norsk oljeproduksjon.<\/p>\n\n<p>Etter lunsj begynte replikken fra milj\u00f8organisasjonenes advokater. Advokat Hambro startet ved \u00e5 sp\u00f8rre: \u2013 Hvor g\u00e5r grensen? I 2025? Skal vi bli vant til smeltende is i Arktis og ras p\u00e5 Vestlandet? Eller i 2030, n\u00e5r b\u00f8nder i Norge m\u00e5 gi opp? Eller i 2035? N\u00e5r CO2-lagring er nok en m\u00e5nelanding?<\/p>\n\n<p>Hun slo fast at milj\u00f8organisasjonenes tolkning av Grunnlovens milj\u00f8paragraf ikke er radikal og at det ikke er noen avgj\u00f8rende kilder imot. Regjeringens tolkning, derimot, er ikke lojal mot grunnlovsgiver, sa Hambro. \u2013 Viser det demokratihensyn at regjeringsadvokaten beskriver Stortingets grunnlovsbehandling som \u00abhokus-pokus\u00bb? spurte hun. Advokaten utdypet argumentene knyttet til demokrati ved \u00e5 minne om at det er demokratiet som har skapt milj\u00f8rettsbestemmelsen i Grunnloven etter 20 \u00e5rs n\u00f8ling fra f\u00f8rste forslag i 1970. \u2013 Stortinget har bevisst lagt tolkningsoppgaven til domstolene, om igjen i 2014, sa hun.<\/p>\n\n<p>P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som skjer hvis klimas\u00f8ksm\u00e5let vinner, forklarte Hambro at det m\u00e5 f\u00e5 store konsekvenser s\u00e5 lenge staten ikke kutter utslipp nok eller har et forsvarlig rammeverk som respekterer retten til milj\u00f8. Og siden dette gjelder ett vedtak i en serie med vedtak, m\u00e5 det gj\u00f8res en samlet vurdering. I respons til statens p\u00e5stand om at \u00abmilliarder\u00bb vil kunne saks\u00f8ke Norge hvis klimas\u00f8ksm\u00e5let vinner, svarte advokat Hambro: \u2013 Risikoen for dette er st\u00f8rre hvis Norge ikke etablerer et rammeverk og kutter utslipp, s\u00e5nn som milj\u00f8organisasjonene etterlyser. Staten spiller p\u00e5 frykt.<\/p>\n\n<p>Til slutt rettet advokat Hambro seg mot dommerne og konkluderte: \u2013 Barnebarna vil merke klimakrisen p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn rettens medlemmer. Og disse barnebarna vil vite om de hadde en bestefar eller bestemor i Norges H\u00f8yesterett. Jeg vil oppfordre dere til \u00e5 avsi en dom som barnebarna vil v\u00e6re stolte av.<\/p>\n\n<p>Deretter gikk advokat Feinberg gjennom en del av statens argumenter fra tidligere p\u00e5 dagen (nevnt ovenfor). Duplikken fra staten som avsluttet dagen gjentok mange av argumentene som hadde kommet opp f\u00f8r i saken om at \u00a7 112 ikke er en reell rettighet og at hemmelighold av korrekte \u00f8konomiske analyser av l\u00f8nnsomheten i Barentshavet s\u00f8r\u00f8st ikke hadde noe betydning for saken. Regjeringsadvokaten, som tidligere har kalt klimas\u00f8ksm\u00e5let et sirkus, mente advokat Hambro hadde brukt sterke ord og protesterte at statens syn er lojalt til grunnslovsgiverne.<\/p>\n\n<p>Og med det var klimas\u00f8ksm\u00e5let ferdig forhandlet i det norske rettssystemet. Dommerne sa ingenting om n\u00e5r dommen forventes.<\/p>\n\t\t\t<section\n\t\t\tclass=\"boxout post-1229 \"\n\t\t\t\n\t\t>\n\t\t\t<a\n\t\t\t\tdata-ga-category=\"Take Action Boxout\"\n\t\t\t\tdata-ga-action=\"Image\"\n\t\t\t\tdata-ga-label=\"n\/a\"\n\t\t\t\tclass=\"cover-card-overlay\"\n\t\t\t\thref=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/vaer-med\/stott-oss\/\" \n\t\t\t><\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t<img\n\t\t\t\t\t\tsrc=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/487ac5d0-gp1swsny-1024x767.jpg\"\n\t\t\t\t\t\tsrcset=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/487ac5d0-gp1swsny-300x225.jpg 300w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/487ac5d0-gp1swsny-1024x767.jpg 1024w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/487ac5d0-gp1swsny-768x575.jpg 768w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/487ac5d0-gp1swsny-454x340.jpg 454w, https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2022\/02\/487ac5d0-gp1swsny.jpg 1200w\"\n\t\t\t\t\t\tsizes=\"(min-width: 1000px) 358px, (min-width: 780px) 313px, 88px\"\n\t\t\t\t\t\talt=\"Flyfoto av en \u00f8y formet som et hjerte\" title=\"Flyfoto av en \u00f8y formet som et hjerte\"\n\t\t\t\t\/>\n            \t\t\t<div class=\"boxout-content\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t<a\n\t\t\t\t\t\tclass=\"boxout-heading medium\"\n\t\t\t\t\t\tdata-ga-category=\"Take Action Boxout\"\n\t\t\t\t\t\tdata-ga-action=\"Title\"\n\t\t\t\t\t\tdata-ga-label=\"n\/a\"\n\t\t\t\t\t\thref=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/vaer-med\/stott-oss\/\"\n\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t>\n\t\t\t\t\t\tSt\u00f8tt arbeidet v\u00e5rt for klima og milj\u00f8\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<p class=\"boxout-excerpt\">Sammen utgj\u00f8r vi en forskjell for den s\u00e5rbare planeten v\u00e5r.<\/p>\n\t\t\t\t                                    <a\n                        class=\"btn btn-primary\"\n                        data-ga-category=\"Take Action Boxout\"\n                        data-ga-action=\"Call to Action\"\n                        data-ga-label=\"n\/a\"\n                        href=\"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/vaer-med\/stott-oss\/\"\n                        \n                    >\n                        V\u00e6r med\n                    <\/a>\n                \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Onsdag startet den historiske klimarettssaken i H\u00f8yesterett. Vi oppsummerer rettssaken dag for dag.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":7871,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"Klimas\u00f8ksm\u00e5let i H\u00f8yesterett dag for dag","p4_og_description":"Onsdag startet den historiske klimarettssaken i H\u00f8yesterett. Milj\u00f8organisasjonene ved advokat Cathrine Hambro var f\u00f8rst ute. Vi oppsummerer hva som skjer i rettssaken.","p4_og_image":"https:\/\/www.greenpeace.org\/static\/planet4-norway-stateless\/2020\/11\/b3ac8fae-screenshot-2020-11-04-124433.png","p4_og_image_id":"7873","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[23],"p4-page-type":[16],"class_list":["post-7869","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-klimaendringer","tag-klimaklagen","p4-page-type-nyheter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7869","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7869"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7869\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57007,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7869\/revisions\/57007"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/7871"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7869"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7869"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7869"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=7869"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}