Forspiller Norge 1.5 milliarder kroner og sjansen til å gjøre noe godt for regnskogen? | Greenpeace Norge

Forspiller Norge 1.5 milliarder kroner og sjansen til å gjøre noe godt for regnskogen?

Nyhet - 12 mai, 2018
Avskogingen i Kongo øker. Gjennom en serie avsløringer har Greenpeace vist at kongolesiske myndigheter ikke har vilje til å bevare regnskogen. Norge må stille mye strengere krav til Kongo, før nye regnskogspenger utbetales, mener Greenpeace.

Slik går historien: Norge betaler penger til Kongo for at de skal bevare regnskogen, Kongo svarer med å dele ut ulovlige hogstkonsesjoner. De ulovlige konsesjonene blir gjort kjent av Greenpeace og Norge stopper sine utbetalinger. Kongo kansellerer konsesjonene og lover bot og bedring og Norge fortsetter å betale ut penger. Repeat. (se tidslinje nederst i saken). Omtrent slik har den norske regnskogssatsingen i Kongo sett ut de senere år. Nå er nok en rekke med ulovlige konsesjoner blitt kjent.

Regnskogsatsingen til Norge i Kongo har endt opp i en dans der stegene begynner å bli velkjente. Spørsmålet er hvilken effekt regnskogpenger kan ha i en slik situasjon. Forspiller Norge sin sjanse til å gjøre noe godt for regnskogen? 

12. mai omtalte NRK Dagsrevyen regnskogsatsingen i Kongo. Her fortalte Irene Wabiwa Betoko i Greenpeace Afrika om hvordan styringen og kontrollen over skogsektoren i Kongo er ikke-eksisterende. Slik kan det ikke fortsette, mener Greenpeace.

– Norge må stille mye strengere krav til Kongo og at de lever opp til forpliktelsene i regnskogprosjektet, sier Esben Marcussen, regnskogsrådgiver i Greenpeace Norge. Han viser til at miljømyndighetene i Kongo gang på gang har delt ut ulovlige hogstkonsesjoner, uten at det har fått alvorlige følger for regnskogsatsingen til Norge.

– Lovbrudd må etterforskes og få rettslige konsekvenser før nye penger deles ut. Vi er bekymret for at Norges naive tilnærming til regnskogsatsingen i Kongo heller undergraver, enn styrker arbeidet for å bevare skogen, sier han.

I februar avslørte Greenpeace at Kongo igjen hadde utstedt tre nye, ulovlige hogst-konsesjoner. Som følge av avsløringen, stanset Norge midlertidig alle utbetalingene av penger til Kongo. Likevel fortsetter Solberg-regjeringen med kontroversielle planer om å støtte den kongolesiske skogindustrien med 140 millioner kroner. Målet med prosjektet, omtalt som AFD-prosjektet for bærekraftig hogst, er angivelig å gjøre hogstindustrien mer lønnsom, samtidig som den skal bringes under kontroll og gjøres bærekraftig. Naivt, mener Greenpeace.

– Å gi penger til Kongolesisk skogindustri er svært risikofylt. All erfaring tilsier at dette er feil strategi. Den dagen det er mer penger å tjene på å hogge skog, øker presset for å dele ut enda flere konsesjoner. Det vil det bli enda vanskeligere å forhindre at verdens nest største regnskog åpnes for hogst og annen utnytting, sier rådgiver Esben Marcussen i Greenpeace Norge. Et sånt prosjekt vil sette moratoriumet på nye hogstkonsesjoner, som ble innført i Den Demokratiske Republikken Kongo i 2002, under kraftig press, mener han. 

Moratoriumet forbyr myndighetene å dele ut nye konsesjoner til å hugge regnskog. Det ble innført for å forhindre at hogstselskaper utnyttet den kaotiske situasjonen og mangelen på kontroll med skogsektoren etter en lang borgerkrig. Til tross for gjentatte brudd på moratoriumet, har det bidratt til å beskytte regnskogen.  

Takket være moratoriumet utgjør hogst for salg av tømmer i dag en relativt liten andel av den totale avskogingen i Kongo. Samtidig er industriell hogst et av de mest ødeleggende aktivitetene for uberørt skog. Det er fordi hogstselskaper legger veier og annen infrastruktur langt inn i nye skogområder. Veier gir også annen industri tilgang til skogen, slik at den kan trues av svedjejordbruk, trekullproduksjon, ulovlig hogst og snikskyttere. Industriell hogst er derfor ofte den første av en serie aktiviteter som raserer skogen. Hogsten foregår dessuten i de mest karbonrike og biologisk mangfoldige områdene av regnskogen og ødelegger hjemmet til flere unike dyr Okapien, Skogelefanten og Bonobo-apen.

