{"id":8671,"date":"2021-04-15T11:25:52","date_gmt":"2021-04-15T10:25:52","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=8671"},"modified":"2023-01-03T17:56:05","modified_gmt":"2023-01-03T16:56:05","slug":"du-har-sett-seaspiracy-pa-netflix-hva-na","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/hav\/du-har-sett-seaspiracy-pa-netflix-hva-na\/","title":{"rendered":"Du har sett Seaspiracy p\u00e5 Netflix \u2013 hva n\u00e5?"},"content":{"rendered":"\n
\"Fishing
Vi vil utfordre ideen som presenteres i Netflix-dokumentaren Seaspiracy om at det eneste du kan gj\u00f8re for \u00e5 beskytte havene er \u00e5 slutte \u00e5 spise fisk
\u00a9 Christian \u00c5slund \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Dokumentaren Seaspiracy fra str\u00f8mmegiganten Netflix har skapt heftig debatt om hvordan vi best redder havet. Her kan du lese v\u00e5re tanker om filmen og hvordan du kan bidra til \u00e5 beskytte havet.<\/h3>\n\n

Netflix slapp nylig dokumentaren Seaspiracy, som tar for seg de enorme truslene havene v\u00e5re st\u00e5r overfor. Filmen f\u00f8lger reisen til den britiske filmskaperen Ali Tabrizi, hvor han avdekker den dramatiske innvirkningen kommersielt fiske har p\u00e5 havet, og konsekvensene av \u00e5 la denne industrien fortsette med fritt spillerom.<\/p>\n\n

Etter \u00e5 ha tatt for seg hvalfangst, industriell bunntr\u00e5ling, jakt p\u00e5 haifinner og luseinfiserte oppdrettsanlegg, konkluderer Tabrizi med (r\u00f8peadvarsel) at havene er i s\u00e5 stor fare at den beste m\u00e5ten han kan bidra til \u00e5 l\u00f8se problemet er ved \u00e5 slutte \u00e5 spise sj\u00f8mat. Dette begrunner han med at de globale forsyningskjedene i fiskeindustrien er s\u00e5 innviklede og komplekse at b\u00e6rekraftig sj\u00f8mat per i dag ikke eksisterer. <\/p>\n\n

Seaspiracy har allerede for\u00e5rsaket kontroverser, noe som ikke n\u00f8dvendigvis en d\u00e5rlig ting. Men i likhet med forgjengeren Cowspiracy, har det blitt stilt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved<\/a> noe av informasjonen og metodene filmen baserer seg p\u00e5. Seaspiracy tar uansett opp noen viktige tema, og det er ingen tvil om at havene blir utsatt for fryktelige \u00f8deleggelser som verden b\u00f8r snakke mer om. Vi kommer ikke til \u00e5 gj\u00f8re en fullstendig faktasjekk av Seaspiracy, men vi vil utfordre ideen om at det eneste du kan gj\u00f8re er \u00e5 slutte \u00e5 spise fisk.<\/strong><\/p>\n\n

B\u00f8r du slutte \u00e5 spise fisk?<\/h5>\n\n

\u00c5 hevde at \u00e5 kutte fisk og annen sj\u00f8mat fra dietten er det beste du kan gj\u00f8re, eller den eneste m\u00e5ten \u00e5 redde havet, er problematisk. <\/strong>Folk i det globale nord kan og b\u00f8r spise mindre animalske produkter fordi tilgangen til en rekke forskjellige matvaretyper er st\u00f8rre her. Men \u00e5 kutte ut fisk fra dietten er ikke et valg som alle kan ta, og er derfor et sp\u00f8rsm\u00e5l om internasjonal solidaritet.<\/p>\n\n

Mange samfunn i det globale s\u00f8r er s\u00e5rbare og kjemper mot flere trusler, inkludert klimaendringer og overfiske, to problemer som i stor grad er for\u00e5rsaket av det privilegerte overforbruket i det globale nord. I tillegg er de samme samfunnene avhengige av \u00e5 kunne fiske for \u00e5 overleve. Ikke alle har r\u00e5d til \u00e5 unng\u00e5 sj\u00f8mat, og mange av samfunnene tar ikke mer fra havet enn de trenger. <\/p>\n\n

Et fullstendig forbud mot \u00e5 spise fisk ville sl\u00e5tt ut urettferdig og kan forringe samfunn som lever av sj\u00f8mat. De av oss som har valgmuligheter b\u00f8r gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 minske klimaavtrykk i et globalt perspektiv. <\/p>\n\n

\"Catch
En fisker om bord p\u00e5 den kinesiske b\u00e5ten FU YUANG YU 380. Bildet er fra fra da Greenpeace reiste til Vest-Afrika for \u00e5 sette s\u00f8kelyset p\u00e5 problemet med overfiske i regionen.
\u00a9 Pierre Gleizes \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n
Industrialisert fiske er problematisk<\/h5>\n\n

Videre er det industrialisert fiske som er den virkelige roten til problemene, ikke tradisjonelle fiskere som tar det de trenger for \u00e5 gi familien mat. Verden trenger store systemendringer, og vi trenger dem raskt. En omlegging fra dagens kapitalistiske matproduksjon vil f\u00f8re til mindre natur\u00f8deleggelser og mindre utnytting av arbeidere<\/a> som jobber i verdikjedene. <\/p>\n\n

