Høstens stortingsvalg er veldig spennende, og utfallet av valget vil i stor grad avgjøre hva som skjer med norsk natur og vårt felles klima i lang tid fremover. Vi tar deg gjennom de mest sannsynlige alternativene vi kan stå igjen med etter valget 2025.
Mye står på spill. Vi kan få det “grønneste” Stortinget noensinne dersom mange kandidater fra de fire partiene med god miljøpolitikk kommer inn. Samtidig kan vi ende opp med den potensielt mest klimafientlige regjeringen i norsk historie.
Marginene mellom disse to scenarioene er små, og hver eneste stemme kommer til å telle. I velgerguiden vår kan du se hvordan partiene har stemt i 40 viktige saker for klima, natur og menneskerettigheter i stortingsperioden 2021–2025.
Velgerguiden ser kun på hvordan partiene har stemt i viktige miljøsaker på Stortinget de siste fire årene. Det betyr at scoren partiene får, ikke tar høyde for forskjellige potensielle koalisjoner, positive og negative vedtak i andre organer enn Stortinget, valgkampløfter eller hva som står i partiprogrammene.
I denne artikkelen går vi derfor gjennom hvilke regjeringsalternativer vi kan få, avhengig av valgresultatet.
Rødgrønne regjeringsalternativer etter valget
Dersom venstresiden får makten etter dette stortingsvalget, vil Arbeiderpartiet (Ap) være det største partiet, og Jonas Gahr Støre er den eneste aktuelle statsministerkandidaten i denne blokken. Det gir oss to alternativer for en ny regjering:
1. Ren Ap-regjering:
Arbeiderpartiet fortsetter å regjere alene. Da må partiet søke flertall i Stortinget fra sak til sak. I statsbudsjettet, som er helt avgjørende for klimapolitikken, vil Ap trolig søke flertall sammen med de andre partiene på venstresiden i Stortinget.
Miljøpartiet De Grønne (MDG), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Rødt, miljøpartiene på rødgrønn side, kan da presse gjennom markante endringer i oljepolitikken. Men man risikerer fortsatt at Ap søker flertall med Høyre, Fremskrittspartiet (FrP) og Senterpartiet (Sp) – både i oljepolitikken og i viktige saker som handler om å ta vare på sårbar, norsk natur.
2. Ap i regjering med ett eller flere partier på rødgrønn side:
Et annet alternativ er at Arbeiderpartiet igjen forsøker å få til et regjeringssamarbeid med ett eller flere av partiene på venstresiden, antakelig SV og/eller Senterpartiet, som Ap har regjert sammen med før. Sp var også en del av den nåværende regjeringen sammen med Ap, fram til de gikk ut av regjeringen i januar 2025.
SV har sagt at de vil inn i regjering, men stiller en rekke klare krav for det. Etter valget i 2021 droppet SV å gå inn i regjering, blant annet fordi de ikke fikk nok gjennomslag i oljepolitikken. En regjering med Ap, SV og Sp ligger uansett an til å bli avhengig av MDG og/eller Rødt, noe som styrker sjansene for viktige gjennomslag i klima- og naturpolitikken.
Uansett utfall ligger det an til at Ap må lene seg på opptil tre av de fire miljøpartiene, avhengig av hvor mange som behøves for å sikre et flertall i Stortinget. I vår analyse scorer MDG 40/40 poeng, SV scorer 39/40 poeng og Rødt scorer 35/40 poeng.
Mulige regjeringer på høyresiden etter valget 2025
På borgerlig side hersker det mer kaos. Velgerguiden vår peker på at det kun er ett miljøparti på høyresiden – Venstre, som scorer 33/40 poeng. Venstre sier de vil ha Erna Solberg som statsminister, mens KrF har åpnet for en FrP-ledet regjering.
Sylvi Listhaug og FrP ligger godt an til å bli det største partiet på høyresiden, og de har vært meget klare på at de mener at det største partiet i et regjeringssamarbeid skal få statsministerposten. FrP får 0 av 40 poeng i vår analyse.
