Europas etterspørsel etter gass kan falle dramatisk fram mot 2040, viser en fersk rapport. Analysen, som ble lansert under Arendalsuka forrige uke, utfordrer den norske fortellingen om et «umettelig» gassmarked i Europa.
En ny analyse fra Menon Economics, på oppdrag av Greenpeace, slår fast at Norge ikke kan ta for gitt at Europa vil være et stabilt og lukrativt marked for norsk gass i tiårene framover. Rapporten peker på at EUs foreslåtte mål om 90 prosent utslippskutt innen 2040 vil få store ringvirkninger for norsk energipolitikk.
Rapporten er en brannfakkel inn i norsk energidebatt, og slår bena vekk under myten om at Norge kan selge norsk gass til høye priser i overskuelig fremtid.
Risiko for ulønnsomme investeringer
Dersom EU vedtar å kutte utslippene med 90 prosent innen 2040, slik EU-kommisjonen foreslår, vil norsk gass møte synkende etterspørsel, hardere konkurranse og lavere priser.
I tillegg til lavere gasspriser, innebærer dette også en betydelig risiko for at nye gassinvesteringer på norsk sokkel kan ende opp som ulønnsomme eller direkte verdiløse. Rapporten advarer mot at Norge kan sitte igjen med både økonomiske tap og et svekket omdømme dersom vi fortsetter å satse tungt på gass i en tid hvor Europa beveger seg raskt mot fornybare energikilder.
Det er etterspørselen etter gass som vil drive utviklingen framover, ikke produksjonen, understreker Menon i rapporten.
I dag går rundt tre firedeler av all norsk gass til EU gjennom rørledninger, noe som utgjør omtrent en tredel av EUs totale gassimport. Resten sendes til Storbritannia, hvor også etterspørselen ventes å falle dramatisk, ettersom de vedtar sine klima- og utslippsmåll
Strammere EU-politikk
EUs stadig mer ambisiøse klimapolitikk legger press på alle fossile energikilder. Samtidig vokser investeringene i fornybar energi som sol og vind. Mens norsk olje- og gassnæring fortsatt regnes som en hjørnestein i norsk økonomi, peker flere analyser på at behovet for gass vil krympe kraftig.
Fra før er både Fit for 55-pakken og energipakken REPowerEU juridisk bindende, med klare mål om å redusere bruken av fossile brensler og samtidig øke investeringene i fornybar energi. Det betyr at det europeiske energimarkedet kan endre seg raskere enn mange norske politikere og aktører i olje- og gassnæringen virker å innse.
Spørsmålet politikerne nå må ta stilling til, er hvor mye Norge bør satse på en ressurs som EU kan være i ferd med å legge bak seg.
– Funnene må være en vekker for norske politikere, som fortsatt planlegger store investeringer i gassutvinning. Norge er tett integrert i det europeiske energimarkedet, og vår politikk må være i tråd med EUs klimamål om kraftige utslippskutt. Fortsetter vi å bygge ut gassfelt i strid med utviklingen i Europa, risikerer vi å sitte igjen med både økonomiske tap og et svekket klimarenomme, sier leder i Greenpeace, Frode Pleym.
