Her kan du lære mer om det norske klimasøksmålet, som behandles i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Media Brief: People vs. Arctic Oil

Hva er EMD (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen)?

EMD er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Domstolen er internasjonal og ligger i Strasbourg i Frankrike. Domstolen er en del av Europarådet hvor Norge er medlem. (Les mer på snl.no)

Hva slags saker behandles i EMD?

Domstolen behandler klager fra enkeltmennesker, grupper av mennesker eller stater om brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) begått av Europarådets medlemsland. 

Hva vil det si å søke til EMD?

Å søke til EMD innebærer at man leverer en søknad til domstolen og ber den behandle en sak der man har grunn til å tro at menneskerettighetene har blitt brutt. I vårt tilfelle vil det si at vi søker EMD om å behandle saken vår og slå fast om den norske staten har brutt menneskerettighetene.

Hvorfor har Greenpeace, Natur og Ungdom og de seks unge klimaaktivistene tatt klimasøksmålet til EMD?

For å få norsk oljepolitikk dømt i strid med menneskerettighetskonvensjonen. Den sier at alle mennesker har rett til liv, herunder rett til et miljø og livsgrunnlag som ikke blir ødelagt. Vi mener at dette også inkluderer miljøskade som følger av klimaendringer, og det har domstolen også vist interesse for å prøve, ved å ta inn både vår klage og tre internasjonale klimaklager til behandling i løpet av de siste par årene. 

Les mer om den norske klimaklagen til EMD her

Er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen viktigere enn Norges Høyesterett?

Tja. EMD og Høyesterett er viktige på hver sin måte. Høyesterett er det høyeste rettsnivået i Norge, og der kan saker som gjelder alle Norges lover tas opp, mens EMD behandler saker om brudd på menneskerettighetskonvensjonen, en avtale inngått av 47 land i Europa hvor man forplikter seg til å sikre rettigheter til individer.

Vil dommen i EMD overkjøre dommen i Høyesterett?

Nei, EMD er ikke et overnasjonalt organ som kan sette til side nasjonale dommer. Men EMD kan gi Norge pålegg om å endre politikken sin eller innføre tiltak for å bøte på miljøskadene. I tillegg vil en dom styrke vår sak og gir mer tyngde til argumentene våre. 

Hva er de mulige konsekvensene av en seier?

  • Direkte konsekvenser: Det vi mest realistisk kan håpe på er at domstolen slår fast at norsk oljepolitikk ikke tar nok hensyn til klima, for eksempel på grunn av manglende utredning og vurdering av klima når staten gir tillatelser til å lete etter olje, og da kan vedtak om oljeleting være i strid med menneskerettighetene. Dersom menneskerettighetsdomstolen dømmer dette, skaper det stort press på Norge om å endre oljepolitikken sin. Dersom dette fører til at man må gjennomføre en “Paris-test” av nye norske oljefelter, vil det være en stor seier i klimakampen.
  • Indirekte konsekvenser: En seier vil gi oss et moralsk overtak mot politikere og oljeselskap som vil lete etter mer olje. Da vil en av de tyngste domstolene internasjonalt ha slått fast at Norge bryter menneskerettighetskonvensjonen, og det blir vanskeligere å forsvare oljeleting. Det gjør jobben vår lettere fordi vi har fått mer tyngde bak argumentene våre.
  • Det er også en seier å få tatt opp saken i det hele tatt, siden flertallet av sakene som klages inn for EMD avvises. Klagen vår er tatt opp til behandling, og det er en anerkjennelse av at norsk oljeboring er viktig nok til å bli tatt opp i en stor og internasjonal domstol.

Hvilke sanksjonsmuligheter har EMD hvis Norge ikke etterfølger eventuelle pålegg om å endre politikken sin eller innføre tiltak for å bøte på miljøskadene?

EMD har ingen direkte sanksjonsmuligheter overfor Norge, dersom Norge velger å ikke etterleve en dom fra EMD. Derimot er det sannsynlig at land i Europa vil kunne ta det opp med Norge gjennom diplomatiske fora, og det vil bli et tema i Norges forhold til europeiske land og til EU.

Hva skjer hvis vi taper saken i EMD?

