Sammen har vi tatt et lite, men svært viktig, steg nærmere at Norge blir med på å forby atomvåpen.
Foto: Anja Lillegraven (ICAN)
I 2013 var Norge med å starte det humanitære initiativet som satte fokus på de humanitære konsekvensene av atomvåpen. Etter hvert ledet dette initativet fram til forhandlinger om et forbud mot atomvåpen, men Erna Solberg sin regjering trakk Norge ut av initiativet og boikottet forhandlingene. Nå har den nye regjeringen valgt å anerkjenne FNs atomvåpenforbud ved å observere statspartsmøtene. Slik kan Norge opptre som brobygger mellom statene som støtter FNs atomvåpenforbud og medlemsland i NATO. Allerede har Norges avgjørelse hatt effekt. Tyskland slår følge med Norge til statspartsmøtet til FNs atomvåpenforbud i Wien og det er forventet at flere medlemsland i NATO følger etter.
I år trådte FNs atomvåpenforbud i kraft og atomvåpen er nå forbudt etter internasjonal lov. Det er en enorm seier for alle overlevende, aktivister, akademikere, kunstnere og diplomater som har jobbet for forbudet i årevis. Blant organisasjonene som har stått fremst i kampen mot atomvåpen og prøvesprengninger står Greenpeace. Den aller første aktiviteten Greenpeace gjorde for 50 år siden, var å protestere mot testing av atomvåpen til havs. Siden har organisasjonen kjempet hardt mot atomvåpen verden rundt.
Dessverre tviholder atomvåpenstatene på masseødeleggelsesvåpnene sine, og gjemmer seg bak at våpnene er nødvendige for å holde dem og deres allierte trygge. Det vil si deg og meg. De vet at normene FNs atomvåpenforbud bygger på gjør det vanskelig å fortsette som før. Den sterkere normen mot atomvåpen legger press på atomvåpenstatene om å forhandle om nedrustning.
Ved bruk av atomvåpen kan ingen gi nødvendig hjelp. Til det vil ødeleggelsene være for store og strålingsfaren for høy. Med over 13 000 atomvåpen i verden utgjør disse våpnene en eksistensiell trussel. Og et feiltrinn eller en misforståelse er nok til å endre verden for alltid.
Milliarder av kroner som kunne vært brukt til å beskytte mot pandemier, til grønn omstilling, eller til å bekjempe fattigdom, brukes i stedet til å utvikle, produsere og lagre verdens verste masseødeleggelsesvåpen.
Selv i en tid der spenningen mellom atomvåpenstatene øker og faren for bruk er større enn tidligere, finnes det lys i tunnelen. I 2017 vedtok 122 stater i FN et forbud mot alle aktiviteter relatert til atomvåpen. Det er dette forbudet som nå har trådt i kraft. Resultatene er allerede synlige. Finansinstitusjoner trekker seg ut av atomvåpenindustrien. Og det er ikke lenger mulig for stater som Norge å fortsette med sin spagatpolitikk. Vi kan ikke på den ene siden si at vi jobber for en verden fri for atomvåpen og på den andre siden nekte å ta avstand fra disse masseødeleggelsesvåpnene og la USA true med å bruke dem på våre vegne.
I Hurdalsplattformen slo Arbeiderpartiet og Senterpartiet fast at regjeringen skal observere statspartsmøtene til FNs atomvåpenforbud. Regjeringen har med dette altså anerkjent avtalen og åpnet muligheten for at også andre medlemsland i NATO kan nærme seg forbudet, som vi nå ser med Tyskland. Sammen med likesinnede medlemsland i NATO og andre stater som ønsker nedrustning, kan Norge nå bygge bro mellom statene som støtter FNs atomvåpenforbud og atomvåpenstatene. Slik kan vi legge til rette for at målet både Norge, NATO og FN deler, nemlig en verden uten atomvåpen, blir oppfylt.
Gratulerer til alle dere som har støttet oss i arbeidet for forbudet, sammen kan vi få til ufattelig mye!
Tuva Krogh Widskjold
koordinator i ICAN, Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen
Greenpeace er stolt medlem i ICAN-koalisjonen