{"id":9110,"date":"2021-06-07T13:06:10","date_gmt":"2021-06-07T12:06:10","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=9110"},"modified":"2025-04-29T14:46:25","modified_gmt":"2025-04-29T13:46:25","slug":"kjottindustriens-katastrofale-konsekvenser","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/skog-og-landbruk\/kjottindustriens-katastrofale-konsekvenser\/","title":{"rendered":"Kj\u00f8ttproduksjon og konsekvenser for klima og milj\u00f8"},"content":{"rendered":"\n
\"Meat
Landbruk st\u00e5r for 24 prosent av verdens samlede klimagassutslipp.
\u00a9 Bodo Marks \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Kj\u00f8ttproduksjon<\/strong> og forbruket av kj\u00f8tt- og meieriprodukter har negativ innvirkning p\u00e5 klima, verdens skoger, vann, menneskers helse, dyrevelferd og rettferdig fordeling. <\/p>\n\n

FN og flere uavhengige forskere har for lengst konkludert med at produksjonen av animalsk mat er en av de ledende \u00e5rsakene til klimaendringer og milj\u00f8problemer. Derfor m\u00e5 forbruket<\/a> av kj\u00f8tt og animalsk mat ned, b\u00e5de i Norge og i resten av verden. I denne artikkelen kan du l\u00e6re om hvorfor kj\u00f8ttproduksjon er skadelig for klima og milj\u00f8.<\/p>\n\n

\n\n

Landbruk st\u00e5r for 24 prosent<\/a> av verdens samlede klimagassutslipp. Husdyrene alene for 14 prosent<\/a>. Hvis vi fortsetter som vi gj\u00f8r n\u00e5, vil klimagasser fra landbruk st\u00e5 for over halvparten av menneskelige utslipp i 2050. Heldigvis finnes det mange gode l\u00f8sninger, og alle monner drar. Visste du for eksempel at hvis alle fulgte Helsedirektoratets<\/a> kostholdsr\u00e5d om \u00e5 spise maks 500 gram r\u00f8dt kj\u00f8tt i uka, s\u00e5 kan vi redusere utslippene i det norske landbruket med 2,9 millioner tonn CO2 frem til 2030? <\/a><\/p>\n\n

Greenpeace sin egen rapport \u201cLess Is More<\/a>\u201d anbefaler en halvering av det globale forbruket av kj\u00f8tt- og meieriprodukter innen 2050. Vi trenger ogs\u00e5 mer b\u00e6rekraftig kj\u00f8ttproduksjon slik at vi kan sikre nok mat til en voksende befolkning og samtidig ta vare p\u00e5 klima og biomangfold.<\/p>\n\n

Per i dag st\u00e5r ikke klimagassutslippene fra kj\u00f8ttproduksjonen til Parisavtalens m\u00e5l om \u00e5 stabilisere temperaturstigningen p\u00e5 jorden til 1,5 grader. Det er p\u00e5 tide med en omstilling.<\/p>\n\n

Her er noen av de brutale konsekvensene av kj\u00f8ttproduksjon i verden:<\/p>\n\n

Kj\u00f8ttproduksjon og klima<\/h2>\n\n

Samtidig som havet stiger, \u00f8rkenen sprer seg, polene smelter og sn\u00f8en forsvinner, slipper kj\u00f8tt- og meieriindustrien ut enorme mengder klimagasser.<\/p>\n\n

Klimaendringene f\u00f8rer til mer ekstremv\u00e6r, og vi g\u00e5r en usikker framtid i m\u00f8te. Om ikke produksjonen endres og forbruket v\u00e5rt av kj\u00f8tt og andre animalske produkter reduseres betraktelig, vil det f\u00e5 dramatiske konsekvenser.\u00a0FN<\/a> og flere uavhengige forskere har for lengst konkludert med at produksjonen av animalsk mat er en av de ledende \u00e5rsakene til klimaendringer og milj\u00f8problemer.<\/p>\n\n

Utslipp av klimagasser fra husdyrhold alene utgj\u00f8r <\/a>mer enn all transport p\u00e5 hele kloden, alts\u00e5 alle biler, busser, trailere, fly og tog til sammen. Men det finnes h\u00e5p. Dersom vi halverer det globale forbruket av kj\u00f8tt- og melkeprodukter innen 2050 i forhold til i dag, vil landbrukets utslipp av klimagasser bli redusert med 64 prosent<\/a>, sammenlignet med om vi fortsetter som n\u00e5. <\/p>\n\n

