{"id":9464,"date":"2021-07-21T09:30:36","date_gmt":"2021-07-21T08:30:36","guid":{"rendered":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/?p=9464"},"modified":"2023-08-28T09:20:07","modified_gmt":"2023-08-28T08:20:07","slug":"baerekraftig-soya-og-palmeolje-granskning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/fakta\/skog-og-landbruk\/baerekraftig-soya-og-palmeolje-granskning\/","title":{"rendered":"Granskning: B\u00e6rekraftig soya og palmeolje?"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
En Martin D Mahogonyl-gitar laget med FSC-sertifisert tre.<\/figcaption><\/figure>\n\n

Sertifiseringer er ingen garanti mot avskoging av regnskog. Det viser en gjennomgang Greenpeace har gjort av sertifiseringsordninger for produkter som kakao, kaffe, biodrivstoff, palmeolje, soya og t\u00f8mmer. Granskningen avdekker store svakheter og smutthull i ordningene.<\/p>\n\n

Du er opptatt av klima og milj\u00f8. Du studerer varene du kj\u00f8per for \u00e5 velge det som er sertifisert b\u00e6rekraftig. Men sertifiseringer er ingen garanti mot avskoging og menneskerettighetsbrudd. <\/p>\n\n

Greenpeace har gjort en omfattende gjennomgang av sertifiseringsordninger for produkter som kakao, kaffe, biodrivstoff, palmeolje, soya og t\u00f8mmer. Mange av merkene vil du kanskje gjenkjenne som for eksempel FSC, PEFC og Rainforest Alliance Certified. Vi sammenlignet de ulike sertifiseringene med hvordan sertifiserte selskaper faktisk jobber for \u00e5 stoppe avskoging, \u00f8deleggelse av \u00f8kosystemer og menneskerettighetsbrudd, inkludert vold mot urfolk og brudd p\u00e5 arbeideres rettigheter.<\/p>\n\n

Konklusjonen er klar: Etter tre ti\u00e5r med fors\u00f8k har sertifiseringsordninger mislykkes i \u00e5 stoppe \u00f8deleggelse av natur og hindre brudd p\u00e5 menneskerettigheter koblet til r\u00e5varer som palmeolje, soya og t\u00f8mmer. Frivillig sertifisering har innebygde svakheter som gir den en begrenset rolle i \u00e5 l\u00f8se klima- og naturtapskrisen.<\/p>\n\n

Se rapporten «Destruction: Certified» her.<\/a><\/p>\n\n

Hvorfor er det viktig?<\/h2>\n\n

Selv om det har kommet flere sertifiseringsordninger for stadig flere typer produkter, avtar hverken avskogingen eller \u00f8deleggelsen av andre \u00f8kosystemer.<\/p>\n\n

Verden rundt \u00f8delegger selskaper natur for \u00e5 utnytte land og ressurser. Hele 80 prosent av den globale avskogingen er et resultat av jordbruk. Kj\u00f8tt, meieriprodukter, soya til f\u00f4r for kj\u00f8ttproduksjon og lakseoppdrett, palmeolje, papir og kakao er med \u00e5 drive ettersp\u00f8rselen etter stadig mer land \u00e5 dyrke r\u00e5varer p\u00e5.<\/p>\n\n

Gjennom \u00e5 sertifisere produkter som \u201cb\u00e6rekraftige\u201d er selskaper med p\u00e5 \u00e5 drive opp ettersp\u00f8rselen, som igjen kan bidra til \u00f8ke skadene som f\u00f8lger av r\u00e5vareproduksjonen. I noen tilfeller blir vi lurt til \u00e5 tro at vi tar det riktige valget, n\u00e5r vi i virkeligheten velger produkter som er koblet til konflikt og \u00f8deleggelse. <\/p>\n\n

Ved \u00e5 bruke misvisende sertifiseringsmerker legger selskaper ansvaret over p\u00e5 forbrukeren. \u00c5 beskytte skog og menneskerettigheter burde ikke v\u00e6re v\u00e6re noe man \u201cshopper\u201d sammen med andre ting. Det skal ikke v\u00e6re forbrukernes ansvar \u00e5 kikke etter sertifiseringer og unders\u00f8ke om de faktisk leverer p\u00e5 lovnader om b\u00e6rekraft og ansvar, eller om merkeordningen bare er gr\u00f8nnvasking.<\/p>\n\n

Les ogs\u00e5: <\/strong>Kj\u00f8ttindustriens katastrofale konsekvenser<\/a><\/p>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n

Hvordan fungerer sertifisering? <\/h2>\n\n

Sertifisering er en prosess hvor eier av for eksempel en g\u00e5rd, fiskebruk eller skog bekrefter at de f\u00f8lger milj\u00f8krav eller sosiale standarder og dermed f\u00e5r retten til \u00e5 selge sine produkter som sertifiserte. Sertifiserte produkter f\u00e5r da ofte merker som er rettet mot forbrukere. Selskaper som produserer eller handler med produkter med \u201cavskogingsrisiko\u201d, som for eksempel soya eller palmeolje, belager seg ofte p\u00e5 sertifisering for \u00e5 forsikre kunden om akkurat deres produkt er b\u00e6rekraftig. De vil gjerne vise at de og leverand\u00f8rene deres har iverksatt tiltak for \u00e5 minimere de negative konsekvensene produktene har p\u00e5 milj\u00f8 og menneskerettigheter, og at de dermed kan regnes som \u201cb\u00e6rekraftige\u201d.<\/p>\n\n

