Stå sammen med millioner av mennesker over hele verden

Har skrevet under Mål

{{targetCounter}}

{{goal}}

Stopp plastforurensningen. Krev en global plastavtale.

Skriv under og hjelp oss med å nå 10 millioner signaturer!

Jeg ønsker å fortsette å gjøre en innsats for planeten vår og motta informasjon fra Greenpeace om hvordan jeg kan bli med og beskytte klima og miljø. Les personvernreglene våre her.

Signed up Goal

{{targetCounter}}

{{goal}}

STEG 3/3: Bli giver

Vi tar ikke imot støtte fra myndigheter eller selskaper, kun fra engasjerte enkeltmennesker som deg. Med din faste støtte kan vi vinne flere seire for havene, skogene og planeten vår.

Plast er overalt

Fra strender i Sørøst-Asia til det fjerne Antarktis. Plastforurensning skader dyr som havskilpadder, fugler, hvaler og fisk. Nå har forskere funnet mikroplast i luften og i maten vår, noe som også setter menneskers helse i fare. Siden plast lages av olje bidrar det hurtig økende plastforbruket til mer oljeetterspørsel. Vi trenger en løsning som tar hensyn til omfanget av problemet – en global plastavtale.

FN-land lover plastavtale for å bekjempe plastkrisen

Det er tatt en historisk avgjørelse. FN-landene er enige om å innføre en plastavtale som kan stoppe plastforurensning. Tredje forhandlingsrunde om innholdet i traktaten forventes å starte 13.-19. November 2023 i Nairobi, Kenya. Under de to første rundene ble prosessene forsinket. Men det første utkastet til traktatens innhold er nettopp publisert. Produksjonen av plast skal ifølge det første utkastet reduseres, men det står ingenting om andre klima- og miljøspørsmål.

Ny rapport avslører en alvorlig sammenheng mellom plast og klima og krever minst 75 % reduksjon av plast innen 2050.

Regjeringer må ta ekstra grep og forhandle frem en ambisiøs traktat som kan få slutt på plastkrisen. Den globale plastavtalen må redusere produksjonen av plast med minst 75 % for å sikre at vi holder oss under 1,5 °C – for klimaet, menneskelig helse og biologisk mangfold.

Produksjon og bruk av plast vokser til tross for forurensning og klima- og miljøpåvirkninger. Ifølge Det internasjonale energibyrået er petrokjemi (den delen av kjemien som omhandler olje) den største driveren for global oljeetterspørsel og vil stå for halvparten av oljeforbruket innen 2050. Gitt dagens trender, livssyklusutslippene fra plastsektoren kan overskride karbonbudsjettet minst tre ganger innen 2050.

Traktaten skal ta hensyn til hele livssyklusen til plast, det vil si fra utvinning av råvarer til deponering og innsamling i miljø, natur og hav. På den måten kan vi få slutt på plastkrisen slik vi kjenner den i dag. Målet er å fullføre forhandlingene og prosessene innen utgangen av 2024.

Bidra til å gjøre en historisk innsats for natur- og miljøvern.

Vi kan glede oss og feire realiseringen av og behovet for en global avtale for å håndtere den økende plastkrisen, men vi må raskt tilbake i jobb.

Avtalen må sikre:

Og DU kan bidra til å gjøre en forskjell. Med din signatur er du med på å legge press på landene i FN under forhandlinger om en global plasttraktat. Hjelp oss ved å signere for å levere reell fremgang mot målet om en fremtid uten unødvendig plast. Sammen kan vi skape endring og beskytte miljøet, naturen og havet. Din stemme er helt avgjørende for at vi skal gjøre viktige fremskritt for å fase ut engangsplast og stoppe plastforurensning.


Hjelp oss med å legge press på landene opp mot FN-forhandlingene om den globale plastavtalen.

Sammen kan vi skape endring og beskytte miljøet, naturen og havene.

Din stemme er helt avgjørende for at vi skal kunne gjøre viktige fremskritt i å fase ut engangsplast.

NY RAPPORT AVSLØRER SANNHETEN BAK KOSMETIKK REKLAME

Høydepunkter fra rapporten.

Dove har brukt millioner på deres selvtillit prosjekt, som sies å hjelpe unge mennesker med å utvikle et positivt kroppsbilde og øke deres selvtillit og selvfølelse. Men det folk ikke vet er at Dove er med på å produsere mye engangsplast som ender opp som giftig avfall i naturen.

Dove er klar over konsekvensene av engangsplast og alternativene. Likevel fortsetter den skadelige produksjonen. Hvert år havner 6,4 millioner engangsplast emballasjer i fattige land. Det er 12 000 hvert minutt. Det er spesielt de små plastposene, som både er vanskelige å samle inn og resirkulere, som er et stort problem.

Doves eierselskap, Unilever, hevder å ha en «avfallsfri» verden, men bare 0,2 % av emballasjen deres kan resirkuleres. De hevder at dette vil endre seg og at de har store mål om å resirkulere. Men selv om de holder fast ved planene sine om å resirkulere, er ikke resirkulering alene nok. Vi kan rett og slett ikke resirkulere oss ut av denne natur- og klimakrisen.

Sannheten er at Dove og Unilever svikter verden ved å fortsette produksjonen og forurense naturen vår. Det må endres. Virksomhetene skylder de framtidige generasjoner av unge jenter og kvinner som de hevder å være forkjempere for.

Akkurat nå møtes land rundt om i verden for å forhandle frem en global plastavtale. Vi har muligheten til å snu trenden og endelig avslutte plastalderen.

Doves eier, Unilever, har enorm innflytelse over traktaten. De kan lede endringen ved å fase ut sin egen engangsplast og legge press for samme ambisjon i traktaten. Men de fortsetter å fremme en engangsmodell der bedriftens fortjeneste oppveier de menneskelige og miljømessige kostnadene for samfunnet vårt.

Vi er ikke her for å skamme Dove, Unilever eller forbrukere. Vi er her for å utfordre merkevarer til å leve opp til deres proklamerte verdier. Vi er her for å styrke de som har blitt sviktet og de som har blitt direkte berørt av Dove og Unilever sitt plastavfall.

Dove sier de bryr seg om «ekte skjønnhet»? Det er på tide at de beviser det. 

Les hele rapporten vår om Unilever og Doves ute av kontroll plastforurensning.

plastforurensningsrapportenDownload

Plastforurensning har en direkte kobling til produksjon av engangsplast, og skal vi håndtere plastkrisen må vi løse problemet ved kilden, nemlig gigantselskapene som masseproduserer engangsplast.

HVEM FORURENSER MEST?

I følge rapporten «BRANDED Vol III: Demanding Corporate Accountability for Plastic Pollution» fra alliansen Break Free from Plastic er selskapene som forurenser mest:

Disse tre selskapene har toppet listen tre år på rad. På fjerdeplass kommer Unilever. Selskapene hevder at de tar tak i plastproblemet uten å ta hensyn til hvor mye plast de produserer eller bruk av farlig og unødvendig engangsplast og engangsemballasje. Last ned rapporten nedenfor.

BFFP 2020 brand audit reportDownload

Vanlige spørsmål og svar

Her i Norge har vi pant, så hva er problemet?

Vi har et fungerende pantesystem her i Norge, og selskaper som Coca-Cola er langt bedre på gjenvinning av flasker her i Norge sammenlignet med i ute i verden. Men dette er internasjonale selskaper, og internasjonalt beveger de seg ikke raskt nok. Plukkanalyser fra strandryddinger viser for eksempel at Coca-Cola er blant de tre verste selskapene når det kommer til plastforurensing av havet.

Hvorfor fokuserer dere ikke heller på bedre gjenvinning og mer resirkulering av plast?

Resirkulering er en del av løsningen på plastproblemet, og Greenpeace jobber også for å bedre systemer for avfallshåndtering, slik at mer plast både samles inn og resirkuleres. Men vi vet at det aller meste av plasten som er blitt produsert i verden, ikke er blitt resirkulert. Vi bruker vi mer plast enn noensinne, og vi framstiller nesten dobbelt så mye plast i dag som for 15 år siden. Med den enorme produksjonen vi forventer de neste årene, vil vi aldri kunne klare å løse denne krisen gjennom avfallshåndtering og resirkulering.

Dessuten er det slik at mesteparten av plast kan kun resirkuleres et fåtall ganger. Verden må produsere mindre plast, og selskapene må tenke nytt og finne nye løsninger for gjenbruk og påfyll. I videoen over kan du se eksempler på hvordan slike løsninger kan se ut.

Skulle det ikke komme et forbud mot plast i 2021?

