En ny rapport, utgitt av Greenpeace og urfolksorganisasjonen APIB, er nådeløs i sin kritikk av den brasilianske presidenten. Organisasjonene mener bestemt at EU ikke skal styrke båndene sine til Bolsonaro med en handelsavtale, og at en avtale vil være farlig for regnskog og urfolk.
Rapporten Dangerous man, dangerous deals er tydelig på at en handelsavtale mellom EU og Mercosur-landene, hvor Brasil er det mektigste medlemslandet, ikke må ratifiseres. Tettere handelsrelasjoner eller klimakvotehandel med Bolsonaros regjering er med på å belønne en politisk agenda som aktivt saboterer miljøet og menneskerettighetene.
Med data fra det brasilianske romforskningsinstituttet INPE, det samfunnsøkomiske instituttet INESC, Den pastorale landkommisjonen og en rekke andre, slår organisasjonene fast at “Bolsonaro-effekten” har fått dystre konsekvenser på en rekke områder:
Avskoging
Jair Messias Bolsonaro ble innsatt som president 1. januar 2019. I løpet av tiden hans som president, har avskogingsraten i Amazonas økt med over 75 prosent.
Etter rekordhøy avskoging i 2003, iverksatte Brasil en handlingsplan som skulle forhindre avskogingen. Og den fungerte: Mellom 2004 og 2012 ble avskogingen redusert med 83 prosent. Men like etter at han dannet regjering, satte Bolsonaro effektive tiltak mot avskoging til side, og innførte sine egne falske løsninger. Bolsonaro brukte de neste årene på å aktivt undergrave de statlige organene som håndhever lovverket mot avskoging. Ressurser, lover og tiltak man hadde håndfaste bevis på at fungerte ble kuttet ut eller lagt på hylla. I 2021 presenterte Bolsonaro sin egen Amazonas-plan. Planen ville øke avskogingen med 16 prosent sammenlignet med nivået fra 2018. Han erklærte også at Brasil ville få slutt på all ulovlig avskoging innen 2030, noe svært få så noen grunn til å tro på. Dagen etter kuttet Bolsonaro Brasils miljøbudsjett for 2021 med en fjerdedel.
Skogbranner
I tillegg til den økte avskogingen, har branner som skal rydde vegetasjon også ført til økt skade på Brasils naturområder. Siden Bolsonaro ble president, har skogbrann-hotspots i brasilianske områder økt med opp til 218 prosent. Et hotspot er et område på et infrarødt satelittbilde der det registreres varme fra en skogbrann. Kjente industrielle varmekilder er tatt ut av disse registreringene, slik at hotspotene som gjenstår representerer branner i skog, gress, åkre eller i rester fra tømmerhogst.
I løpet av Bolsonaros tre år i regjering, har særlig våtmarksområdet Pantanal vært hardt rammet av branner. I treårsperioden målingene er foretatt, var sommeren 2021 spesielt kort og våt for Amazonas’ del. Derfor har antallet hotspots i Amazonas bare økt med 1 prosent i snitt.
LES OGSÅ: Miljøkrisen i Pantanal rammer dyrene
Bolsonaro har løyet om årsaken til rekordbrannene. Når han ikke skylder på miljøorganisasjoner og urfolk, hevder han at brannene oppstår naturlig. Faktum er at brannene stiftes av jordeiere som har skjønt at presidenten ikke kommer til å håndheve lovene for verken ulovlig avskoging eller skogbranner.
Klima
Siden Bolsonaro dannet regjering, har Brasils klimagassutslipp økt med 9,5 prosent. Mesteparten av utslippene stammer fra økt avskoging, spesielt i Amazonas. Brasil har formelt senket klimaforpliktelsene sine til Parisavtalen. I forbindelse med COP26 i Glasgow, erklærte Brasil klimamål som ser mer ambisiøse ut på papiret enn tidligere mål, men regjeringen har ikke gjort rede for hvilke tall som ligger til grunn for kuttene. Analyser organisasjonen Climate Observatory har utført, tyder på at målene i beste fall er på nivå med de den daværende regjeringen satte seg i 2015.
Urfolks- og menneskerettigheter
Allerede før han ble president, kom Bolsonaro med rasistiske utspill mot Brasils urfolk, i tillegg til å si at han aldri ville sikre urfolk en eneste centimeter med jord. Denne retorikken er nå gjeldende politikk. Regjeringen har alliert seg med krefter som ønsker urfolk drept og fjernet fra landområdene sine for å anlegge industri der.
Institusjoner som har ansvar for urfolkspolitikk bygges ned, og staten griper ikke inn mot vold og drap på urfolk. Angrepene blir stadig mer voldelige. I mai i fjor skjøt gullgruvearbeidere med maskingevær mot yanonomi-urfolk, og to barn på 1 og 5 år ble drept. Rapporten peker på en rekke andre angrep.
Antallet konflikter om landjord har økt med over 40 prosent under Bolsonaro. I løpet av 2019 og 2020 ble 50 personer registrert drept i forbindelse med konflikter om jord. 16 av ofrene var urfolk, resten jordløse arbeidere og miljøforkjempere. I tillegg til dødsfallene kommer et stort antall drapsforsøk og drapstrusler.
I forbindelse med pandemien har Bolsonaros urfolksforakt blitt ekstra tydelig. Regjeringen har ikke satt inn smittevernstiltak i urfolkssamfunn, og over 1000 urfolk har dødd av covid-19. Stikk i strid med gjeldende forskning leverte regjeringen malariamedisin til urfolk for å slå ned covid-smitten, noe som ikke bekjemper viruset. Urfolksledere som har kritisert Bolsonaro for håndteringen av pandemien, har blitt hentet inn til poltitiavhør, truet på livet, og forsøkt skremt til taushet.
LES OGSÅ: Greenpeace bidrar med akutt støtte til urbefolkningen i Amazonas
Lovverk
Både miljøkriminaliteten og bruddene på urfolks rettigheter er systemiske og griper dypt inn i lovverk og institusjoner. Bolsonaro og hans allierte i kongressen har framskyndet behandlingen av en rekke radikale lover som vil bygge ned naturbeskyttelsen og urfolks rettigheter enda mer. Dette er svært problematisk. Lovverk og institusjoner er vanskelige å få på plass igjen når de først er borte.
Greenpeace-rapporten peker på andre Bolsonaro-effekter enn disse, og er verdt en gjennomlesning.
Greenpeace krever endring i avtalen
Bolsonaro er ikke en pålitelig samarbeidspartner for EU eller EFTA. Likevel har disse inngått frihandelsavtaler med Mercosur-landene. Greenpeace forlanger at handelsavtalene med Mercosur stoppes en gang for alle. Dersom EU og EFTA er seriøse i å ville beskytte skoger, økosystemer og menneskerettigheter, må de først forsikre seg om at varene de forbruker ikke lenger bidrar til avskoging og menneskerettighetsbrudd.
Norge er med i EFTA, og skrev under på handelsavtalen med Mercosur i 2019. Avtalen ligger nå til teknisk og jurdisk gjennomgang, før den skal stemmes over av Stortinget. En stund så det ut til at et flertall på Stortinget var imot avtalen, men nå er det tydelig at kampen ennå ikke er vunnet. Greenpeace, Attac Norge og en rekke andre organisasjoner kom nylig med kraftig kritikk av næringsminister Jan Christian Vestre for å ha signalisert et ja til frihandelsavtalen med Brasil. I fjor leverte vi 25 000 underskrifter fra nordmenn som vil stoppe avtalen, og vi kommer til å fortsette å kjempe for at avskogingen stoppes og urfolks rettigheter garanteres.