Saken ble sist oppdatert 26. februar 2024
Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom vant det nye klimasøksmålet mot staten på alle punkter. I slutten av januar meldte staten at de anker. Her er ti spørsmål og svar om den historiske dommen i klimarettssaken, om statens anke og hva som skjer videre.
1. Hva sier Oslo tingretts dom i det nye klimasøksmålet, enkelt forklart?
Vi vant det nye klimasøksmålet mot staten på alle punkter. Vi hadde saksøkt staten for å tillate utbygging av tre nye oljefelt, uten å utrede hvordan dette ville påvirke klima. Det gjaldt feltene Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving.
Klimadommen fra Oslo tingrett slår fast at alle tre tillatelser til utbygging er ugyldige. Staten forbys videre å fatte andre vedtak som krever gyldig tillatelse til plan for utbygging og produksjon, såkalt PUD.
I tillegg til hovedkravet fikk vi også medhold for kravet om midlertidig forføyning. I vårt tilfelle betyr den midlertidige forføyningen at staten ikke får gi noen nye tillatelser som godkjenner den videre utbyggingen og produksjonen på de tre feltene, inntil rettsprosessen er helt ferdig. Slike tillatelser må selskapene ha kontinuerlig. Dermed er vi sikret at oljeselskapene ikke bygger ut feltene mens saken pågår.
Les mer om bakgrunnen for det nye klimasøksmålet her
2. Hva betyr klimadommen i praksis for de tre oljefeltene?
Oljefeltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving ble kjent ugyldige, og vi vant fram i forføyningssaken, som vil si at staten ikke kan fatte nye vedtak som gir fremdrift for de tre feltene.
Ett av feltene, Breidablikk, var allerede i produksjon da dommen falt 18. januar. Staten hadde gitt dem en produksjonstillatelse kort tid før dommen falt, og retten trakk ikke denne tilbake. Greenpeace og Natur og Ungdom har imidlertid klaget på denne produksjonstillatelsen. Siden Breidablikk-feltet ble kjent ugyldig av Oslo tingrett, mener vi staten plikter å trekke tilbake tillatelsen.
LES OGSÅ: Behandlingen av klimasøksmålet i lagmannsretten deles opp
3. Hva kan tingrettens dom bety for andre oljefelt i Norge?
Dommen i vårt søksmål omhandler kun de tre oljefeltene vi har saksøkt. Disse tre feltene ble kjent ugyldige av Oslo tingrett fordi klimakonsekvensene ikke ble vurdert før regjeringen godkjente dem. Oslo tingretts dom har ikke en umiddelbar og direkte effekt på andre felt på norsk sokkel.
Samtidig er det verdt å merke seg at ingen av de andre feltene som ble godkjent etter Høyesteretts dom i klimasøksmålet, har vurdert globale klimaeffekter. Det er snakk om hele 19 stykker. I 2021, 2022 og 2023 ble det nemlig godkjent et historisk antall nye oljefelt i Norge. Dette var på grunn av subsidiene Stortinget gav oljenæringen (oljeskattepakken) under koronapandemien.
Det er lett å tenke seg at disse feltenes lovlighet også bør ses nærmere på. Vi håper staten selv tar initiativ til å forvalte norsk sokkel i tråd med norsk og europeisk lov. Uansett følger vi i Greenpeace nøye med.
Her kan du lese mer og se hele dommen fra Oslo tingrett
4. Staten anker – hvorfor?
Det nye klimasøksmålet handler om hvorvidt staten plikter å vise frem konsekvensene av nye oljefelt. I retten brakte vi frem flere ekspertvitner som fortalte hvilke konsekvenser det er snakk om: En signifikant økning i global temperatur, artstap, issmelting i arktis, at barn og unge vil oppleve flere hetebølger, og reell risiko for at feltene utløser irreversible vippepunkter. Staten var ikke uenig i disse funnene. De mente bare at de skulle få slippe å vise dem fram for offentligheten.
Selve anken er ikke offentlig ennå, og derfor vet vi ikke hvilke argumenter staten bruker. Dette sier energiminister Terje Aasland i en pressemelding:
– Vi mener at saksbehandlingen har vært i tråd med regelverket og Høyesteretts dom fra 2020. Staten har fulgt opp høyesterettsdommen, og vi vurderer nå også forbrenningsutslipp ved behandlingen av hver enkelt utbyggingsplan. Vi er uenige i dommen og kjennelsen om midlertidig forføyning, og har derfor bestemt oss for å anke.
