For 50 år siden var det ingen som kunne forestille seg at en sjøreise i protest mot atomprøvesprengning skulle bli begynnelsen på en verdensomspennende bevegelse for miljø og fred. Mange var involvert i å organisere den første sjøreisen og det som skulle bli Greenpeace. Her ønsker vi å fremheve noen som altfor ofte har blitt oversett: kvinnene.

Dorothy Stowe

Dorothy Stowe ville ha fylt 100 år i desember 2020. Hun sovnet stille inn for ti år siden i Vancouver i Canada, hvor hun var med på å grunnlegge Greenpeace med ektemannen Irving og andre pasifister og økologer. 

Dorothy hadde et stort hjerte og jobbet iherdig for å oppnå sosial forandring. I Greenpeace’ tidlige år hadde Dorothy et stødig og inkluderende nærvær som inspirerte folk til å hjelpe og sørget for at alle følte seg verdsatte og betydningsfulle i bevegelsen. 

Marie Bohlen

Dorothy Stowe and Marie Bohlen. © Greenpeace
Dorothy Stowe og Marie Bohlen. Foto: Greenpeace © Greenpeace

Marie Bohlen var en naturillustratør, medlem i miljøorganisasjonen Sierra Club og pasifist. I 1967 flyttet hun med familien sin til Vancouver i Canada, hvor de ble kjent med Dorothy og Irving Stowe. Sammen grunnla de Don’t Make A Wave-komiteen, som senere skulle bli Greenpeace.

Under en diskusjon om hvordan man kunne stoppe USAs atomprøvesprengninger i Alaska, foreslo Marie i februar 1970 at en seilte opp til prøvesprengningsområdet for å vise motstand mot bomben. Dette ble altså den aller første Greenpeace-kampanjen.

Dorothy Metcalfe

Dorothy Metcalfe (right) with Dorothy Stowe and Rex Weyler, 2004. © Rex Weyler
Fra venstre: Dorothy Stowe, Rex Weyler, Dorothy Metcalfe. Bildet er fra 2004. Foto: © Rex Weyler

Dorothy Metcalfe (født Harris) hadde vært journalist i avisen the Winnipeg Tribune da hun møtte journalisten Ben Metcalfe. Under den første Greenpeace-kampanjen gjorde hun hjemmet sitt om til et “radiorom”. Derfra formidlet hun radiomeldinger fra Ben, som var om bord på Phyllis Cormack, og videre til verdens medier. Da USA drøyde prøvesprengningen og mannskapet vurderte å legge trygt til havn i Kodiak i Alaska, oppmuntret Dorothy dem til å fortsette videre mot Aleutene, øygruppa der prøvesprengningen skulle skje. “Momentumet bygger seg opp”, rådet hun. Dorothy lobbet mot kanadiske parlamentarikere, noe som førte til tre politiske forslag som oppfordret USA til å avlyse testingen. 

Zoe Hunter

Zoe Hunter. Foto: Privat

Zoe Hunter (født Rahim) var medlem i Storbritannias kampanje for atomnedrusting da hun møtte Bob Hunter i London i 1962. Hun introduserte ham til de pasifistiske verkene til Bertrand Russell, og tok ham med på en fredsmarsj til Aldermastons atomanlegg i 1963. Det var Hunters første politiske protest. Zoe jobbet med Dorothy Stowe og Dorothy Metcalfe for å skaffe forsyninger til de to første Greenpeace-skipene. 

Historiene til kvinnene som var en del av bevegelsen som startet Greenpeace i 1970, blir ofte oversett. Selv om Amchitka-seilasen til syvende og sist bare fraktet med seg menn, ville innsatsen aldri blitt noe av uten kvinnenes påvirkning og støtte på bakken. Bob Hunter, en annen Greenpeace-grunnlegger, kommenterte i ettertid at det hadde vært et feiltrinn å legge avgårde med kun menn om bord, og mente at halve besetningen på Phyllis Cormack skulle ha vært kvinner.