Det stemmer, det kom et forbud mot flere typer produkter i engangsplast 3. juli i 2021. Det gjelder blant annet tallerkener, bestikk, sugerør, isopor-matbeholdere og bomullspinner i plast. Selskaper som driver med dette, må innrette seg etter forbudet, men forbudet vil for eksempel ikke omfatte brusflasker.

Vi synes det er flott at forbudet endelig er kommet, men at flere kilder til unødvendig engangsplast burde ha vært inkludert. Arbeidet mot unødvendig engangsplast er altså langt fra over.

Hvorfor fokuserer dere så mye på disse selskapene? Er ikke fiskenæringen verre?

Globalt kommer majoriteten, 80 prosent, av all plast som havner i havet fra landbaserte kilder. De resterende 20 prosentene kommer fra den kommersielle sjøfarten, som passasjer- og lastefartøy, fiske, fritidsbåter og havbaserte aktiviteter som fiskeoppdrett og oljeplattformer. (Andelen fra fiskenæringen er nok høyere her i Norge siden vi har store næringer innenfor oppdrett og fiske.)

Men ja, de maritime næringene har også store utfordringer med plast og plastforurensning. Vi mener for eksempel det må bli kostnadsfritt for fiske- og fritidsbåter å levere inn marint avfall i alle norske havner. Denne kampanjen er bare en del av det vi gjør i arbeidet mot plast og for havbeskyttelse.

Det er ingen tvil om at overfiske og ødeleggende industrier truer havene våre. Havbeskyttelse er et av områdene vi i Greenpeace jobber aller mest med. I dag er knapt to prosent av verdens hav beskyttet fra menneskers destruktive aktiviteter. Vi jobber for at større deler deler av havene våre skal vernes. I 2021 jobber vi for at FN-landene skal forhandle fram en sterk global havavtale som gjør det mulig å beskytte minst 30 prosent av havene våre innen 2030. Her kan du lese mer: https://www.greenpeace.org/norway/vaer-med/beskytt-havet/beskytt-havene/

Nytter underskriftskampanjer?

Det korte svaret er ja! I Greenpeace jobber vi ut fra prinsippet om at vi er sterkere sammen. Når vi organiserer oss og står sammen, kan vi rope høyere og lettere skape endring.

Vi vet at det fungerer. Et eksempel på det har vi fra 2015, da 50 000 mennesker skrev under for et kullfritt oljefond. Sammen vant vi fram.

Men kampanjene våre vinnes sjelden over natten. Det kan ta lang tid. Vi driver solid forskning og vurderer nøye hvordan vi skal presentere argumentene våre. Vi møter ofte mektige aktører med enorme budsjetter. Derfor er det utrolig viktig å samle så mange stemmer og underskrifter som mulig. På den måten blir det umulig for selskaper og politikere å ignorere oss.

Når du skriver under på en av kampanjene våre og deler videre med venner, familie og bekjente, skaper du ringer i vannet. Og jo flere som gjør det samme, desto større sjanse har vi til å vinne nye viktige klimaseire.

<strong>Hvorfor ber vi om et telefonnummer</strong>?

Vi ber om telefonnummeret ditt, da vi ønsker å skape dialog om innsatsen vi sammen kan gjøre for å løse de mange miljøtruslene som vårt klima, miljø og natur står overfor. I samtalen med deg ber vi om støtte i form av økonomisk støtte slik at vi kan skape enda mer grønn fremgang for planeten vår. Selv om ikke alle kan eller vil støtte, finner vi at de fleste reagerer positivt på den personlige samtalen og muligheten til å bidra til en sunnere planet og bli en del av Greenpeace – som en vanlig bidragsyter eller frivillig. Vi vil få anledning til å snakke om Greenpeace sitt arbeid, og du vil få mulighet til å stille spørsmål om vår organisasjon, vårt arbeid og metoder og hva pengene dine brukes til. Dette skaper trygghet for både deg og oss.

Støtten som du og andre gir skaper langsiktig, økonomisk trygghet og stabilitet i arbeidet vårt, og er faktisk hele grunnlaget for at vi kan fortsette å jobbe for en sunnere og mer bærekraftig planet. Hos Greenpeace får vi ingen støtte fra selskaper eller stater, noe som gjør oss i stand til å være en uavhengig stemme som kun ivaretar miljøets interesser. Derfor er støtten fra folk som deg helt uunnværlig.

KILDER

1. Plastics – the Facts 2020
2. Production, use, and fate of all plastics ever made
3. Facts and figures on marine pollution