Se tidslinjen: Dette har skjedd i det nye klimasøksmålet
5. Hva skjer med oljefeltene siden staten anker?
Selv om selve saken blir anket til lagmannsretten, er den midlertidige forføyningen tvangskraftig. Som beskrevet over betyr det at staten ikke kan fatte nye vedtak som sikrer fremdrift for prosjektene.
Til Stortinget har både statsministeren og energiministeren lovet at regjeringa skal respektere dette forbudet. Men nå har det blitt avslørt at staten har gitt nye tillatelser, etter press fra mektige oljeselskaper som Aker BP.
I februar kom nyheten om at en søknad tilknyttet Yggdrasil var satt på vent av Miljødirektoratet. Vi kunne også lese at oljeselskapet Aker BP satte krisestab for å håndtere utfallet av dommen. I et brev til Miljødirektoratet truet Aker BP med at de ville fortsette å bygge ut Yggdrasil uten gyldig tillatelse. Men i stedet for å respektere Oslo tingretts avgjørelse, ga Miljødirektoratet tillatelsen tilbake til Aker BP.
Som et resultat må vi i Greenpeace bruke enorme ressurser og stadig være på vakt for å sørge for at dommen følges.
Støtt kronerullingen for klimasøksmålet
6. Når skjer en eventuell ny rettssak?
Det er vanskelig å si, men det er sannsynlig at det skjer på sensommeren eller tidlig høst.
7. Mens dere ventet på rettens dom, ga staten tillatelse til å utvinne olje fra to av feltene. Hva betyr det?
Etter at saken hadde vært oppe for retten, men før dommen falt, ga staten produksjonstillatelser for to av prosjektene for 2024, Breidablikk og Tyrving. Dette kunne vi avsløre i slutten av januar. Det fremstår som at staten har skyndet seg å godkjenne tillatelsen før dommen kom.
Sammen med Natur og Ungdom har vi klaget inn produksjonstillatelsene staten har gitt til de to oljefeltene. Vi forventer at departementet tar klagen til behandling og fjerner tillatelsene.
8. Har dommen fra tingretten betydning for andre klimarettssaker?
Ja! Retten var enig i vår tolkning av både norsk lov (petroleumsloven og grunnlovens miljøparagraf) og EØS-lovgivning (EUs prosjektdirektiv). I prinsippet skal nasjonale domstoler tolke EU-lover likt, og derfor vil vår dom kunne ha stor betydning for klimasøksmål i andre EU og EØS-land. Selv om Storbritannia har trukket seg ut av EU, er de tilsluttet EUs prosjektdirektiv. Dermed kan dommen få betydning for eksempel for det kommende søksmålet mot Equinors oljefelt Rosebank i Storbritannia.
9. Hvordan jobber dere med å følge opp klimadommen?
Vi i Greenpeace bruker store ressurser på å sørge for at dommen følges. Vi jobber nå med å:
- gå grundig gjennom offentlige journaler hver dag
- søke innsyn
- gå gjennom store dokumenter
- tolke regler
- skrive klager
I tillegg jobber advokatene våre med å skrive anketilsvar til statens anke. Dette er også krevende arbeid, og en kostnad vi helst skulle vært foruten etter en knusende seier i klimasøksmålet.
10. Hvordan kan jeg støtte det nye klimasøksmålet?
Å saksøke staten tar både lang tid og mye ressurser. I tillegg til å følge opp at staten respekterer den midlertidige forføyningen og ikke godkjenner nye søknader for de tre olje- og gassfeltene, må vi sette advokatene våre på ankesaken.
Vi er en uavhengig organisasjon med begrensede ressurser sammenlignet med staten og oljeselskapene. Jo mer vi samler inn, desto større kapasitet vil vi ha til å jobbe med saken, og da øker sjansen for å opprettholde seieren. Dette kan bli en lang, kostbar og krevende prosess, så vi er avhengig av hjelp fra engasjerte støttespillere som deg for å følge opp arbeidet med å holde staten ansvarlig for dommen. Støtt kronerullingen vår her, eller bli månedlig giver her.
Det er takket være støtten fra engasjerte mennesker som deg at vi har kommet så langt!
Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.
