Innlegget ble først publisert i Aftenposten 23. mai 2022
Wisting-feltet vil undergrave Norges evne til å gjennomføre det grønne skiftet.
Over 300 kilometer fra land vil Equinor bygge ut verdens nordligste oljefelt. Uten å ha levert en skikkelig konsekvensutredning.
Å stanse Wisting-feltet vil være en av de viktigste energipolitiske prioriteringene de kommende to årene.
Hastverk
I 2013 fant Equinor om lag 500 millioner fat olje i Barentshavet – lenger nord enn de noensinne hadde funnet slike mengder tidligere.
I starten så det ikke ut til at Wisting-feltet ville bli noe av. Det er dyrt å bygge nytt milevis fra eksisterende infrastruktur. Så kom koronapandemien, og Stortinget vedtok en skattesubsidie til oljenæringen. Dermed sikret politikerne kunstig lønnsomhet for verdens nordligste oljefelt.
Men det måtte skje fort. For å kunne benytte seg av oljeskattepakken må Equinor levere sin plan for utbygging og drift (en såkalt PUD), inkludert en konsekvensutredning, innen året er omme. Den må godkjennes i løpet av neste år. Dette hastverket er tydelig for oss som har gått nøye gjennom Equinors konsekvensutredning.
Miljødirektoratet sier det rett ut i sin høringsuttalelse. De «anser utredningsplikten for ikke å være oppfylt for Wisting». Det er svært sterke ord fra et statlig fagorgan.
En klimabombe i Arktis
For det første er det ikke engang utredet hvordan feltet vil påvirke klimaet. Og det vil det. Oljen fra Wisting-feltet vil skape mer enn 200 millioner tonn CO₂. Det er fire ganger mer enn hele Norges årlige utslipp.
Det internasjonale energibyrået og FNs klimapanel er samstemte: Skal verden nå 1,5-gradersmålet, som Norge har forpliktet seg til gjennom Glasgow-avtalen, er det ikke behov for et eneste nytt oljefelt.
I mars minnet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Stortingets eget kontrollorgan, om at Grunnloven krever at myndighetene også utreder de globale klimaeffektene av oljeproduksjon. Kan man ikke vise at et felt er i tråd med 1,5-gradersmålet, er utbyggingen ulovlig.
Regjeringen har siden klargjort at nye søknader om utbygging må inkludere en slik utredning. Men Equinor har ikke gjort dette for Wisting.
I tillegg setter Wisting sårbar og verdifull natur i akutt fare. Et større utslipp herfra vil kunne nå både iskantsonen og Bjørnøya, noen av våre mest sårbare og verdifulle områder i Arktis. Polarinstituttet omtaler iskanten som «Norges lille regnskog».
Oljeplattformen er også planlagt i ett av områdene med høyest tetthet av sjøfugl i verden. Samtidig er oljevernberedskapen svært begrenset så langt nord, spesielt på vinteren.
Elektrifisering med kraft fra land
Wisting truer også næringsgrunnlaget til den samiske urbefolkningen på land. Fordi det ikke er nok gass på feltet, skal produksjonen elektrifiseres. Den kraften må komme et sted fra. Og den må transporteres. I dette tilfellet skal strømmen sendes med en kraftlinje gjennom et allerede hardt presset reinbeitedistrikt.
Hvis kraften ikke sendes til Wisting-feltet, kan den brukes på noe annet. Den kunne skapt nye grønne arbeidsplasser i industriene vi trenger i fremtiden. Det samme kan vi si om arbeidskraften.
Equinors egen analyse viser at prosjektet sannsynligvis ikke vil skape en eneste ny arbeidsplass lokalt. Den vil snarere binde opp kompetent arbeidskraft som allerede jobber i verft og byggebransjen. Hadde ikke disse arbeidstagerne arbeidet med Wisting, ville de gjort noe annet.
Den viktigste energipolitiske saken
Wisting-feltet vil undergrave Norges, og spesielt Nord-Norges, evne til å gjennomføre det grønne skiftet. Det vil binde opp verdifull fornybar energi, arbeidskraft, plass og kapital som grønne næringer sårt trenger, til et hasardiøst, dårlig utredet oljeprosjekt, milevis fra eksisterende infrastruktur og oljevernberedskap.
Det er dette vi mener løfter Wisting fra å være en viktig natur- og klimasak til å være den kanskje viktigste energipolitiske saken i skrivende stund.
Wistings klima- og naturavtrykk er begge mer enn store nok til å skrote prosjektet. De undertegnede organisasjonene hadde vært imot denne utbyggingen uavhengig av kvaliteten på konsekvensutredningen. Samtidig er det viktig å påpeke at denne konsekvensutredningen er usedvanlig svak. Som Miljødirektoratet skriver, er ikke feltet modent for behandling basert på arbeidet som er gjort til nå.
Vi ber regjeringen og Stortinget lytte til sine egne miljøfaglige råd, til klimavitenskapen, til reindriftsutøverne og til grønne næringer i nord: Stopp Wisting.
De følgende har signert innlegget:
Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge
Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet
Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond