Klimasøksmål
Med klimasøksmål tar man i bruk loven som verktøy når stater og selskaper unnlater å handle i møte med klimaendringer. I Norge har Greenpeace og Natur og Ungdom tatt den norske stat til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, og i 2023 tok vi staten til retten igjen, i et nytt klimasøksmål som fortsatt pågår.
Klimasøksmål: Derfor går vi rettens vei
I 2016 delte den norske regjeringen ut ti nye oljeutvinningstillatelser i sårbare naturområder i Arktis gjennom 23. konsesjonsrunde, lengre nord enn noensinne før. Grunnlovens paragraf 112 gir enhver rett til et levelig miljø for nåværende og kommende generasjoner, dette innebærer også et levelig klima. Klimaforskningen er klar: Vi har funnet mer olje og gass enn verden har råd til å forbrenne om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimakrisen.
Nye oljefelt i sårbare Arktis er ikke forenlig med hverken klimamål eller menneskerettigheter. Sammen med Natur og Ungdom bestemte vi oss derfor for å ta i bruk rettsmidler for å kreve vår og fremtidige generasjoners rett til et levelig miljø, gjennom Klimasøksmål Arktis.
Etter tre runder i det norske rettssystemet er klimaklagen nå under behandling hos Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Sammen med våre medsøkere, Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister, mener vi at den norske statens oljepolitikk er i strid med menneskerettighetene våre under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Selv om vi tapte saken i Høyesterett, vant vi en delseier i klimasøksmålet: Retten slo fast at nye oljeprosjekter må ta høyde for globale klimavirkninger, altså hvor store klimagassutslipp oljen vil føre til også når den forbrennes i utlandet. Dette ansvaret prøver staten å unngå.
Derfor tok vi og Natur og ungdom staten til retten igjen, i et nytt klimasøksmål.
Mer om våre klimasøksmål
Klimasøksmål Arktis i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD)
Det første klimasøksmålet vårt, Klimasøksmål Arktis, gikk helt til Høyesterett. Vi tapte og klagde inn staten til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.
Her klagde vi på bakgrunn av Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 2, som sikrer retten til liv og artikkel 8 som sikrer retten til privatliv. EMD har tidligere besluttet at retten til liv og privat liv også kan omfatte retten til å ikke bli utsatt for miljøskade, men dette er første gangen en klage om oljeutvinning blir behandlet av domstolen i Strasbourg.
Dommen fra EMD kom i oktober 2025.
Det nye klimasøksmålet mot staten
I Klimasøksmål Arktis vant vi en delseier: Høyesterett slo fast at de globale klimakonsekvensene må vurderes før nye oljeprosjekter blir godkjent. Dette er imidlertid enten ikke gjort eller gjort på en utilstrekkelig måte for alle søknader levert siden dommen.
Derfor tok vi og Natur og Ungdom staten til retten igjen, i et nytt klimasøksmål. Vi utfordret gyldigheten av godkjennelsen av tre oljeprosjekter som ble gitt etter at dommen i Høyesterett falt i Klimasøksmål Arktis i 2020.
Vi har vunnet det nye klimasøksmålet gang på gang. Både tingretten og lagmannsretten har slått fast at oljefeltene er ulovlige. I retten har verdensledende forskere vist at feltene vil ha alvorlige konsekvenser for klima, natur og mennesker.
Staten har nektet å akseptere seirene våre, og de har anket til Høyesterett. Vi møter dem der i august 2026.
The climate lawsuit in English
Six young climate activists, along with Greenpeace and Young Friends of the Earth Norway, have filed a historic application bringing the issue of Arctic oil drilling to the European Court of Human Rights.
You can learn more about the domestic court case here.
Engasjer deg sammen med oss i Greenpeace
-
Støtt kronerullingen for klimasøksmålet
Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.
-
Nytt klimasøksmål: Signer og vis din støtte
Vis din støtte til det nye klimasøksmålet – bli med og krev at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter som skader planeten vår!
-
Gi engangsbidrag
Du kan gi et engangsbidrag med kredittkort eller Vipps her eller overføre til konto 1594 0884559.
-
Bli månedlig giver
Du kan gi månedlige bidrag gjennom Vipps eller Avtalegiro. Stå sammen med oss for å beskytte verdens klima og miljø, hav og skoger – bli med som månedlig giver i dag!
-
Meld deg på Greenpeace sitt nyhetsbrev
Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.
-
Bli verver
Brenner du for miljø og klima? Vi vil jobbe med deg!
-
Testamentariske gaver
Testamentariske gaver, store og små, er svært verdifulle bidrag til kampanjene våre. En testamentarisk gave være helt avgjørende for Greenpeace sitt arbeid.
-
Frivillig arbeid i Greenpeace
Som frivillig i Greenpeace er du med og utgjør en forskjell for klima og miljø. Her kan du lære mer om frivillig arbeid i Greenpeace og hvordan du kan bidra.
-
Greenspeakerprogrammet
Inviter en Greenspeaker til skolen, kontoret eller arrangementet ditt, eller bli en Greenspeaker selv.
Nyheter om klimasøksmål
-
EU-nei til olje og gass i Arktis, og andre gode nyheter for klima og miljø
Du fikk kanskje med deg nyheten om at EU vil beskytte sårbare Arktis mot ny olje og gass? Her kan du lese mer om denne og andre gode nyheter for klima og miljø fra 2026.
-
Slik skaper vi endring gjennom klimasøksmål
Klimasøksmål har de siste årene blitt et godt brukt verktøy for å holde stater og selskaper ansvarlige. Les om hvordan Greenpeace og Natur og Ungdoms pågående norske klimasøksmål allerede har skapt ringvirkninger over hele verden.
-
Det nye klimasøksmålet behandles i Høyesterett i august 2026
Lagmannsretten har slått fast at staten brøt loven da de godkjente tre klimafiendtlige oljefelt uten å ha utredet de enorme globale konsekvensene. I august 2026 møter Greenpeace og Natur og Ungdom staten i Høyesterett.
Lær mer om sakene
Global oppvarming
Klimaavtaler
Konsekvenser av klimaendringer
Grønn omstilling
Utforsk andre temaer
Energi
Natur
Hav
Skog og landbruk
