Klimasøksmålet

Med klimasøksmål tar man i bruk loven som verktøy når stater og selskaper unnlater å handle i møte med klimaendringer. I Norge har Greenpeace og Natur og Ungdom tatt den norske stat til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, og i januar 2024 vant vi mot staten i et nytt klimasøksmål.

Greenpeace-skipet Arctic Sunrise i Arktis.
Demonstrasjon for et oljefritt Arktis foran Stortinget i Oslo. En deltaker holder opp et banner som sier "Jeg krever min rett, § 112.

Klimasøksmål: Derfor går vi rettens vei

I 2016 delte den norske regjeringen ut ti nye oljeutvinningstillatelser i sårbare naturområder i Arktis gjennom 23. konsesjonsrunde, lengre nord enn noensinne før. Grunnlovens paragraf 112 gir enhver rett til et levelig miljø for nåværende og kommende generasjoner, dette innebærer også et levelig klima. Klimaforskningen er klar: Vi har funnet mer olje og gass enn verden har råd til å forbrenne om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimakrisen.

Nye oljefelt i sårbare Arktis er ikke forenlig med hverken klimamål eller menneskerettigheter. Sammen med Natur og Ungdom bestemte vi oss derfor for å ta i bruk rettsmidler for å kreve vår og fremtidige generasjoners rett til et levelig miljø, gjennom Klimasøksmål Arktis.

Etter tre runder i det norske rettssystemet er klimaklagen nå under behandling hos Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Sammen med våre medsøkere, Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister, mener vi at den norske statens oljepolitikk er i strid med menneskerettighetene våre under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Selv om vi tapte saken i Høyesterett, vant vi en delseier i klimasøksmålet: Retten slo fast at nye oljeprosjekter må ta høyde for globale klimavirkninger, altså hvor store klimagassutslipp oljen vil føre til også når den forbrennes i utlandet. Dette ansvaret prøver staten å unngå. Derfor tok vi og Natur og ungdom staten til retten igjen, og denne gangen vant vi på alle punkter i Oslo tingrett. I januar 2024 ble det klart at staten anker.

Mer om våre klimasøksmål

Det første klimasøksmålet vårt, Klimasøksmål Arktis, gikk helt til Høyesterett.

Dommen i klimasøksmålet i Høyesterett

Dommen i Høyesterett i 2020 sa at tildelingen av letelisenser ikke strider med Grunnloven, og i opplesingen av dommen ble det sagt at Grunnlovens miljøparagraf, paragraf 112, ikke kan tolkes slik miljøorganisasjonene gikk til sak på. Det norske rettssystemet sto ikke på lag med klima og miljø.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD)

Vi tok klimaklagen vår videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).

Her klager vi på bakgrunn av Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 2, som sikrer retten til liv og artikkel 8 som sikrer retten til privatliv. EMD har tidligere besluttet at retten til liv og privat liv også kan omfatte retten til å ikke bli utsatt for miljøskade, men dette er første gangen en klage om oljeutvinning blir behandlet av domstolen i Strasbourg.

Klimaklagen er nå under behandling, men har blitt utsatt i påvente av tre andre klimasaker som skal behandles først, da disse blir utslagsgivende for vår sak. De tre andre klimasakene kommer fra Sveits, Portugal og Frankrike.

Det nye klimasøksmålet i 2023

I Klimasøksmål Arktis vant vi en delseier: Høyesterett slo fast at de globale klimakonsekvensene må vurderes før nye oljeprosjekter blir godkjent. Dette er imidlertid enten ikke gjort eller gjort på en utilstrekkelig måte for alle søknader levert siden dommen.

Derfor møtte vi og Natur og ungdom staten i retten igjen i november og desember 2023, i et nytt klimasøksmål. Vi utfordret gyldigheten av godkjennelsen av tre oljeprosjekter, Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil, gitt etter at dommen i Høyesterett falt i Klimasøksmål Arktis i 2020.

I januar 2024 falt dommen i Oslo tingrett: Vi vant mot staten på alle punkter. I slutten av januar ble det klart at staten anker.

Klimadommen fra Oslo tingrett slår fast at alle tre tillatelser til utbygging er ugyldige. Staten forbys videre å fatte andre vedtak som krever gyldig tillatelse til plan for utbygging og produksjon, såkalt PUD. 

I tillegg til hovedkravet fikk vi også medhold for kravet om midlertidig forføyning.

The climate lawsuit in English

Six young climate activists, along with Greenpeace and Young Friends of the Earth Norway, have filed a historic application bringing the issue of Arctic oil drilling to the European Court of Human Rights.

You can learn more about the domestic court case here.

Lær mer om sakene