\u00c5 ha en fiskefri diett er flott hvis du kan, men systemendring skjer kun hvis vi jobber sammen i fellesskap. <\/strong>Hvis vi vil endre ting i den hastigheten vi trenger, m\u00e5 vi legge press p\u00e5 globale myndigheter for \u00e5 endre m\u00e5ten vi behandler havet p\u00e5. Havet har ikke tid til \u00e5 vente p\u00e5 at hver enkelt person skal bli veganer. Det trenger regulering, og forskerne er enige om at 30 prosent av havet b\u00f8r vernes, for eksempel mot tr\u00e5ling. Les mer om hvorfor det \u00e5 bli veganer ikke kan v\u00e6re det eneste svaret.<\/a><\/p>\n\n

<\/p>\n\n

Vi trenger en Parisavtale for havene<\/h5>\n\n

Klimakollaps, overfiske, gruvedrift p\u00e5 havbunnen, oljeboring og plastforurensing legger et enormt press p\u00e5 den bl\u00e5 planeten v\u00e5r. Men i dag er knapt to prosent<\/a> av verdens hav beskyttet fra menneskers destruktive aktiviteter.<\/p>\n\n

\u00c5 l\u00f8se s\u00e5 store problemer som dette er ikke enkelt. Men det finnes l\u00f8sninger, st\u00f8ttet av forskere som advart oss om havets tilstand i \u00e5revis. Forskerne anbefaler at minst 30 prosent av havene v\u00e5re vernes innen 2030. Slik kan vi unng\u00e5 de verste konsekvensene av klimaendringene og samtidig gi livet i havet sjansen til \u00e5 hente seg inn fra de mange truslene det utsettes for. <\/p>\n\n

Vi krever derfor et nettverk av marine verneomr\u00e5der, beskyttet mot menneskelige inngrep, som minst dekker en tredjedel av havet innen 2030.<\/p>\n\n

Som verdenssamfunn har vi en historisk mulighet til \u00e5 ta preventive grep ved \u00e5 opprette en global havavtale. FN-landene m\u00f8tes til forhandlinger om en global havavtale i august i \u00e5r. Blir de enige om en sterk global avtale, vil det bli mulig \u00e5 opprette disse marine verneomr\u00e5dene.<\/p>\n\n

Havet trenger oss. Sammen m\u00e5 vi beskytte dyrene og de d\u00f8ende \u00f8kosystemene i havet. Du kan involvere deg i folkebevegelsen som st\u00f8tter m\u00e5let om \u00e5 verne 30 prosent av havene innen 2030. <\/p>\n\n

N\u00e5 er vi over 3,5 millioner mennesker som ber FN-landene om \u00e5 ta rett avgj\u00f8relse og stille seg bak en sterk global avtale, en \u201cParisavtale\u201d for havene v\u00e5re. Hjelp oss \u00e5 n\u00e5 4 millioner underskrifter \u2013 s<\/a>t\u00e5 sammen med oss og skriv under n\u00e5<\/a>!<\/strong><\/p>\n\n

Norge m\u00e5 bidra til havbeskyttelse<\/h5>\n\n

Erna Solberg og Norge har satt seg p\u00e5 bakbeina n\u00e5r det gjelder marint vern, og vil ikke bidra til et ambisi\u00f8st og globalt m\u00e5l om vern. Norske havomr\u00e5der er rike p\u00e5 naturverdier, og Norge m\u00e5 bidra til det globale m\u00e5let p\u00e5 lik linje med andre nasjoner.<\/p>\n\n

Vi vil \u00e5 jobbe for at Norge skal g\u00e5 inn for \u00e5 verne 30 prosent av v\u00e5re egne havomr\u00e5der. I tillegg vil vi jobbe for at Norge skal st\u00f8tte den globale havavtalen<\/a> som gj\u00f8r det mulig \u00e5 verne havomr\u00e5der ogs\u00e5 i internasjonalt farvann.<\/p>\n\n

Vi kommer ogs\u00e5 til \u00e5 jobbe for \u00e5 stanse utviklingen av en ny industri som \u00f8delegger havbunnen med gruvedrift<\/a>. Havet sliter allerede nok som det er, om vi ikke skal slippe til enda en destruktiv industri. Vi og andre milj\u00f8organisasjoner krever at regjeringen stanser \u00e5pningsprosessen for mineralutvinning p\u00e5 norsk kontinentalsokkel og at regjeringen jobber aktivt internasjonalt for \u00e5 hindre at det settes i gang med mineralutvinning p\u00e5 havbunnen.<\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: Fire grunner til at vi trenger en ny FN-avtale for \u00e5 redde havet<\/a><\/strong><\/p>\n\n

LES OGS\u00c5: Gruvedrift p\u00e5 havbunnen kan bli et mareritt for havet<\/a><\/strong><\/p>\n\n

\"Protest
Greenpeace-aktivister protesterer mot Global Sea Mineral Resources (GSR) i Stillehavet. Gruvedrift p\u00e5 havbunnen truer det biologiske mangfoldet og havets karbonlagring.
\u00a9 Marten van Dijl \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n
Slik jobber Greenpeace for havet<\/h5>\n\n

De siste 50 \u00e5rene har Greenpeace reist rundt p\u00e5 verdenshavene og unders\u00f8kt og avsl\u00f8rt de mange truslene mot livet i havomr\u00e5dene v\u00e5re. Blant metodene v\u00e5re er forskning, aksjoner og politisk p\u00e5virkningsarbeid. De siste \u00e5rene har vi blant annet:<\/p>\n\n