Men ofte er det store svakheter og smutthull i ordningene. Mange lakseprodusenter peker for eksempel p\u00e5 at soyaen i fiskef\u00f4ret er RTRS-sertifisert og dermed er b\u00e6rekraftig og avskogingsfri, men dette er en tvilsom p\u00e5stand. Det meste av av den RTRS-sertifiserte soyaen kommer ikke direkte fra avskogingsfrie g\u00e5rder, men er basert p\u00e5 et kredittsystem. Det gir litt ekstra inntekt til g\u00e5rder som er avskogingsfrie. Mange av g\u00e5rdene som mottar den lille ekstra inntekten ville v\u00e6rt avskogingsfrie uansett, ettersom de ligger i omr\u00e5der uten skog i n\u00e6rheten (ofte fordi avskogingen skjedde for lenge siden). <\/p>\n\n

I tillegg kan samme soyaprodusent produsere soya basert p\u00e5 avskoging andre steder. Hvilken g\u00e5rd soyaen kommer fra er det umulig \u00e5 vite under en slik kredittordning. Selv om soyaen eller palmeoljen kommer fra en g\u00e5rd som ikke nylig har drevet med avskoging, vil den \u00f8kte ettersp\u00f8rselen som f\u00f8lger av \u00e5 selge mer laks eller bruke palmeolje i biodrivstoff likevel v\u00e6re med \u00e5 legge beslag p\u00e5 nye arealer, noe som kan bidra til \u00e5 drive avskoging.<\/p>\n\n

Les ogs\u00e5:<\/strong> Soyamelken i kaffen din er ikke klimaproblemet <\/a><\/p>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n

B\u00f8r vi slutte \u00e5 kj\u00f8pe sertifiserte produkter? <\/h2>\n\n

Nei. Noen sertifiseringsordninger kan ha en positiv innvirkning lokalt. Men \u00e5 forsikre seg om at de ulike merkeordningene faktisk holder det de lover, vil kreve grundige unders\u00f8kelser. Det er b\u00e5de vanskelig og tidkrevende n\u00e5r du egentlig bare vil kj\u00f8pe deg en vare du trenger uten \u00e5 bidra til milj\u00f8\u00f8deleggelser eller lokale konflikter.<\/p>\n\n

Dette ansvaret m\u00e5 ikke ligge p\u00e5 deg, men p\u00e5 myndighetene. Vi m\u00e5 stille krav og forlange tiltak som s\u00f8rger for at mennesker og naturen blir godt ivaretatt.<\/p>\n\n

Hva er l\u00f8sningen? <\/h2>\n\n

Sammen kan vi legge press p\u00e5 myndigheter slik at milj\u00f8 og menneskerettigheter ikke bare er ord selskapet bruker for \u00e5 tilfredsstille forbrukere, men faktiske og uunnvikelige krav som stilles til produsenter, forhandlere og merkevarer.<\/p>\n\n

Myndigheter i produksjonsland m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 regulere selskaper og innf\u00f8rere strengere lover som beskytter viktige \u00f8kosystemer, som for eksempel regnskog. I forbrukerland, som Norge, m\u00e5 det settes opp systemer som kan spore hvor varene kommer fra og innf\u00f8res lover som hindrer salg av produkter som er koblet til avskoging eller brudd p\u00e5 menneskerettigheter.<\/p>\n\n

Det er som er helt klart, er at vi ikke lenger kan stole p\u00e5 at selskapene ordner opp i problemene p\u00e5 egen h\u00e5nd. Et bedre lovverk og st\u00f8rre innsats for \u00e5 redusere forbruket av enkelte produkter er avgj\u00f8rende hvis vi skal l\u00f8se klimakrisen, stoppe masseutryddelsen av arter, utjevne sosiale og \u00f8konomiske forskjeller og skape et samfunn som kan gi et godt liv og helse til alle.<\/p>\n\n

Les rapporten her.<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sertifiseringer er ingen garanti mot avskoging av regnskog.\u00a0Det viser en gjennomgang Greenpeace har gjort av sertifiseringsordninger for regnskogprodukter.<\/p>\n","protected":false},"author":27,"featured_media":9465,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ep_exclude_from_search":false,"p4_og_title":"","p4_og_description":"","p4_og_image":"","p4_og_image_id":"","p4_seo_canonical_url":"","p4_campaign_name":"not set","p4_local_project":"not set","p4_basket_name":"not set","p4_department":"","footnotes":""},"categories":[60],"tags":[37,48,36,82],"p4-page-type":[49],"class_list":["post-9464","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-skog-og-landbruk","tag-skogbruk","tag-matproduksjon","tag-forbrukermakt","tag-palmeolje","p4-page-type-fakta"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9464","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/users\/27"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=9464"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9464\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":57321,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/9464\/revisions\/57321"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media\/9465"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=9464"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=9464"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=9464"},{"taxonomy":"p4-page-type","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.greenpeace.org\/norway\/wp-json\/wp\/v2\/p4-page-type?post=9464"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}