Nylig aksjonerte vi mot Statoils oljerigg i det den forlot Tromsø på vei nordover for å bore etter olje i Barentshavet. Her kan du lese Greenpeace-rådgiver Halvard sin blogg om aksjonen – med svar til oljeminister Terje Søviknes sin kunnskapsløse kommentar om at oljeboring i Barentshavet ikke påvirker det globale klimaet.
“Dette blir bare dumt. Oljeriggen Songa Enabler skal ut på et ordinært oppdrag i Barentshavet. Greenpeace sitt forsøk på å gjøre dette til et spørsmål om norske klimamål etter Parisavtalen henger ikke på greip…”. Dette skrev Oljeminister Terje Søviknes på sin Facebook-side etter vår kajakkprotest mot Statoils oljerigg forrige uke.
For det første skal ikke riggen up på noe “ordinært oppdrag”: Riggen borer 5 letebrønner: rekordlangt mot nord, nær sjøfuglkolonien på Bjørnøya, langt fra land og alt for nærme både iskanten og polarfronten. To av de planlagte leteboringene er også direkte omfattet av vårt og Natur og Ungdoms klimasøksmål, som skal behandles i Tingretten 13. november. Her kan du skrive under for å støtte klimasøksmålet.
For det andre, om ikke leting etter mer olje skal ha noe å si for klimamålene Norge signerte på i Paris, hva er det da som skal ha betydning? Utvinning og eksport av olje og gass er nemlig Norges klart største bidrag til det globale klimaproblemet. At Norge har en olje- og energiminister som ikke ser sammenhengen mellom oljeutvinning og global oppvarming, en sammenheng like åpenbar som sammenhengen mellom regnskyer og regn, er skremmende.
Men nok om det. For meg er aksjoner som denne en måte å sette fokus på Norges bakvendte klimapolitikk, som har gått så langt at ledende politikere sier at norsk olje er bra for klima. Det viser bare at vi må stå opp mot politikerne, også om det innebærer å prøve å stanse store oljerigger med kajakker.
På vei ut gjennom Rystraumen og fjordutløpet fra Tromsø prøvde vi å stoppe oljeriggen Songa Enabler på deres ferd mot nordlige strøk i Arktis. Sammen med tre andre “kajaktivister” la jeg ut fra land og padlet riggen i møte. I front av slepebåten formet jeg sammen med en annen aktivist et kryss med padleårene våre, for å vise de at vi ikke vil at de skal lete etter mer olje som klimaet ikke tåler, i det sårbare Arktis.
Oppmarsjen til aksjonen var hektisk. Sammen med lokale organisasjoner planlagte vei hvordan vi skulle mobilisere Tromsøs befolkning til kamp mot oljeriggen. Folkefest mot oljeboring og åpen padledag var bare noen av planene vi hadde for mars-måned. Riggen skulle nemlig ikke gå nordover før i slutten av mars. Fredag 25. februar fikk vi beskjed om at riggen gjorde seg klar til avreisen mot nord, og vi måtte kaste oss rundt for å rekke å aksjonere. Mon tro om de fryktet en aksjon hvor Tromsøs befolkning kunne blitt med for å vise sin motstand?
Foran oljeriggen og slepebåten dens, med sikkerhetsbåtene våre rett i nærheten, kjente jeg meg trygg. Jeg var håpefull om at riggen kom til å stoppe med kajakkene våre i veien. Det ville gi oss mer tid. De var avhengig av optimale forhold for å få riggen gjennom det trange sundet. Slepebåten kom nærmerer og nærmere. Kystvakta sirklet rundt oss, og sa at riggen ikke hadde mulighet til å stanse. De var kommet for langt inn i sundet. De måtte fullføre gjennomseilingen. Som ansvarlige aksjonister padlet vi unna – sikkerheten er alltid viktigst.
Det var vondt å se oljeriggen seile forbi, vel vitende om at de skal gjennomføre risikable leteboringer etter mer olje som vil ta verden forbi de klimamålene hele verden har satt seg. Samtidig er jeg håpefull for jordas framtid. Kampen mot oljeboring i det norske Arktis er nemlig ikke over, den har knapt startet. Senere dette året går første runde av vårt og Natur og Ungdoms klimasøksmål. Vi mener at nye oljelisenser strider med Grunnlovens miljøparagraf, som gir oss og framtidige generasjoner rett til et sunt miljø, og har tatt staten til retten for å fortsette å dele ut nye oljelisenser. Nå blir det opp til domstolen å avgjøre om miljøparagrafen bare skal stå i Grunnloven for at det skal se fint ut, eller om den faktisk skal gi oss rett til et levelig klima. Her kan du lese mer og gi din støtte til klimarettssaken.
I tillegg til at vi har gått rettens vei for å stanse oljeboringen i Arktis, så tror jeg farten på det grønne skiftet vil gå så fort at alle, selv oljeselskapene, kommer til å skjønne at det ikke vil være penger å tjene på denne oljen. Shell er ett av selskapene som ser ut til å ha skjønt det, og de trakk seg fra denne konsesjonsrunden. Blir Statoil neste, eller må vi padle mer kajakk?
Halvard Haga Raavand, rådgiver for hav og Arktis