Vi har et fungerende pantesystem her i Norge, og selskaper som Coca-Cola er langt bedre på gjenvinning av flasker her i Norge sammenlignet med i ute i verden. Men dette er internasjonale selskaper, og internasjonalt beveger de seg ikke raskt nok. Plukkanalyser fra strandryddinger viser for eksempel at Coca-Cola er blant de tre verste selskapene når det kommer til plastforurensing av havet.

Resirkulering er en del av løsningen på plastproblemet, og Greenpeace jobber også for å bedre systemer for avfallshåndtering, slik at mer plast både samles inn og resirkuleres. Men vi vet at det aller meste av plasten som er blitt produsert i verden, ikke er blitt resirkulert. Vi bruker vi mer plast enn noensinne, og vi framstiller nesten dobbelt så mye plast i dag som for 15 år siden. Med den enorme produksjonen vi forventer de neste årene, vil vi aldri kunne klare å løse denne krisen gjennom avfallshåndtering og resirkulering.

Dessuten er det slik at mesteparten av plast kan kun resirkuleres et fåtall ganger. Verden må produsere mindre plast, og selskapene må tenke nytt og finne nye løsninger for gjenbruk og påfyll. I videoen over kan du se eksempler på hvordan slike løsninger kan se ut.

Det stemmer, det kom et forbud mot flere typer produkter i engangsplast 3. juli i år. Det gjelder blant annet tallerkener, bestikk, sugerør, isopor-matbeholdere og bomullspinner i plast. Selskaper som driver med dette, må innrette seg etter forbudet, men forbudet vil for eksempel ikke omfatte brusflasker.

Vi synes det er flott at forbudet endelig er kommet, men at flere kilder til unødvendig engangsplast burde ha vært inkludert. Arbeidet mot unødvendig engangsplast er altså langt fra over.

Globalt kommer majoriteten, 80 prosent, av all plast som havner i havet fra landbaserte kilder. De resterende 20 prosentene kommer fra den kommersielle sjøfarten, som passasjer- og lastefartøy, fiske, fritidsbåter og havbaserte aktiviteter som fiskeoppdrett og oljeplattformer. (Andelen fra fiskenæringen er nok høyere her i Norge siden vi har store næringer innenfor oppdrett og fiske.)

Men ja, de maritime næringene har også store utfordringer med plast og plastforurensning. Vi mener for eksempel det må bli kostnadsfritt for fiske- og fritidsbåter å levere inn marint avfall i alle norske havner. Denne kampanjen er bare en del av det vi gjør i arbeidet mot plast og for havbeskyttelse.

Det er ingen tvil om at overfiske og ødeleggende industrier truer havene våre. Havbeskyttelse er et av områdene vi i Greenpeace jobber aller mest med. I dag er knapt to prosent av verdens hav beskyttet fra menneskers destruktive aktiviteter. Vi jobber for at større deler deler av havene våre skal vernes. I 2021 jobber vi for at FN-landene skal forhandle fram en sterk global havavtale som gjør det mulig å beskytte minst 30 prosent av havene våre innen 2030. Her kan du lese mer: https://www.greenpeace.org/norway/vaer-med/beskytt-havet/beskytt-havene/

Det korte svaret er ja! I Greenpeace jobber vi ut fra prinsippet om at vi er sterkere sammen. Når vi organiserer oss og står sammen, kan vi rope høyere og lettere skape endring.

Vi vet at det fungerer. Et eksempel på det har vi fra 2015, da 50 000 mennesker skrev under for et kullfritt oljefond. Sammen vant vi fram.

Men kampanjene våre vinnes sjelden over natten. Det kan ta lang tid. Vi driver solid forskning og vurderer nøye hvordan vi skal presentere argumentene våre. Vi møter ofte mektige aktører med enorme budsjetter. Derfor er det utrolig viktig å samle så mange stemmer og underskrifter som mulig. På den måten blir det umulig for selskaper og politikere å ignorere oss.

Når du skriver under på en av kampanjene våre og deler videre med venner, familie og bekjente, skaper du ringer i vannet. Og jo flere som gjør det samme, desto større sjanse har vi til å vinne nye viktige klimaseire.