Siden krigen mot Iran startet, har økt oljepris ført til at olje- og gasselskaper har håvet inn enorme summer. Disse ekstraordinære inntektene bør ikke forsvinne som rekordutbytter til noen få og allerede rike oljeinvestorer og -sjefer.
Oljenæringens krigsprofitt bør øremerkes én ting: en massiv, statlig støttet omstilling vekk fra fossilavhengigheten som kommer folk flest og landets sikkerhet til gode.
Fossil energi går hånd i hånd med geopolitisk uro. Dette ble tydelig da Russland invaderte Ukraina i 2022, og vi ser det nå igjen med krigen mot Iran. Når krig og konflikt i utlandet sender bensinprisen og renta til værs, er det et resultat av et fenomen som kalles fossilflasjon. Så lenge vi er avhengige av fossile brensler, vil nordmenns privatøkonomi påvirkes kraftig av faktorer utenfor vår kontroll.
Ved å innføre en ekstraordinær skatt på oljenæringens enorme inntekter kan regjeringen sikre at krigsprofitten er med på å sikre en trygg fremtid, fremtidig verdiskapning og arbeidsplasser.
Avhengigheten av olje og gass gjør verdensøkonomien sårbar
Norge har tjent 1,33 milliarder kroner mer hver dag på olje og gass enn før krigen i Iran brøt ut. Flere europeiske parlamentarikere har tatt til orde for at Norges krigsprofitt må omfordeles. Samtidig har verden for alvor åpnet øynene opp for at det eneste som kan gjøre oss mindre sårbare, er en omstilling vekk fra olje og gass.
Den europeiske sentralbanken (ECB) har advart om at avhengigheten av olje og gass gjør verdensøkonomien sårbar, og at den eneste løsningen er en omstilling til fornybar energi.
Samfunnsøkonomisk analyse gikk i 2024 i dybden på hva omstillingen ville ha å si for norske oljearbeidere. De beregnet at, justert for naturlig avgang gjennom pensjon, vil om lag 27 000 personer måtte omstille seg til arbeid i andre næringer innen 2050. Dette er ingen umulig oppgave, men den krever politiske visjoner, mot og midler. Norsk havvind-industri sysselsetter allerede rundt 7000 mennesker i dag.
Dersom ikke politikerne tar disse realitetene inn over seg, risikerer Norge å sitte igjen med skjegget i postkassa. Hvis vi skal sikre fremtidige arbeidsplasser og verdiskapning, må vi omstille oss. I tillegg har vi et moralsk ansvar: Som et av landene som har tjent mest på krig og konflikt, bør vi bruke denne profitten til å bidra til å bygge en tryggere fremtid.
LES OGSÅ: Fire grunner til at fornybar energi er avgjørende for sikkerhet
Oljeselskaper må ikke få tjene på krig og konflikt
I Norge har vi et skattesystem som sikrer at store deler av inntektene fra olje- og gassproduksjon går til staten. Men når oljeprisen stiger så markant som den har gjort siden krigen mot Iran startet, ender likevel enorme summer opp som ekstraprofitt i selskapenes og ikke-statlige aksjonærers lommer.
Dette er penger de tjener uten å ha blitt en tøddel smartere, mer innovative eller mer effektive siden i fjor. De tjener dem utelukkende fordi verden brenner.
Krigsprofitten i Equinor og Aker BP går rett tilbake i prosjekter som gjør oss enda mer avhengig av fossil energi i fremtiden. Det er feil prioritering. Pengene må hentes inn – og brukes til å bygge det grønne samfunnet vi faktisk trenger. Derfor mener Greenpeace at det er på høy tid at vi innfører en “ekstraskatt”, eller krigsprofittskatt.
Da oljeprisen falt under pandemien i 2020, vedtok Stortinget betydelige skattelettelser for å opprettholde aktiviteten på sokkelen. Når oljenæringens inntekter nå er ekstraordinære, bør de øremerkes én ting: en massiv, statlig støttet omstilling vekk fra fossilavhengigheten, som kommer folk flest til gode.
Oljenæringens krigsprofitt bør gå til en grønn omstilling
For å sikre fremtidig verdiskapning og arbeidsplasser krever Greenpeace at regjeringen innfører en krigsprofittskatt som slår inn på ekstraordinær profitt.
Skatten kan utformes ved å ta utgangspunkt i selskapenes gjennomsnittlige overskudd de siste årene, med et påslag, og beskatte inntekter over dette nivået. På den måten sikres fellesskapet en større andel av denne ekstraordinære gevinsten.
Våre beregninger viser at en slik modell kunne gitt over 200 milliarder kroner i økte inntekter i 2022–2023 alene, på bekostning av selskapenes krigsprofitt.
Skatteinntektene bør øremerkes grønn omstilling, og brukes til blant annet:
- Energieffektivisering: Tiltak som isolering og varmepumper vil redusere strømregningene til vanlige folk – staten må øke støtten til konkrete tiltak.
- Reell omstilling: Vi må bruke våre fornybare fortrinn til å produsere komponenter, satse på grønt hydrogen og bygge ut mer fornybar energi.
- Elektrifisering: Vi må få fart på elektrifiseringen av arbeids- og transportsektoren for å fjerne oss fra oljeprisens lunefulle svingninger.
- Finansiering: Bruk krigsprofittskatten til å finansiere det grønne skiftet for vanlige folk og bedrifter.
Vi har verktøyene, og vi har kapitalen. Det vi mangler, er politikere som tør å innse at oljeeventyret er inne i sitt siste kapittel. Skal vi ta klima- og naturkrisa på alvor og sikre fremtidig verdiskapning, må vi slutte å være fossilavhengige krigsprofitører og begynne å være fornybare ledere. En ekstraordinær profittskatt på oljeinntekter er et steg i riktig retning.
Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.
Vær med
