Hva skal til for å drive et stort oljeselskap i dag? Det er fullt forståelig om du svarer oljerigger, rørledninger og advokater. Men i dag trengs det faktisk noe minst like viktig – at folk som du og jeg stoler på at selskapet er ansvarlig.

En måte å sikre det, er å holde seg unna kontroversielle satsningsområder som tjæresand og arktisk olje. Et alternativ er å sponse kultur- og idrettsarrangementer for å bedre selskapets image uten å trenge å gjøre noen egentlige endringer. Du kan jo tippe hva de fleste velger.

Når oljeselskapene spytter penger inn i store kultur- og idrettsarrangementer, er det ikke for å være snille. 

Da Bislett Games for 49. gang gikk av stabelen på Bislett Stadion onsdag kveld var et av de virkelig store navnene idrettsstjernen Carl Lewis, som gjestet Oslo. Men et navn som dominerte minst like mye, var hovedsponsoren av arrangementet, oljeselskapet ExxonMobil.

Exxon er langt fra det eneste oljeselskapet som sponser kulturarrangementer, det kjenner vi også godt til fra vårt eget Statoil, som kjøper seg tillit ved å sponse arrangementer som Arctic Race, festspillene i Bergen, tennisturneringen «Statoil Masters» i London og «Rodeo Rockstar» i Texas.

Russiske Gazprom bruker 45 millioner dollar hvert år for å kunne klistre logoen sin over UEFA-cupen. Britiske BP har sørget for å synliggjøre logoen sin på steder som Tate Gallery og British Museum, mens oljeselskapet Shell får skyhøy publisitet gjennom sin sponsing av Formel 1.

Det begynner å danne seg et bilde her, av en oljeindustri som bruker en liten andel av sine formuer på å forbedre omdømmet sitt. Når oljeselskapene spytter penger inn i store kultur- og idrettsarrangementer, er det ikke for å være snille. Uten den tilliten dette skaper, ville det vært langt vanskeligere for oljeindustrien å ture fram som de gjør i Arktis og andre omstridte områder.

Omdømmestrategien til Exxon på Bislett Games blir ekstra åpenbar når de akkurat nå har en oljerigg på Vestlandet som klargjøres for å sendes til russisk Arktis, for å bore den nordligste, mest ekstreme og avsidesliggende oljebrønnen i Arktis noensinne. I et område som er dekket av tjukk is opptil 300 dager i året, på grensa til en russisk nasjonalpark og tusenvis av kilometer fra fastland og oljevernberedskap. Å kalle prosjektet risikabelt er å si det forsiktig.

Heldigvis er det stadig flere som gjennomskuer oljeindustriens strategi. Statoil måtte slutte å dele ut det omstridte By:Larm-stipendet, etter kritikk fra både artister og andre miljøengasjerte. Både studenter og universitetsansatte tar i stadig større grad til orde mot oljeindustriens sponsing av universitetene. Vi var tilstede på Bislett Games, fordi vi ikke syns Exxon bør få bruke idrettsstjernenes glans til å skygge for de miljøskadelige planene selskapet har i Arktis.

Denne type omdømmestrategi fra oljeselskapenes side er ikke ny, men den er økende. Derfor må vi være bevisst på at det er nettopp det – en strategi for å skaffe seg vår tillit når de går inn i stadig mer ekstreme prosjekter. Og når oljeindustrien prøver å kjøpe vår tillit, vil vi og andre være der for å påpeke det, og avsløre de uansvarlige planene deres. Jeg håper du vil være med på laget.