Et viktig skritt for arealplanlegging til havs og sterke nye koralltiltak

- Tiltakene for sterkere vern av korallområdene, og at arbeidet med marin verneplan skal vekkes til live er en stor seier, sier Truls Gulowsen i Greenpeace. Det er ellers pinlig at regjeringen nok en gang gir etter for oljeinteressene. Signalene om mulig åpning av Jan Mayen er en skandale. Oljestopp på Mørebankene og Sularevet var minimum, regjeringen burde stengt flere soner og gjort det permanent.

Bortsett fra de nye korallverntiltakene er Greenpeace skuffet over at det ikke er foreslått flere restriksjoner for fiskeriene. Det er ikke bare koraller som er sårbare på havbunnen, men også en rekke andre naturtyper som rasskråninger, undervannsvulkaner og særpregete gyteområder trenger sterkere beskyttelse.  

- Vi er særlig overrasket over at Eggakanten, som ble utpekt av regjeringens egen faggruppe som et særlig sårbart havområde, rett og slett er fjernet fra tiltakskartet. Eggakanten er heller ikke med blant de prioriterte områdene for videreføring gjennom Marin verneplan. Dette må rettes av Stortinget, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.  

Den langt klarere arealinndelingen som Forvaltningsplanen foreslår er et skritt i riktig retning. Løftet om å etablere seilingsleder lengre fra kysten for å redusere faren for større utslipp er også svært positivt.  

Det er imidlertid fortsatt langt igjen til et fullgodt nettverk av marine verneområder er etablert. Politikerne må tydeligvis fortsatt minnes om at også hav er natur  hundre år etter at det første verneområdet ble opprettet på land i Norge. Greenpeace mener også Forvaltningsplanen må sette tydeligere grenser for eventuell gruvedrift til havs.  

I lys av Forvaltningsplanens klare erkjennelse av at det finnes store, viktige og sårbare miljøressurser også til havs, er det enda mindre logisk enn tidligere at den samme regjeringen ikke vil la Naturmangfoldloven få gjelde til havs. Det er ennå tid til å snu.

Bilder og video av koraller, olje og fisk fra Norskehavet (foldere "Norwegian coral" og "Ålesund")

Les mer om Greenpeace kampanje for Norskehavet og norske koraller


Under følger utdrag av de viktigste avsnittene fra Forvaltningsplanen om tiltak for å beskytte korallrev og annen havbunnsnatur og etablere marine verneområder:

Hele Forvaltningsplanen for Norskehavet finnes her

10.1 Arealbasert forvaltning

I Norskehavet er det identifisert 11 særlig verdifulle og sårbare områder (jf. kapittel 3.3). Områdene er identifisert som særlig verdifulle med utgangspunkt i ulike miljøverdier, som igjen har ulik sårbarhet for menneskeskapte påvirkninger. Regjeringen peker på at det i de særlig verdifulle og sårbare områdene skal tas særlige hensyn i forvaltningen. Dette innebærer at det skal legges særlig vekt på kunnskapsoppbygging, konsekvensutredninger og vises varsomhet med aktivitet.

I regjeringens forslag til ny naturmangfoldlov innføres bestemmelser om utvalgte naturtyper. Hvilke naturtyper som skal utvelges, fastsettes gjennom forskrift gitt av Kongen. Bestemmelsene om utvalgte naturtyper skal bidra til at truete og sårbare naturtyper ivaretas gjennom bærekraftig bruk. Ordningen bygger på at myndighetene bruker sine eksisterende sektorlover, men slik at de utvalgte naturtypene vektlegges tyngre enn det som ellers ville være tilfelle, og på en bedre og mer samordnet måte.

10.1.1 Beskyttelse av korallrev og andre marine naturtyper

Oversikten over naturtyper på havbunnen i Norskehavet er fortsatt svært begrenset, og kunnskapen om hvor det finnes sårbare områder er liten. Dette medfører et særlig behov for anvendelse av føre-var-prinsippet i forvaltningen. Regjeringen vil, i tråd med målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, arbeide for bevaring av korallrev, korallskoger og andre sårbare naturtyper. Et forslag om særskilt beskyttelse av tre nye områder er nå ute på høring. Dette gjelder «Korallen» nordvest for Sørøya i Finnmark, Trænarevene i Lofoten og Breisunddjupet utenfor Ålesund, hvorav de to siste er innenfor forvaltningsplanområdet.

Etter planen skal Artsdatabanken i 2009 legge frem en nasjonal rødliste for truete og sårbare naturtyper. Dersom andre marine naturtyper i Norskehavet blir vurdert som truete eller sårbare på denne listen, skal behovet for særskilte tiltak vurderes også for disse.