Ingenting. Oljeselskapene får holde på som før, og norsk oljepolitikk blir ikke presset av domstolene til å endre seg. Vi har brukt alle rettslige virkemidler for å stanse oljeboringen og fortsetter for fullt å jobbe på andre måter.

Den største risikoen er at politikere bruker dette som argument for å bore enda mer. Et eventuelt tap vil ikke sette presedens for andre saker. EMD opererer ikke med presedens, altså at tidligere saker får konsekvens for nye. Hver sak behandles mer uavhengig enn i nasjonale domstoler.

Hva har menneskerettigheter med miljø å gjøre? 

Artikkel 2 og 8 i menneskerettighetskonvensjonen sier at mennesker har rett til liv og privatliv. Innenfor dette har EMD tidligere tolket dette som en rett til miljø og å bli beskyttet mot skade fra miljøødeleggelse. Artikkel 2 og 8 var også sentrale i den såkalte Urgenda-saken, som gikk for nederlandske domstoler, som fant at disse artiklene tilsa at nederlandske klimamål var for lave gitt den vitenskapelige kunnskapen om hvilke miljøødeleggelser som vil kunne skje. EMD har ikke tidligere dømt i en klimasak, men har tatt opp vår og tre andre klimasaker til behandling de siste par årene. Les mer om dem under.

Blir det samme advokater i EMD som i det norske rettsvesenet?

Ja, advokatene Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg utarbeider klagen. Vi får i tillegg støtte fra en rekke jurister gjennom vårt kontaktnettverk internasjonalt, og fra Richard Harvey og Michelle Jonker-Argueta i Greenpeace Legal Unit i Amsterdam.

Hvor lang tid tar behandlingen i EMD?

EMD sier selv de har som mål at det ikke skal ta mer enn tre år fra en sak er sendt inn til den er behandlet, men i utgangspunktet er det ingen som vet hvor lang eller kort tid det tar. Normal behandlingstid er tre år, men domstolen definerer saken vår som en potensiell «impact case», som vil si at en dom kan ha stor betydning for det norske rettssystemet, det europeiske rettssystemet eller Den europeiske menneskerettskonvensjonen. 

Dere har tapt tre runder i det norske rettsvesenet. Hva får dere til å tro at dette blir noe annerledes?

Høyesterett var ikke enstemmig i sin dom. Et mindretall av dommerne mente oljeboring i Arktis var ugyldig fordi Norge ikke stiller strenge nok klimakrav når det deles ut tillatelser til å lete etter olje. Dette er et veldig godt utgangspunkt for en klage til EMD. Vi ser også at det å ta en sak til norsk rett har båret frukter på andre måter, og vi håper på en lignende effekt i EMD. Dommen fra Høyesterett inneholder dessuten noen lyspunkter, som kan være nyttig i fremtidig arbeid.

Hva er sannsynligheten for å vinne i EMD? Er det bortkastet å prøve?

EMD har ikke hatt lignende saker før, så dette vet vi ikke.

Det er på ingen måte bortkastet å prøve. Bare det at saken nå er sluppet inn til behandling er en stor seier fordi vår kamp mot oljeboring i Arktis blir anerkjent. Dersom saken blir behandlet kan vi få en dom med alt fra full seier til flere delseire til fullt tap. Vi vil likevel ha lykkes med å skape stor oppmerksomhet om saken, og vi må bruke alle mulige virkemidler for å få stoppet norsk oljeleting.

Har andre miljø- og klimasaker gått til EMD?

Ja, det har vært miljøsaker i EMD, som for eksempel har handlet om mennesker som vil bli beskyttet mot lokal forurensning fra fabrikker.

Den norske klagen er den første som hovedsakelig tar for seg oljeboring i lys av klimakrisen, men tre andre klimasaker har også blitt tatt opp til behandling i EMD. Alle disse tre skal behandles i Storkammeret i de kommende årene:

  • Portugisiske ungdommer som saksøker 33 land for å være medskyldig i klimaendringer som rammer deres hjem.
  • Eldre sveitsiske kvinner som saksøker Sveits for å ikke beskytte dem mot hetebølger som følge av økte temperaturer.
  • En tidligere ordfører i en fransk kommune saksøker Frankrike for ikke å gjøre nok for å forhindre klimaendringer.