Endre innstillingene dine for informasjonskapsler

Vennligst velg hvilke informasjonskapsler du er villig til å lagre.

Necessary Cookies Alltid på

These cookies will provide you a better experience of our website and help us to improve the performance of Greenpeace.org. You will be able to hide the cookies acceptance banner and use the website features better. We will also use these cookies to collect statistical and anonymised data such as how long users stay on a page or which links are clicked.

In addition to the cookies and technologies described above, we also use other services that will help us to enhance your experience on this website. We also may permit certain third party companies (e.g. Facebook, Google) cookies to help us understand more about our users specific behavior, demographic, and interest data. Those cookies help us to understand how visitors interact with our website (e.g. pages visited) in order to improve visitors experience, operation effectiveness of this platform and our communication strategies.

Vi bruker informasjonskapsler til å hjelpe deg med å få en best mulig opplevelse av ditt besøk. Noen av informasjonskapslene er nødvendige for at sidene på nettstedet skal fungere ordentlig. Andre informasjonskapsler lar oss forstå (via verktøy som Google Analytics) hvordan besøkende bruker nettstedet vårt, så vi kan forbedre det. Les mer her.

Det er en viss mulighet for at du ikke har hørt om Bjørnøya før. Men slapp av, det hadde ikke jeg heller for to år siden. Så hvorfor trenger jeg å vite om Bjørnøya, tenker du kanskje. For det første, fordi det i dag er FNs internasjonale dag for biomangfold, med fokus på øyer.

For det andre, fordi Bjørnøya er en helt unik plass som nå trues av Statoils oljeboringplaner. De gode nyhetene er at det ennå ikke er for sent å redde Bjørnøya. Er du ennå ikke overbevist? Her er 9 ting jeg har lært under besøket vårt på øya med Greenpeace-skipet Esperanza.

1. India?


Nederlenderen Willem Barents forsøkte å finne en sjørute til India da han oppdaget øya, hvor han så en isbjørn svømme i land – dermed fikk øya navnet Bjørnøya. Isbjørner kommer iblant til øya på drivis. 

2. Den er et fuglebonanza

I hekketida fylles fuglefjellene her opp av omtrent en million sjøfugl, og gjør øya til en av de største fuglekoloniene på den nordlige halvkule. Noen av klippene skyter 400 meter rett opp av havet. Den vanligste fuglen her på øya er lomvi, men min favoritt er lundefugl. 

3. og hjem for en haug andre dyr

Isbjørnen og fuglene er langt fra alene på øya. Året rundt snuser fjellrevene rundt. Jeg tipper egg står på menyen mesteparten av sommeren. Alle fiskene er mat for fuglene, men også for ringsel, narhval, hvithval og grønlandshval. Før var det mye hvalross her, men nå er det færre av dem rundt øya. 

4. Øya er vernet


Bjørnøya er et av de få stedene I Arktis som Arktis Råd anerkjenner som et naturreservat. Verneområdet strekker seg 12 nautiske mil, eller ca 22 km, utenfor øya. 

5. Statoil er en trussel


Hvis det skjer et oljeutslipp fra det nærliggende området Statoil planlegger å bore nå I sommer, kan oljesølet havne I fuglefjellene på Bjørnøya på mindre enn en uke. 

6. Det er tøffe forhold her


I 2009 gikk lasteskipet Petrozavodsk på grunn nedenfor de majestetiske klippene. Giftige kjemikalier og drivstoff ble pumpet vekk fra skipet, men de måtte gi opp å fjerne mer av skipet av sikkerhetshensyn, på grunn av faren for steinras. Vraket ligger nå forlatt og ruster I bølgene. Du kan lure på hvordan de skal klare å rydde opp et oljesøl fra disse steinete strendene… 

7. Om vinteren er det mørkt


Altså hele vinteren. 74° nord i Barentshavet får Bjørnøya både sommerens midnattssol og vinterens polarnatt. Polarnatta varer fra 8. november til 3. februar. Mellom 2 mai og 11 august går sola aldri ned. 

8. Det fins en nakenbaderklubb


Øya har en eksklusiv nakenbaderklubb, hvor blant annet flere høytstående norske politikere er medlemmer. 

9. Det bor 9 stk der


I dag har øya ni innbyggere. En værstasjon på øya sørger for ferske værmeldinger og bidrar dermed til trygg skipsfart. Ved siden av meteorologene bor det et par biologer der, som studerer de unike dyrene og floraen på øya.

Det er ikke uten grunn at FN setter fokus på biologisk mangfold. Mangfoldet av dyr blir mindre verden over. Menneskehetens effekt på biosfæren har blitt beskrevet av forskerne som den sjette store masseutryddelsen på Jorda. Den mest kjente masseutryddelsen er sannsynligvis utryddelsen av dinosaurene for 65 millioner år siden.

Her på Bjørnøya ser vi et utrolig økosystem i veldig tøffe, arktiske forhold. Men dette økosystemet er veldig sårbart. Oljeboring i Arktis er farlig. Det utgjør en stor risiko for dyrelivet, og oljen vil bidra til en global oppvarming som allerede påvirker millioner av liv verden over – det påvirker også Bjørnøya, siden temperaturen I Arktis har økt langt mer enn på resten av kloden.

Vi er millioner av mennesker som står sammen for å beskytte Arktis. Bli med oss til Bjørnøya. Hold deg ombord på skipet, og si nei til arktisk olje. 

Erlend Tellnes
Arktisrådgiver ombord på Esperanza

PS. Noen av bildene her har vi fått bruke fra de tøffe folka i www.bjørnøyathemovie.no/
Den er verdt å sjekke ut!

 

 

Meld deg på Greenpeace sitt nyhetsbrev

Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.

Vær med

Vil du se mer fra Greenpeace?

Google preferred source Gjør oss til en foretrukket kilde

Relaterte artikler

Kommentarer

Skriv inn ditt svar