Kj\u00f8ttproduksjon og skog<\/h2>\n\n

Verdens skoger er hjem til millioner av dyre- og plantearter, men fungerer ogs\u00e5 som lunger som renser luften vi puster inn. Hver eneste dag beslaglegger kj\u00f8tt- og meieriindustrien nye skogomr\u00e5der og truer verdifulle \u00f8kosystemer. N\u00e5r vi rydder skog, gressarealer og savanner for \u00e5 lage beiteomr\u00e5der, er det p\u00e5 bekostning av annet dyre- og planteliv som risikerer \u00e5 ta varig skade eller bli utryddet.<\/p>\n\n

Skogen lagrer ogs\u00e5 karbon og regulerer klimagassen CO2 i atmosf\u00e6ren. Derfor er skogene helt avgj\u00f8rende i kampen for \u00e5 bremse den globale oppvarmingen. \u00c5 \u00f8delegge skog gir store klimagassutslipp og har direkte konsekvenser for livet p\u00e5 jorda. <\/p>\n\n

Siden 1970 har et skogareal to ganger s\u00e5 stort som Tyskland blitt ryddet i Amazonas. Hele den livsviktige regnskogen st\u00e5r n\u00e5 i fare for \u00e5 forsvinne ettersom den snart ikke greier \u00e5 produsere nok regn til \u00e5 vanne seg selv. Vi er alle avhengige av naturen, og vi m\u00e5 beskytte den ved \u00e5 bremse det industrielle landbruket.<\/p>\n\n

LES MER:<\/strong> Soyamelken i kaffen din er ikke klimaproblemet<\/a><\/p>\n\n

Kj\u00f8ttproduksjon og vann<\/h2>\n\n

Verdens befolkning er i vekst, og innen 2025 <\/a>vil halvparten av alle mennesker ha problemer med tilgang p\u00e5 rent drikkevann. Samtidig ser vi at industriell kj\u00f8ttproduksjon er ekstremt vannkrevende og t\u00f8rker ut store landomr\u00e5der. Produksjonen av mais og soya til dyrefor utgj\u00f8r s\u00e5 mye som 98 prosent av verdens totale vannforbruk<\/a>. Det kan faktisk g\u00e5 svimlende 15 000<\/a> liter vann for \u00e5 produsere kun ett kilo oksekj\u00f8tt. Til sammenligning kreves det kun 1 800 liter vann for \u00e5 produsere ett kilo hvete. <\/p>\n\n

Kj\u00f8ttproduksjon t\u00f8rker ut innsj\u00f8er, grunnvann og elver. Industrien forurenser ogs\u00e5 vannkilder med ammoniakk og annet animalsk avfall. Utslipp fra det industrielle landbruket f\u00f8rer til \u201cd\u00f8de soner\u201d for livet i havet, noe man kan se resultatet av i Mexicogolfen<\/a>.<\/p>\n\n

Tilgang p\u00e5 vann er en kritisk utfordring for b\u00e6rekraftig landbruk i fremtiden. N\u00e5r det \u00e5 produsere en kilo oksekj\u00f8tt krever seks ganger s\u00e5 mye vann som produksjonen av en kilo kikerter, en kilo b\u00f8nner eller en kilo linser, bruker vi opp vann som fremtidens generasjoner trenger. Vi kan ikke risikere \u00e5 miste v\u00e5r mest verdifulle ressurs.\u00a0<\/p>\n\n

Kj\u00f8tt og helse<\/h2>\n\n

\u00d8kt plantebasert kosthold er n\u00f8dvendig for en sunn framtid. I takt med at forbruket v\u00e5rt av industrielt kj\u00f8tt \u00f8ker, \u00f8ker ogs\u00e5 faren for sykdom og tidlig d\u00f8d<\/a>.<\/p>\n\n

Billig, industrielt kj\u00f8tt er skadelig for oss. Prisen og kvaliteten p\u00e5 mye av kj\u00f8ttet som selges, er ogs\u00e5 altfor lav. Dumpingpriser og omfattende reklame driver folk til \u00e5 spise un\u00f8dvendig mye kj\u00f8tt. <\/p>\n\n

Dette samtidig som vi vet at det er klare helsemessige fordeler knyttet til \u00e5 spise mindre kj\u00f8tt: Det reduserer blant annet faren for hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og for tidlig d\u00f8d. Norske helsemyndigheter<\/a> understreker at befolkningen generelt har et for h\u00f8yt kj\u00f8ttforbruk, og anbefaler at det begrenses.\u00a0<\/p>\n\n