1. En FrP-ledet regjering med støtte fra Høyre, med eller uten KrF og Venstre
Dette fremstår som det verste alternativet, men høyst reelt, siden FrP er tydelige på at det største partiet skal ha statsministeren. FrP ligger på Trumps linje med “drill, baby, drill” i oljepolitikken, og har brukt valgkampen til å si at de vil legge ned all grønn industri. Dette har blitt møtt med advarsler til og med fra NHO, Næringslivets Hovedorganisasjon.
Det gjenstår å se om høyresiden vil greie å finne kompromisser i klima- og naturpolitikken som gir plass til Venstre i regjering. Men uansett vil en FrP-ledet regjering være avhengig av støtte fra både Venstre og KrF for statsbudsjettet.
2. Høyre, KrF og Venstre i regjering, med støtte fra FrP
Venstre ønsker helst en regjering med Høyre, Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre – med Erna Solberg som statsminister. Dette ser ut som et stadig mindre sannsynlig scenario. Skulle det likevel bli tilfelle, vil det likevel være en regjering som er helt avhengige av Fremskrittspartiet for å få flertall for statsbudsjettet, der Høyre har fått statsministerposten “på nåde” fra FrP. Dette risikerer å bli en like miljøfiendtlig regjering, fordi en slik regjering vil være avhengig av FrPs støtte.
Samtidig kan FrP få muligheten til å ri to hester på en gang: De kan både få prege veldig store deler av politikken de neste fire årene, og samtidig oppføre seg som et “opposisjonsparti” uten det tyngste ansvaret i regjering
Denne typen regjeringssamarbeid har de for eksempel allerede i Sverige, der høyreradikale Sverigedemokraterna (SD) ble største parti på høyresiden i valget i 2022. SD “ga” fra seg statsministerposten til Moderaterna, som er Sveriges svar på partiet Høyre.
Til gjengjeld får SD prege alt av den svenske regjeringens politikk, veivalg og utspill, noe som ikke har vært til det beste for klima og miljø.
De største forskjellene på en rødgrønn og en blå regjering
Uavhengig av rødgrønn og blå regjering ser vi en klar tendens. Ap, Sp, Høyre og FrP i regjering har fortsatt med oljeleting, rasert sårbar natur, og har ikke nådd et eneste klimamål. Likevel er det noen klare forskjeller. Ap og Sp har lagt oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja død, mens FrP og Høyre vil sende oljerigger inn i disse områdene.
Et annet viktig moment som peker seg ut ved dette valget, er at det er tre miljøpartier på rødgrønn side, mot ett på blå side. MDG har gjort det klart at de har mer tro på gjennomslag for et trygt klima og vern av sårbar natur med en regjering som ikke er avhengig av Listhaug og FrP. KrF, som tidligere har hatt en miljøprofil, scorer imidlertid så lavt i vår analyse at partiet ikke lenger kan kalles et miljøparti.
Hvem bør jeg stemme på i stortingsvalget?
I Greenpeace sin analyse av hva stortingspartiene har gjort for naturen, klimaet og demokrati de siste fire årene, tegner det seg raskt et tydelig bilde. De fire partiene som kjemper miljøets sak på Stortinget, er Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.
Dersom du bryr deg om miljø og er usikker på hva du skal stemme, anbefaler vi deg å lese gjennom vår velgerguide for å se hvem du er mest enig med. Del gjerne guiden med noen andre som er usikre på hva de skal stemme i år. Selvsagt kan det være klokt å gjøre seg opp en mening basert på flere kilder, ikke bare vår velgerguide. Og det er naturligvis fritt frem å stemme taktisk basert på flere faktorer enn kun resultatene i vår guide.
Godt valg! Sammen kan vi velge oss ledere som tør å si imot oljelobbyen, og som leder Norge inn i et nytt eventyr. Ledere som vil beskytte framtiden vår, investere i ren energi og som vil bygge et blomstrende, trygt Norge. Det er opp til oss.
Nordmenn flest ønsker å ta vare på natur og klima, og vi fortjener politikere som også gjør det. Derfor stemmer vi på et grønt parti i stortingsvalget 2025.
Vær med
