Klimakrisen og vinter-OLs framtid

Mer enn halvparten av de potensielle vertsbyene for vinterlekene vil være «klimatisk upålitelige» innen 2080!

Dette er dommen i en grundig vitenskapelig studie fra 2024, finansiert av den internasjonale olympiske komité (IOC). Studien bekrefter hvor avgjørende det er å kutte klimagassutslippene nå.

Ekspertene Robert Steiger og Daniel Scott undersøkte tre ulike utslippsscenarioer og analyserte hvordan disse påvirker været i byer som potensielt kan arrangere vinter-OL. De så på temperatur og snødybde. Resultatene er alvorlige.

I scenarioet med middels utslipp (som anses som det mest sannsynlige), vil bare 46 av de 93 stedene de undersøkte være «klimatisk pålitelige». Det betyr at i framtida vil det finnes langt færre steder hvor utøvere kan konkurrere trygt og rettferdig.

Kunstsnø og avlysninger

Dette kommer ikke som noen overraskelse. I en tidligere studie fant de samme forskerne at av 21 tidligere vertsbyer, er det bare én som forventes å være klimatisk pålitelig mot slutten av århundret, dersom de globale utslippene fortsetter i samme spor som de to siste tiårene.

Dette er ikke bare et problem for tiden fremover. Vinter-OL i Beijing i 2022 satte en presedens som de første lekene som utelukkende brukte kunstsnø.

Klimaendringenes påvirkning på vintersport begrenser seg heller ikke til OL. Verdenscupsesongen 2022/2023 startet med varmt vær og mangel på snø, noe som resulterte i at Det internasjonale skiforbundet (FIS) måtte avlyse eller utsette sju av de åtte første rennene.

Sikkerhet

Mangel på snø til trening, redusert klimasikkerhet i vertsbyene, førte til at over 500 utøvere signerte et opprop som krever at FIS tar større klimaansvar. Oppropet, som ble støttet av Greenpeace International,  førte til at FIS innførte en rekke reformer for vinter-OLs levedyktighet, men effekten av fossile utslipp vedvarer.

I en spørreundersøkelse blant rundt 400 olympiske vinterutøvere, oppga over 95 prosent at klimaendringene påvirker eller vil påvirke idretten deres negativt, samt skader vintersportkulturen generelt ved å redusere treningsmulighetene i tiden fremover.

Problemet med «sportsvasking»

Fossilselskaper bruker sponsing av idrett til å «polere» merkevaren sin. De vil at vi skal se logoen deres ved siden av utøvere i verdensklasse, for å ta fokuset bort fra hvordan virksomheten deres driver fram klimakrisen som truer nettopp disse idrettene.

Et eksempel på sportsvasking er den italienske olje- og gassgiganten Eni sin sponsing av vinter-OL og Paralympics i Milano Cortina 2026. Vi har altså å gjøre med et selskap som fyrer opp under klimakrisa og setter vintersporten i fare, samtidig som de bruker lekene til å avlede oppmerksomheten fra sine egne ødeleggelser.

Akkurat som klimaet, blir kampen hetere. Eni er for tida i en juridisk strid med Greenpeace Italia.

I 2023 publiserte Greenpeace Nederland en studie som anslo at Enis selvrapporterte utslipp for 2022 alene kunne forårsake 27 000 temperaturrelaterte dødsfall innen århundreskiftet. I stedet for å endre kurs, forsøkte Eni å tie denne legitime kritikken ved å saksøke Greenpeace Italia. Advokater kaller dette et SLAPP-søksmål (Strategic Lawsuit Against Public Participation), søksmål som brukes med det formål å undertrykke ytringene til en motpart som kritiserer en selv.

Regnestykket: Utslipp og isbreer

For å forstå hvilken påvirkning Enis utslipp kan ha på isen, kan vi se på Enis egne selskapsrapporter. I 2024 rapporterte Eni netto livsløpsutslipp av klimagasser på omtrent åtte ganger så mye som Norges totale klimagassutslipp i 2024.

Vitenskapen som knytter spesifikke skader til utslipp blir stadig mer nøyaktig. At isbreer krymper er allment akseptert som bevis på klimaendringer. Tap av bremasse er direkte knyttet til temperaturøkning, som igjen har en direkte sammenheng med akkumulerte karbonutslipp.

Vitenskapelige modeller viser at for hver kilo CO2 vi slipper ut i lufta, mister vi ca. 15,8  (5.9–20.5) kilo breis.

Når du bruker dette regnestykket på Enis utslipp for 2024, ser vi på et tap av ca 6,2 (2.3-8.1) milliarder tonn isbre.

Hvordan kan ødeleggelsene se ut?

Et standard olympisk basseng rommer 2,5 millioner liter vann. Isen som forventes å gå tapt på grunn av utslipp tilsvarende det Eni rapporterte for 2024 alene, ville fylt nesten 2,5 millioner basseng.

Se for deg to og en halv million svømmebasseng på rad – det er den fysiske konsekvensen av ett års utslipp fra ett selskap.

Hvordan du kan bidra til å holde oljeselskapene ansvarlige

Hvis disse anslagene sjokkerer deg, er du ikke alene. Vi må beskytte vintersportens framtid ved å holde forurenserne ansvarlige. Derfor krever Greenpeace at Den internasjonale olympiske komité (IOC) dropper sponsing fra olje- og gasselskaper under vinter-OL og Paralympics, både i år og for framtidige olympiske leker.

Da den vitenskapelige enigheten om skadene ved røyking ble for sterk til å ignorere, forbød IOC tobakksreklame i forkant av vinter-OL i Calgary i 1988. Avgjørelsen spilte en nøkkelrolle i å gjøre sigarettreklame uakseptabelt og satte en sterk presedens som ble fulgt av idrettsorganisasjoner og arrangører over hele verden. Det er et kraftfullt bevis på IOCs makt til å påvirke politikk globalt, og viser at det samme kan gjøres med sponsing og reklame for fossile brensler.

Sponsing fra fossile selskaper gagner ingen andre enn olje- og gasselskapene selv, og tar fokus bort fra miljøødeleggelsene de forårsaker og samfunnene de rammer. Fossilt brensel må fases ut som en del av en rettferdig omstilling til fornybar energi. Mektige selskaper skal ikke få bruke sponsoravtaler til å polere imaget sitt mens de forsterker klimakrisen som truer vinteridrettens framtid.

Sophie Allain er kampanjeleder i Greenpeace International og har base i London, Storbritannia.

Signer: Kast olja ut av vinter-OL

Krev at IOC dropper sponsoravtalene med olje- og gasselskaper.