Stå sammen med millioner verden over!

Plastforurensning forgifter ikke bare naturen vår, men også kroppene våre. Midt i denne plastkrisen fortsetter internasjonale plastselskaper å masseprodusere uholdbar engangsplast. Bli med og sett en stopper for plastkrisen!
Har skrevet under Mål

{{targetCounter}}

{{goal}}

Nei takk til Plastispice!

Det er ikke bare naturen som forurenses av plastselskapene, plasten havner også i kroppene våre. Men det finnes en løsning! FN-landene har enstemmig bestemt å innføre en plastavtale som kan stanse plastforurensningen. Forhandlingene skjer i år. Avtalen må sikre:

  • ✅ Redusert plastproduksjon
  • ✅ Olje og gass forblir i bakken
  • ✅ Trygge avfallssystemer
  • ✅ Rettferdig overgang for utviklingsland
  • ✅ Store selskapers forpliktelse til gjenvinning
  • ✅ Reell overholdelse fra myndigheter og industri

Jeg ønsker å fortsette å gjøre en innsats for planeten vår og motta informasjon fra Greenpeace om hvordan jeg kan bli med og beskytte klima og miljø. Les personvernreglene våre her.

Bidra økonomisk

Greenpeace tar ikke imot statsstøtte eller penger fra bedrifter. Vi er helt avhengige av at enkeltpersoner som deg støtter oss. Om du har lyst og anledning, vurder gjerne å bli fastgiver eller gi engangsbidrag for å støtte arbeidet.

Visste du: Mikroplast finnes i hjertet ditt, hjernen din og i dine framtidige barn?

© Greenpeace

Forskningen har bare så vidt begynt å forstå plastens langsiktige effekter på menneskers helse – og resultatene er allerede skremmende. Mikroplast, små plastpartikler mindre enn 5 millimeter, har blitt funnet inne i kroppene våre. Det er på tide å stoppe masseproduksjonen av plast som forgifter oss og planeten vår. Signer kampanjen og bli med i bevegelsen som krever en sterk og global plastavtale! #BreakFreeFromPlastic

Vi har alle sett eller hørt om dyr som har magen fylt med plast, men hvordan påvirker plast egentlig oss mennesker? Plastforurensning har først og fremst blitt betraktet som et problem som rammer havet vårt, naturen og dyrelivet. Men stadig flere studier har vist at plastpartikler også finnes i menneskekroppen, selv om de langsiktige konsekvensene fortsatt er ukjente.

Hvordan får vi i oss mikroplast og nanoplast?

Mikroplast og nanoplast kommer fra plasten som omgir oss, når den brytes ned og eldes. Plastpartiklene havner deretter i luften vi puster, vannet vi drikker og maten vi spiser. Og de siste årene har forskere rundt om i verden gjort stadig flere oppdagelser av plastpartikler i menneskekroppen.

Hvor i menneskekroppen har mikroplast blitt funnet?

Mikroplast har blitt oppdaget i alle disse delene av menneskekroppen:

🧠 Mikroplast i hjernen:
Forskning viser en økt mengde mikro- og nanoplast i hjernevev over tid. Obduksjoner fra 1997 til 2024 har avdekket at plastpartikler samler seg i hjernen.

🫀 Mikroplast i hjertet:
En studie publisert i Environmental Science and Technology fant mikroplast i hjertet hos pasienter som gjennomgikk hjertekirurgi. Dette er første gang det er bekreftet at disse partiklene finnes i menneskers hjerter.

🫁 Mikroplast i lunger: 
Det er funnet mikroplast dypt inne i lungene hos levende mennesker. Blant de vanligste partiklene er polypropylen, som brukes i emballasje og rør, og PET som vi finner i plastflasker.

🩸 Mikroplast i blod: 
Forskere har funnet mikroplast i menneskeblod, der nesten 80 prosent av de testede menneskene bar på disse partiklene. Dette indikerer at mikroplast kan reise gjennom blodstrømmen og potensielt sette seg fast i organer.

🩲 Mikroplast i sperm: 
Studier i Kina og Italia har funnet mikroplast i menneskelig sperm. Dette vekker bekymring for om mikroplast kan påvirke fruktbarheten negativt, og det gjenstår å se om det har en innvirkning på evnen til å få barn.

🤱 Mikroplast i morkake og morsmelk: 
Mikroplast er funnet i morkaker hos ufødte barn og i morsmelk. Dette tyder på at vi utsettes for plast allerede tidlig i livet. En italiensk studie samlet morsmelksprøver fra 34 nybakte mødre, og 26 av dem inneholdt mikroplast. Morsmelken hadde spor av polyetylen, PVC og polypropylen, som alle er vanlige i plastemballasje. 
Forskerne bak studien sier dette er ‘svært bekymringsfullt’, fordi dette påvirker sensitive spedbarn. De skriver at kjemikalier fra mat, drikke og hygieneprodukter som ammende mødre bruker, kan overføres til barnet og potensielt ha en giftig effekt.

Helserisikoer ved mikropast

Plast inneholder over 16 000 kjemikalier, og mange av dem er uutprøvde og potensielt giftige for helsen vår. Minst 4 200 av disse er svært farlige for både mennesker og miljøet. Siden mikroplast allerede finnes i kroppene våre, utsettes vi stadig for disse skadelige stoffene. Men det finnes en løsning for å stoppe denne plastkrisen!

Hva kan du gjøre?

Du lurer kanskje på hva du kan gjøre med plastforurensningen? Plastforurensning er et globalt problem som krever en global løsning. Derfor jobber Greenpeace for å få på plass en sterk FN-avtale mot plast.
Denne avtalen skal redusere plastproduksjonen og fremme gjenbruk, i stedet for unødvendige engangsartikler. Målet er å beskytte helsa vår og planeten vår.

Du kan bli med og gjøre en forskjell ved å signere oppropet vårt!
Din stemme, sammen med over 2 millioner andre i den globale bevegelsen, legger press før neste FN-møte om plastavtalen. Dette er en unik sjanse til å stoppe plastkrisen. Sammen kan vi kjempe for en framtid uten plastforurensning og sikre en sunnere verden for kommende generasjoner.

Er du med oss? Signer nå!

Når er neste forhandling om plastavtalen?

Forhandlingen om en sterk plastavtale er planlagt fra 5. til 14. august 2025 i Geneva, Sveits.

Product Shot of Microbeads. © Fred Dott / Greenpeace

Er du med i kampen for en plastfri framtid?

Din signatur er avgjørende for å legge press på verdens ledere.