Kartlegging av havbunnen gjennom MARE-ANO-programmet vil bidra til å øke kunnskapen om utbredelsen av naturtyper og gi grunnlag for en bedre beskyttelse av sårbare naturtyper. For tareskogen er en helhetlig forvaltning samt styrking av kunnskapsgrunnlaget om nedbeitingen av kråkeboller særlig viktig.

Regjeringen vil:

– videreføre MAREANO-programmet.

– kartfeste kjente korallforekomster i sjøkart slik at disse bedre kan beskyttes mot skadelig fiskerivirksomhet gjennom foreliggende regelverk.
– for å unngå at bunnhabitater skades stille strenge krav til gjennomføring av bunnfiske og krav til rapportering fra slikt fiske.
– styrke arbeidet med videreutvikling av redskaper som slepes langs bunnen slik at påvirkningen på bunnen blir minst mulig.

– innføre restriksjoner for bruk av fiskeredskapene garn og line i alle korallområder som alle rede er beskyttet mot redskap som slepes langs bunnen.

– ferdigstille regional forskrift for tang og tare i Møre og Romsdal i løpet av 2009.

– i 2010 legge frem en nasjonal handlingsplan for beskyttelse av korallrev og andre sårbare naturtyper på havbunnen.

– at fiske med bunntrål i nye områder som ikke tidligere er trålt skal betraktes som forsøksfiske. Fisket skal utøves etter en restriktiv protokoll og med krav til rapportering av blant annet eventuelle bifangster av koraller, svamp og annet. Fiskeri- og kystmyndighetene skal systematisk gå gjennom rapporterte data og vurdere om fiske i områdene skal tillates å fortsette. Informasjon i forbindelse med prøvefiske skal gjøres tilgjengelig for miljøvernmyndighetene. Miljøvernmyndighetene vil også bli involvert i utviklingen av regelverket og ved jevnlige gjennomganger av innrapporterte data.

– løpende vurdere særskilt beskyttelse av kartlagte korallrev i området mot skadelig fiskerivirksomhet.

– ikke tillate boring i korallrev eller utslipp av borekaks i områder der den faglige vurderingen er at dette med stor sannsynlighet vil kunne skade korallrev.

– i spesielle områder med forekomster av sårbar bunnfauna eller som er sentrale gyteområder for fisk som gyter på bunnen, stille krav om å benytte teknologi for å håndtere kaks og borevæske for å hindre nedslamming.

10.1.2 Marine verneområder og marine beskyttede områder

Norge har gjennom havmiljøkonvensjonen OSPAR og konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) sluttet seg til en målsetting om etablering av et internasjonalt nettverk av Marine Protected Areas (MPAs) innen henholdsvis 2010 og 2012. Dette skal skje ved opprettelse av et økologisk sammenhengende nasjonalt nettverk av godt forvaltede MPA-områder. Med hjemmel i fiskerilovgivningen har det vært iverksatt beskyttelsestiltak mot høsting innenfor angitte områder både i forbindelse med årlig fiske og fangst, så vel som mer varige områdebegrensninger. Områdene som skal beskyttes eller vernes gjennom nasjonal marin verneplan vil være et sentralt bidrag til nettverket av marine verneområder og marine beskyttede områder. Prosessen for arbeidet med nasjonal marin verneplan er omtalt i kapittel 7.2.

Regjeringen vil:

– igangsette formelt planprosessen for nasjonal marin verneplan i 2009. Det betyr at man nå starter en vurdering av de ulike forslagene, men det er ikke konkludert på hvilke områder som skal inngå. For arbeidet vil følgende legges til grunn:

– eventuelle arealbegrensninger og overordnete restriksjoner for petroleumsvirksomhet utenfor 12 nautiske mil skal fastsettes i forvaltningsplanene for havområdene og ikke endres gjennom arbeidet med vern og beskyttelse av utvalgte områder,

– utenfor 12 nautiske mil kan det gjennom arbeidet med beskyttelse av utvalgte områder brukes regelverk som legger begrensninger på bruk og tiltak, med unntak av petroleumsvirksomhet,

– områder innenfor 12 nautiske mil vurderes vernet etter naturvernloven/ny naturmangfoldlov og/eller beskyttes gjennom relevant sektorlovgivning,

– de 17 områdene som det vil kunngjøres oppstart for i første pulje er:
Transekt Skagerrak, Framvaren, Jærkysten, Gaulosen, Rødberg, Skarnsundet, Tautraryggen, Borgenfjorden, Vistenfjorden, Nordfjorden i Rødøy, Saltstraumen, Karlsøyvær, Ytre Karlsøy, Kaldvågfjorden og Innhavet, Rossfjordstraumen, Rystraumen, Lopphavet. Dette innebærer ikke at regjeringen har forhåndskonkludert på at det skal opprettes verneområder i disse områdene.

Other contacts:

Truls Gulowsen, Greenpeace, 90107904