Norge må levere krisepakke for klima

Nyhet - 8 oktober, 2018
FNs klimapanel nye spesialrapport om 1,5 graders oppvarmingen viser at det er fortsatt er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, men at det haster. Nå må Norge vise vei.

I dag ble FNs klimapanel spesialrapport om 1,5 graders oppvarming presentert. Den konkluderer med at det fortsatt er mulig å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Rapporten viser også at er en rekke postive gevinster ved å begrense den til 1,5 grader, i stedet for to grader:

  • Bare halvparten så mange mennesker vil få problemer med tilgang til rent vann.
  • Halvparten så mange arter blir truet.
  • Nedgangen i fiskebestandene vil bli mindre dramatisk.
  • Nedgangen i matproduksjon blir mindre.
  • Områder på jorda som vil oppleve en stor endring i økosystemer halveres.
  • Færre vil dø av hete.
  • To millioner kvadratkilometer tundra forblir frossen.
  • Havnivåstigningen vil være 10 centimeter lavere ved slutten av århundret.

"Bare ekstreme tiltak kan begrense verdens oppvarming til 1,5 grader" er Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, sin første reaksjon til rapporten.

Gulowsen følger opp og sier at "Den logiske konklusjonen er at regjeringen må slutte å åpne nye oljefelt som vil produsere forurensning mange tiår inn i fremtiden. Sol og vind ventes en kjempevekst og kan dekke 70 - 85 prosent av elproduksjonen innen 2050, med trender som viser et enda høyere potensial. Det er her klimaløsningen ligger."

Den nye klimarapporten viser at det trengs en mye mer ambisiøs klimapolitikk. Greenpeace har sammen med Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender utarbeidet en tiltakspakke for klima. Denne tiltakslisten er ekstra relevant i prosessen som nå starter med statsbudsjettet for 2019.

Krisepakke for klimaet – Miljøbevegelsens krav

1. Ingen nye olje- og gasslisenser, og lisensene i 23. og 24. konsesjonsrunde trekkes tilbake.
2. Økt CO2-avgift. Det må bli dyrere å forurense. CO2-avgiften må i 2020 være økt til minst 1500 kroner/tonn i både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Det må også etableres en årlig vurdering av CO2-avgiften med mål om at avgiften gradvis økes.
3. Ny belønningsordning for mindre byer og tettsteder som stimulerer til utslippskutt og miljøforbedring.
4. Øke flypassasjeravgiften og avvikle taxfree-ordningen.
5. Innføre mål om 20-30 prosents reduksjon i veitrafikken i de største byene og nullvekst i resten av landet.
6. Opprette et statlig klimakrisefond med årlige overføringer over statsbudsjett for å ruste Norge for økende ekstremvær.
7. Innføre sektorvise mål om utslippsreduksjoner, med mulighet for innføring av strakstiltak ved avvik fra reduksjonsmål, og årlige klimabudsjetter i alle sektorer.

I tillegg må Regjeringen:
- legge fram et statsbudsjett som gjennomsyres av klimatiltak konsistent med Parisavtalens mål.
- stanse planlegging av en tredje rullebane på Gardermoen og en andre rullebane på Flesland.
- nedskalere motorveiplaner og tilpasse dem til et mål om null vekst i trafikken.
- trappe opp Norges bidrag internasjonalt til utslippskutt og regnskogbevaring, blant annet gjennom å forby palmeoljebasert biodrivstoff.
- øke støtten til Enova for å sikre at det er nok midler til å gjennomføre en planlagt, grønn omstilling.
- øke utbetalingen til fornybarfondet Nysnø AS til 2 milliarder, med mål om å oppnå en forvaltningskapital på 20 mrd. kroner, som tidligere lovet.
- utarbeide en strategi for rettferdig omstilling innenfor oljesektoren i tråd med anbefalingene fra blant annet New Climate Economy og Grønn skattekommisjon.
- legge til rette for økte investeringer i fornybar energi i utland gjennom å åpne for at at SPU kan investere i unotert, fornybar infrastruktur.
- frita reparasjoner for merverdiavgiften på reparasjoner, som vil gjøre reparasjonstjenester billigere og føre til at folk reparerer mer fremfor å kjøpe nytt.
- vri om landbrukssubsidiene slik at det i større grad lønner seg å dyrke korn, frukt og grønt
- innføre en flat avgift på 10 prosent på forbruk av kjøtt, som gradvis økes.