Kjernekraft

Kjernekraft er en ikke-fornybar energiform. Avfallet kan brukes til å lage atombomber, og må lagres trygt i 100.000 år, noe som per nå ikke er mulig. Ulykkespotensialet for kjernekraft er enormt. Dette gjør kjernekraft til en trussel mot natur og mennesker.

Fukushima kjernekraftverk i Japan ble 11. mars 2011 rammet av jordskjelv. Ulykkene i Tsjernobyl og Fukushima er tragiske eksempler på hvor galt det kan gå.

Problemet med kjernekraft

Hva er kjernekraft? Kjernekraft, eller atomkraft som det gjerne kalles, kan foregå ved enten fisjon eller fusjon.

Dagens kjernekraft baseres på fisjon, og er ikke-fornybar. Energien fremstilles gjennom en prosess der et radioaktivt grunnstoff benyttes for å lage en kjernefysisk reaksjon som kalles fisjon, som skaper varme. Denne varmen omdannes så til elektrisk energi. Å hente ut radioaktivt grunnstoff er ressurskrevende, og fører til naturinngrep. Kjernekraft produserer også radioaktivt avfall. Radioaktivt avfall har lang halveringstid, som betyr at det er vanskelig å oppbevare på en trygg måte i oppyil 100.000 år. Per i dag har vi ingen måter å garantere sikker oppbevaring i så lang tid. Atomavfall kan også brukes til å lage atomvåpen.

Det er flere grunner til at kjernekraft er en type energiproduksjon med høy risiko. Dersom det skulle skje en ulykke i et atomkraftverk, kan konsekvensene være fatale. Dette har vi dessverre allerede erfart. Ulykkene i Tsjernobyl og Fukushima er tragiske eksempler på hvor galt det kan gå. I Norge har vi hatt to forskningsreaktorer, altså små atomreaktorer, på Kjeller og i Halden, men disse er nå i ferd med å legges ned.

All atomkraft som produseres i dag er kjernekraft av fisjon. Dette er en ikke-fornybar energikilde, som krever store naturinngrep og er utrygg.

Fusjon, den andre formen for kjernekraft hvor hydrogenatomer smelter sammen til helium og frigir energi, er svært langt unna. Det er fortsatt tilfellet, selv om det ble rapportert om et gjennombrudd for fusjon på slutten av 2022. Ifølge eksperter er kommersiell produksjon av fusjonsenergi fortsatt er mange tiår unna.

Kjernekraft er derfor en avsporing i debatten om grønne energikilder.

Hva vi gjør med kjernekraft

Greenpeace ble grunnlagt etter en aksjon mot atomprøvesprengning utenfor Alaska i 1971. Siden starten har Greenpeace vært imot både atomvåpen og atomkraft, og det er vi fortsatt. Kjernekraft er en falsk løsning på verdens energi- og klimaproblemer.

Fornybar energi er i snitt langt tryggere, raskere og billigere enn kjernekraft, som heller ikke er fornybar. Ifølge World Nuclear Industry Status Report har prisen på kjernekraft økt fra 117 amerikanske dollar per MWh i 2015 til 155 dollar/MWh i slutten av 2019. Samtidig har prisen på solkraft falt fra 65 dollar/MWh til 49 dollar, mens prisen på vindkraft har falt fra 55 dollar/MWh til 41 dollar. Vi ser også at prisene på både sol- og vindkraft fortsetter å falle.

Vi jobber derfor for fornybar energi, og mot alle former for fossil energi og falske løsninger – også kjernekraft.