Overforbruket av antibiotika i industriell kj\u00f8ttproduksjon i Europa og USA utgj\u00f8r ogs\u00e5 en trussel mot folkehelsen. Denne praksisen har f\u00f8rt til utvikling av antibiotikaresistente bakterier som MRSA, som kan f\u00f8re til livsfarlige infeksjoner for mennesker. <\/p>\n\n

\"Industrial
Industriell kj\u00f8ttproduskjon i Tyskland.
\u00a9 Lucas Wahl \/ Greenpeace<\/div><\/figcaption><\/figure>\n\n

Kj\u00f8ttproduksjon og dyrevelferd<\/h2>\n\n

Det industrielle landbruket frar\u00f8ver dyr deres grunnleggende rettigheter. Dyrene har i likhet med oss mennesker rett til \u00e5 leve et verdig liv der de f\u00e5r utfolde seg etter sine naturlige instinkter. <\/p>\n\n

Mange dyr i den industrielle kj\u00f8ttproduksjonen blir overforet dag og natt, lever under klaustrofobiske forhold, og blir stappet fulle av medisiner og antibiotika, enten de er syke eller ikke. Enden p\u00e5 visa er at de stues sammen p\u00e5 lastebiler og kj\u00f8res til slakteriet. I noen typer industriell produksjon pumpes dyrene fulle av hormoner for at de skal bli s\u00e5 store som mulige for \u00e5 kunne slaktes s\u00e5 raskt som mulig.<\/p>\n\n

Hvert \u00e5r slakter vi ti ganger flere kuer, griser og h\u00f8ns enn det er mennesker p\u00e5 jorden<\/a>. Samtidig har halvparten av verdens ville dyreliv g\u00e5tt tapt siden 1970 ettersom kj\u00f8ttindustrien krever landomr\u00e5dene de lever p\u00e5. <\/p>\n\n

Rettferdig mat<\/h2>\n\n

Billig arbeidskraft er utbredt i den globale kj\u00f8ttindustrien. Mange steder st\u00e5r arbeidere og b\u00f8nder uten grunnleggende rettigheter, noe som f\u00e5r store konsekvenser for mennesker, familier og lokalsamfunn. Og mens den globale kj\u00f8ttindustrien bruker opp viktige ressurser som vann, skog og land, og fordriver urfolk og utrydningstrua dyrearter fra omr\u00e5dene sine, spytter den ut profitt i lommene til de f\u00e5. <\/p>\n\n

Millioner av sm\u00e5b\u00f8nder verden over driver b\u00e6rekraftig produksjon av kj\u00f8tt og melk, og har utviklet alternative m\u00e5ter \u00e5 bruke jorda p\u00e5. Men deres eksistens trues av at den industrielle kj\u00f8ttproduksjonen presser ned prisene, legger beslag p\u00e5 store landomr\u00e5der og gj\u00f8r det sv\u00e6rt vanskelig for de som driver b\u00e6rekraftig, lokal matproduksjon. En tredjedel av verdens landareal brukes n\u00e5 til \u00e5 produsere kj\u00f8tt, samtidig som hvert syvende menneske p\u00e5 jorden enten sulter eller lider av underern\u00e6ring. <\/p>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\n \t\t\t

\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\tMeld deg p\u00e5 Greenpeace sitt nyhetsbrev\n\t\t\t\t\t<\/a>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t

F\u00e5 nyheter, oppdateringer og tips om klima og milj\u00f8 p\u00e5 e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i m\u00e5neden, og kan melde deg av n\u00e5r som helst.<\/p>\n\t\t\t\t \n V\u00e6r med\n <\/a>\n \t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/section>\n\t","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Produksjonen og forbruket av kj\u00f8tt- og meieriprodukter har negativ innvirkning p\u00e5 klima, skoger, vann, menneskers helse, dyrevelferd og rettferdig fordeling.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":9116,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"Kj\u00f8ttproduksjon og konsekvenser for klima og milj\u00f8","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[61,60],"tags":[30,48,37],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-9110","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-forbruk","category-skog-og-landbruk","tag-klimaeffekter","tag-matproduksjon","tag-skogbruk","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9110","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9110"}],"version-history":[{"count":18,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9110\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":60123,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9110\/revisions\/60123"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/9116"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9110"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9110"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9110"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=9110"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}