Stolte saksøkere med advokater samlet seg utenfor Høyesterett etter klimasøksmålets siste dag. Foto: Greenpeace/Johanna Hanno.

Oslo, 12. november 2020 – Etter sju dager i plenum i Høyesterett har klimasøksmålets behandling i norsk rettsvesen kommet til veis ende. Miljøorganisasjonene mener saken deres står sterkere enn noensinne. 

På siste dag i Høyesterett avsluttet miljøorganisasjonenes advokat, Cathrine Hambro, sin replikk med å appellere til dommerne: 

– Barnebarna vil merke klimakrisen på en helt annen måte enn rettens medlemmer. Og disse barnebarna vil vite om de hadde en bestefar eller bestemor i Norges Høyesterett. Jeg vil oppfordre dere til å avsi en dom som barnebarna vil være stolte av.

Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte i 2016 den norske staten for tildelingen av ny oljeboring i Barentshavet gjennom 23. konsesjonsrunde. Besteforeldrenes klimaaksjon og Naturvernforbundet er partshjelpere. Organisasjonene mener at oljeboringen bryter med miljøparagrafen § 112 i Grunnloven som slår fast at borgerne har rett til et levelig miljø og at staten skal iverksette tiltak som sikrer denne retten. Saken har vært prøvd i Oslo tingrett i 2017 og i Borgarting lagmannsrett i 2019.

Avslørt skremmende syn på klimaendringene

I Høyesterett har Regjeringsadvokaten argumentert for at oljeboring ikke vil krenke enkeltindividers rettigheter. Siste dag i retten henviste Fredrik Sejersted til den fiktive TV-serien “Okkupert”, hvor Norge blir invadert av Russland, for å belyse de potensielle negative konsekvensene av nedtrapping av norsk olje. Miljøorganisasjonene kaller argumentasjonen for helt vill.

– I retten har staten argumentert for at Grunnloven ikke gir oss rett til et sunt miljø, at Norge ikke har ansvar for norskprodusert olje som brennes i utlandet, og at oljeboring i Arktis ikke skiller seg fra oljeboring andre steder på norsk sokkel. Det er helt vilt. Jeg er glad for at dette søksmålet har vist hvor ulogisk norsk olje- og klimapolitikk faktisk er, og hvor vanskelig det er for en flink advokat å forsvare den, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.

Omfattende feil og hemmelighold

Et viktig bevis i rettssaken, var den nylige avsløringen om at Olje- og energidepartementet holdt tilbake informasjon fra Stortinget om at oljeboring i Barentshavet kan bli ulønnsom, og føre til tap i milliardklassen.

Staten bagatelliserte hemmeligholdet, og hevdet at det hadde vært en grundig intern saksbehandlingsprosess. Regjeringsadvokaten mente at oljeregelverket legger opp til brede, offentlige høringer, men i denne saken har nøkkelinformasjon blitt holdt skjult fra Stortinget, folket og domstolene i over sju år. 

– Det er en skandale at vesentlig informasjon bevisst ble holdt tilbake fra Stortinget og to rettsinstanser. At skattebetalerne kan tape milliarder på oljeutvinning er selvsagt relevant. Statens forsøk på å avfeie saksbehandlingsfeilene som uviktige føyer seg inn i en lang rekke av pinlige og skremmende utspill fra den kanten, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

Voksende støtte til klimasaken

Siden 2016 har kunnskapen om klimatrusselen blitt betydelig skjerpet, og støtten til klimasøksmålet har vokst.

– Da vi saksøkte staten for fire år siden ble vi anklaget for å nærmest undergrave demokratiet. Nå får vi støtte fra Norges institusjon for menneskerettigheter, FN og tunge miljørettslige miljøer. Samtidig har millioner av barn og unge streiket fra skolen i klimaprotest. Det er en helt annen bevissthet om klima og natur enn i 2016. Jeg har sterk tro på at når høyesterettsdommerne i dag leser Grunnlovens miljøparagraf, så er det åpenbart at den gir rettigheter og setter grenser for hva dagens politikere kan gjøre, sier Pleym.

Behandlingen av klimasøksmålet i Norges Høyesterett har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Prestisjetunge The New York Times, britiske BBC og Reuters har omtalt saken. FNs spesialrapportører David Boyd og Marcos Orellana har spurt om Norge vil være en klimaskurk eller klimahelt.

– Formålet med Grunnloven § 112 er å beskytte folks rettigheter til et sunt miljø, nå og i fremtiden. Da må vi unngå at utslipp skjer uten at vi har en troverdig plan som viser at atmosfæren har plass til utslippene. Etter at de har skjedd er det for sent. Høyesterettsdommen kan utgjøre en enorm forskjell for fremtiden for de yngste av oss, sier Woie.

Det ble ikke sagt noe fra høyesterettsjustitiarius om når dom kan forventes.

–––

Detaljerte oppsummeringer fra hver dag i retten finnes her.

Rettsdokumenter fra Høyesterett finnes her.

Bilder og video her.

For intervju, kontakt: