{"id":8801,"date":"2021-04-26T16:08:08","date_gmt":"2021-04-26T15:08:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=8801"},"modified":"2023-08-30T12:35:08","modified_gmt":"2023-08-30T11:35:08","slug":"vi-taler-ikke-et-nytt-tsjernobyl","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/energi\/vi-taler-ikke-et-nytt-tsjernobyl\/","title":{"rendered":"Vi t\u00e5ler ikke et nytt Tsjernobyl"},"content":{"rendered":"\n

Hva har skjedd?<\/h2>\n\n

Det er 35 \u00e5r siden Tsjernobyl-ulykken, historiens st\u00f8rste kjernekraftulykke som for\u00e5rsaket store skader p\u00e5 b\u00e5de mennesker og natur. Mens forskere fortsatt studerer konsekvensene av ulykken, legger styresmakter og n\u00e6ringsliv n\u00e5 grunnlaget for nye kjernekraftkatastrofer.<\/p>\n\n

Tsjernobyl, som er ansett som den verste kjernekraftkatastrofen til dags dato, er et kvart \u00e5rhundre eldre enn Fukushima-ulykken. Men den byr fortsatt p\u00e5 utfordringer og problemer som vi enn\u00e5 ikke vet hvordan vi skal l\u00f8se. Vi mangler blant annet teknologi for \u00e5 ta h\u00e5nd om det radioaktive avfallet som fortsatt finnes i reaktorene. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe tid ble et st\u00e5lskall reist over ulykkesstedet i 2016. Men dette er kun en midlertidig l\u00f8sning. <\/p>\n\n

Hva betyr det?<\/h2>\n\n

Omkring 5 millioner mennesker i Ukraina, Hviterussland og Russland bor fortsatt i omr\u00e5der som offisielt blir sett p\u00e5 som radioaktive. Disse menneskene blir stadig utsatt for ny str\u00e5ling, fastsl\u00e5r en forskningsrapport laget av Greenpeace og ukrainske forskere. Det finnes sv\u00e6rt f\u00e5 metoder for \u00e5 utbedre de radioaktive omr\u00e5dene, og i den grad metodene eksisterer har ikke styresmaktene ressurser til \u00e5 utnytte dem. <\/p>\n\n

\"\"
Et Greenpeace-medlem if\u00f8rt vernekl\u00e6r med en geigerteller. Hver v\u00e5r starter brannene i skogene og \u00e5krene i Bryansk-regionen som fremdeles er sterkt forurenset av str\u00e5ling etter Tsjernobyl-katastrofen.<\/figcaption><\/figure>\n\n

Samtidig minner det katastroferammede kjernekraftverket Tsjernobyl oss med jevne mellomrom p\u00e5 at det fortsatt eksisterer og at det fortsatt er farlig. Og med \u00f8kende klimaforandringer \u00f8ker faren ytterligere. <\/p>\n\n

At skogbranner raser i eksklusjonssonen er ikke noe nytt. I l\u00f8pet av de siste 35 \u00e5rene har det brutt ut branner her mer enn 1500 ganger. P\u00e5 grunn av t\u00f8rke for\u00e5rsaket av klimakrisen, var fjor\u00e5rets brann den st\u00f8rste siden eksklusjonssonen ble etablert. P\u00e5 et tidspunkt raste den omfangsrike brannen kun en kilometer unna det nylig reiste st\u00e5lskallet.<\/p>\n\n

R\u00f8yk fra denne brannen spredde seg flere titalls kilometer i retning Ukrainas hovedstad Kiev, hvor man fryktet at r\u00f8ykpartikler kunne \u00f8ke str\u00e5lingen i byen. Heldigvis skjedde ikke dette, og str\u00e5lingen utenfor eksklusjonssonen holdt seg p\u00e5 et ordin\u00e6rt niv\u00e5. Brannmannskapet som m\u00e5tte jobbe i de radioaktive omr\u00e5dene ble imidlertid utsatt for sv\u00e6rt h\u00f8y, helseskadelig str\u00e5ling. <\/p>\n\n

\"\"
Skogbrann i Kiev-regionen i Ukraina, 60 kilometer fra kjernekraftverket.<\/figcaption><\/figure>\n\n

Hva m\u00e5 skje?<\/h2>\n\n

If\u00f8lge forskere er skogbrann i de radioaktive omr\u00e5dene et stort problem, hovedsakelig for de som m\u00e5 slukke dem. Det er stor fare for \u00e5 inhalere radioaktiv r\u00f8yk. Det finnes ogs\u00e5 altfor lite informasjon om hvordan brann i slike omr\u00e5der potensielt kan skade milj\u00f8et. <\/p>\n\n

Brannmannskapet trenger \u00e5 bli informert om farene de utsettes for, men de nyeste studiene p\u00e5 temaet ble utf\u00f8rt for over 20 \u00e5r siden. Mye har forandret seg siden da. Klimakrisen for\u00e5rsaker mer t\u00f8rke, \u00f8kosystemer er i endring, og hver brann p\u00e5virker det lokale milj\u00f8et. <\/p>\n\n

Denne sommeren skal forskere, i samarbeid med Greenpeace, studere en rekke parametere som p\u00e5virker str\u00e5ling i en brannsituasjon. Hovedfokuset i unders\u00f8kelsen er \u00e5 estimere det forventede niv\u00e5et av str\u00e5ling brannmannskapet blir utsatt for p\u00e5 jobb i de radioaktive omr\u00e5dene. <\/p>\n\n

Det store bildet <\/h2>\n\n

Unders\u00f8kelsene vil gi oss nyttig innsikt og avgj\u00f8rende kunnskap for \u00e5 kunne beskytte brannmannskapet, samt familiene og kollegaene deres. Men dette er bare en av utfordringene for\u00e5rsaket av en 35 \u00e5r gammel atomkatastrofe. Vi har fortsatt mye \u00e5 finne ut av, og ingen vet hvor langt forskerne kommer til \u00e5 komme i dette arbeidet i fremtiden.<\/p>\n\n

Nasjoner som selv har opplevd fryktelige \u00f8deleggelser trykker fortsatt atomkraft til sitt bryst. Eksempelvis er et nytt atomkraftverk i ferd med \u00e5 bli bygget i Hviterussland akkurat n\u00e5. Russland bygger ogs\u00e5 nye atomkraftverk, og mer enn 30 land rundt i verden har fortsatt operative atomkraftverk.<\/p>\n\n

Hva trenger vi n\u00e5?<\/h2>\n\n

Verden trenger at styresmakter og n\u00e6ringsliv slutter \u00e5 introdusere nye atomkraftrisikoer f\u00f8r vi engang er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere problemene vi allerede har. Den eneste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er \u00e5 fase ut atomkraft og bytte til fornybart s\u00e5 snart som mulig.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er 35 \u00e5r siden Tsjernobyl-ulykken, historiens st\u00f8rste kjernekraftulykke som for\u00e5rsaket store skader p\u00e5 b\u00e5de mennesker og natur.<\/p>\n","protected":false},"author":40,"featured_media":8803,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[58],"tags":[67],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-8801","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-energi","tag-neitilatomkraft","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8801","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/40"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8801"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8801\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57499,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8801\/revisions\/57499"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/8803"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8801"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8801"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8801"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=8801"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}