SV skal ha honnør for å ha kjempet fram en symbolsk viktig klimaseier i et ellers oljesvart statsbudsjett for 2023. Men også TFO-lisensrundene må stoppes.

1. Det er allerede langt mer olje i produksjon enn klimaet tåler

Gjennom Parisavtalen har verden blitt enig om at det skal ikke bli mer enn to grader varmere, og helst ikke mer enn 1,5 grader. Målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader gir oss en maksimal grense for hvor mye klimagasser vi kan slippe ut. Det er det som kalles et karbonbudsjett. 

Forskning viser at vi allerede har funnet så mye olje, gass og kull at 1,5-gradersmålet ryker om alt utvinnes og forbrennes. Derfor må investeringen i leting etter mer olje og gass stanses.

2. Krisetider er en unik sjanse for å tenke langsiktig og skape store samfunnsendringer, men da må vi satse på omstilling

For å klare 1,5-gradersmålet må verdens utslipp halveres innen 2030. Det vil innebære store samfunnsendringer, og politikere som tør å stake ut en ny kurs.

En verdensomspennende krise, slik som koronakrisa, kan bidra til store, langsiktige samfunnsomveltninger. Hvor stor omveltningen blir, og om den kan bidra i kampen mot klimakrisa og skape trygge arbeidsplasser, avhenger av veivalgene Norge og andre land tar framover. Gjennom å si nei til å redde oljeindustrien kan regjeringa gi et klart signal om at tiden for å omstille Norge fra fossilt til fornybart nå er inne. 

3. Fornybar energi er nå konkurransedyktig i møte med fossil

Som nevnt over er kriser som koronakrisa en unik mulighet til å endre samfunnet. Etter finanskrisa i 2008 var det derfor mange som tenkte at man kunne gjennomføre en grønn omstilling fra fossilt til fornybart. Det skjedde ikke – investeringene som gikk til å løfte verden ut av den økonomiske krisa bidro kun til økte utslipp. 

Men nå er situasjonen en helt annen. Fornybar energi er nemlig konkurransedyktig på et helt annet nivå nå i 2020 enn i 2008. Prisen på fornybar energi har falt med 90 prosent siden 2008, og fornybar energi er nå den rimeligste formen for energi i stadig flere land. Det er også derfor en rekke EU-land nå tenker seg a green new deal når de skal rulle ut krisepakker. Faith Birol, sjefen for det internasjonale energibyrået (IEA), har uttalt at dette er en unik sjanse til å investere i grønn omstilling. En rekke energianalytikere sier at krisa vil framskynde toppen av oljeetterspørsel, og sår tvil om oljeprisen noensinne vil komme tilbake til tidligere nivåer igjen etter koronakrisa.

Krisepakkene må derfor heller brukes til å bygge opp nye, grønne næringer. For eksempel vil en satsning på offshore havvind kunne skape opptil 128.000 nye årsverk, og vi kan omstille leverandørindustrien til å heller levere til vindmøller enn offshore olje. Samtidig må vi satse på storstilte energisparingstiltak som også har et stort potensial for klimakutt og trygge arbeidsplasser. 

4. Subsidier til olja blir et pengesluk for Norge

En av endringene regjeringa vurderer å innføre, er å endre skattebetingelsene for oljeindustrien slik at staten tar en enda større del av risikoen ved oljeleting og utbygging av nye oljefelt. Da kan vi havne i en posisjon hvor oljefelt som ellers ville vært for dyre å bygge ut realiseres. Forblir oljeprisen lav over lengre tid kan disse investeringene gå tapt fordi vi ikke klarer å tjene nok penger på salget av olja til at oljefeltet blir lønnsomt, og skattebetalerne sitter igjen med regninga. 

Oljeprisen holdes nå nede som følge av at koronaviruset struper etterspørselen, samt ikke minst priskrigen mellom store oljeproduserende land. På lengre sikt kommer olja uansett til å bli utkonkurrert av fornybar energi. Det haster å gjøre norsk økonomi mindre avhengig av olja.