– Vi er svært bekymret for fremtiden til regnskogen i Kongo. Industriell hogst sees på som en utviklingsmulighet, men helt grunnleggende forutsetninger for godt styresett og kontroll av skogsektoren mangler. Resultatet vil være økt utnytting, korrupsjon og konflikt med lokalbefolkning med katastrofale følger for regnskogen. Om dette prosjektet blir godkjent, vil norske regnskogspenger heller bidra til avskoging, enn bevaring, sier Marcussen i Greenpeace Norge. Han ber Klima- og miljøvernminister Ola Elvestuen komme på banen.

– Elvestuen må sette foten ned for AFD-prosjektet som vil utvikle hogstindustrien i landet, avslutter han.

 

Tidslinje over ulovlige utdelinger av hogstkonsesjoner siden 2015

13. – 16. august 2015: Minister Bienvenu Liyota signerer tre konsesjoner med Société la Millénaire Forestière (Somifor) og Forestière pour le Développement du Congo (Fodeco)

12. juli 2016: Greenpeace avslører den ulovlige utdelingen av konsesjonene nevnt overfor av tidligere miljøminister Liyota i 2015.  

13. juli 2016: I en pressemelding hevder tidligere minister Liyota at konsesjonene ikke er berørt av landets moratorium mot å dele ut nye hogstkonsesjoner.

8. august 2016: Statsminister Mapon Matata Ponyo spør Lioytas etterfølger, Bopolo, om å straks kansellere konsesjonene.

12. august 2016: Miljøminister Bopolo signer et ministerdekret som kansellerer de tre konsesjonene.

15. september 2016:

- Kanseleringen fra miljøminister Bopolo blir annonsert offentlig.

- Miljøninister Bopolo signerer samme dagen en konsesjonskontrakt med Groupe les Bâtisseurs du Congo (GBC). Styrelederen i GBC er rådgiver på distrikts- og landbruksutvikling for Kongos presidents Joseph Kabila.

- Bopolo gir samtykke til å utvikle en konsesjon for et ukjent selskap omtalt som «APC»

31. oktober 2016: Minister Bopolo signerer to nye konsesjoner med selskapene Groupe Ondika og Ilosado.

4. november 2016: Minister Bopolo signerer nok en konsesjon med Groupe Ondika

9. november 2016: Minister Bopolo signerer kontrakten for konsesjonen til «APC» som han ga samtykke til å utvikle 15 september 2016.

1. februar 2017: Greenpeace avslører at Bopolo har brutt moratoriumet flere ganger og delt ut konsesjoner til president Kabilas rådgiver,  parlamentariker og medlem av regjeringsparti.

15. februar 2017: I en pressemelding hevder tidligere minister miljøminister Bopolo at konsesjonene ikke er berørt av landets moratorium mot å dele ut nye hogstkonsesjoner.

3. juli 2017: Nåværende miljøminister Amy Ambatobe signerer et ministerdekret som kansellerer de fem ulovlige konsesjonene. Han skal angivelig ha sagt på en pressekonferanse at kontraktene «var utdelt ulovlig av hans forgjenger» og at de var «et åpenbart brudd på moratoriumet fra 2005».  

Oktober 2017: Norsk-finansierte CAFI godkjenner en utbetaling på rundt 300 millioner kroner.

1. februar 2018: Miljøminister Ambatobe signerer et ministerdekret som gjeninnfører de tre konsesjonene som ble delt ut til Somifor og Focedco i 2016 og kansellert 12 august 2016.

20. februar 2018: Greenpeace avslører at Ambatobe har delt ut konsesjonene ulovlig og brutt moratoriumet.

22. februar 2018: CAFI stopper utbetalinger til prosjekter som enda ikke er godkjent. Betalinger til allerede godkjente prosjekter fortsetter som før.

1. mars 2018: Miljøminister Ambatobe ber i et brev til statsministeren om å få dele ut 14 konsesjoner, som til sammen dekker et område på størrelse med Belgia.

16. april 2018: Greenpeace avslører miljøminister Ambatobe’s planer om å dele ut flere konsesjoner.