Equinor har jobbet med å få godkjent et nytt oljefelt, Wisting, helt nord i Barentshavet. Feltet ville bli verdens nordligste. I november 2022 meldte selskapet at de utsetter beslutningen om å investere eller ikke til 2026. I praksis betyr at prosjektet er avlyst. Her kan du lese mer om Equinors avgjørelse om å utsette beslutningen om oljefeltet Wisting.
På denne siden finner du informasjon om Wisting-feltet og kampanjen vår fra 2022 for å stoppe verdens nordligste oljefelt.
Om Wisting-feltet
Equinor planlegger nå utbygging av et nytt oljefelt, som har fått navnet Wisting. Dette nye oljefeltet er oppkalt etter polfareren Oscar Wisting (1871–1936), som i sin tid la ut på flere ekspedisjoner sammen med Roald Amundsen, blant annet på Sydpolen. Det er ironisk at Equinor velger å kalle opp feltet etter en polfarer som gikk over de samme isområdene som i dag er hardt rammet av klimaendringer. I mars 2022 var det kun minus 12, 2 grader celsius på Sydpolen, 40 grader over normalen.
Wisting-feltet antas å inneholde opptil 500 millioner fat oljeekvivalenter. Hvis disse hentes opp, vil det føre til utslipp av 200 millioner tonn CO2, tilsvarende 4 ganger Norges samlede klimagassutslipp eller 50 kullkraftverk.
Oljefeltet ligger midt i sjøfuglenes rike. Flere av sjøfuglbestandene her er allerede truet, og en oljeulykke her vil ha katastrofale følger for sjøfuglene.
Feltet vil ifølge Equinor ha en kostnad på 60-75 milliarder kroner.
Dersom Wisting-feltet blir godkjent, vil det bli det nordligste oljefeltet noensinne. Feltet vil ligge helt nord i Barentshavet, i et område som tidligere var dekket av is. Oljeboring er kun mulig i dette området nå på grunn av klimaendringene.
Greenpeace krever at planene legges på is – både av hensyn til klima, miljø og og behovet for en rettferdig grønn omstilling som nye oljefelt står i veien for.
5 grunner til at vi må stoppe Equinors planer om å bygge ut oljefeltet Wisting:
1. Oljefeltet Wisting er en klimabombe
Både FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale energibyrået (IEA) er klare på at ingen nye olje-, gass- eller kullprosjekter kan godkjennes om vi skal nå Parisavtalens 1,5-gradersmål. Det er planlagt at Wisting skal produsere olje til 2058, åtte år etter at verden skal ha oppnådd null utslipp. Når all denne olja forbrennes, vil det føre til utslipp tilsvarende alle norske utslipp i fire år.
2. Wisting-feltet vil bygges i et sårbart område i Arktis
Feltet skal etter planen bygges rett utenfor den sårbare iskantsonen, et svært viktig område for flere dyre- og fiskearter. Iskantsonen er området hvor isen i Arktis møter det åpne havet og er et svært sårbart område. Skulle det skje et oljesøl ved iskanten, vil vi være vitne til en katastrofe av enorme proporsjoner. Avstanden fra land, store masser av is og et urolig hav vil gjøre det umulig å rydde opp et oljesøl. Du kan lese mer om iskantsonen her.
3. Tapsprosjekt for skattebetalerne om verden når klimamålet
Equinor hadde lagt Wisting-feltet i skuffen, fordi de vurderte at feltet ikke ville være lønnsomt for selskapet. Så innførte Stortinget en investeringsvennlig oljeskattepakke, som plutselig gjorde feltet lønnsomt for Equinor. Men for staten vil Wisting bare være lønnsomt dersom verden ikke lykkes med 1,5-gradersmålet. Statseide Equinor vil gamble skattebetalernes penger på en klimakatastrofe. Det kan ikke Stortinget tillate. Den finansielle klimarisikoen, risikoen for at oljen skal bli mindre verdt fordi verden lykkes med omstillingen fra fossilt til fornybart, er heller ikke utredet, slik Høyesteretts dom i klimasøksmålet krever.
4. Oljefeltet Wisting vil ta store mengder strøm
Wisting kan bare bygges ut om det får strøm fra fastlandet. De fleste oljeplattformer driftes med et lokalt gasskraftverk som bruker gass fra feltet for å lage strøm, men på dette feltet finnes det ikke nok gass. Lokalt næringsliv i Finnmark har slått alarm, og mener strømmen heller bør brukes til å satse på nye, grønne arbeidsplasser.
5. I strid med Grunnloven?
Våren 2022 kom Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), et statlig kontrollorgan som skal påse at Stortinget følger Grunnloven, med en rapport om hvordan staten må følge opp Høyesteretts dom i klimasøksmålet. NIM konkluderte med at staten må utrede både finansiell klimarisiko og om utslippene fra norsk olje som forbrennes i utlandet er i tråd med 1,5-gradersmålet. NIM fant også at om disse utredningene viser at nye oljefelt ikke er i tråd med 1,5-gradersmålet, så vil godkjenning av et slikt oljefelt bryte med Grunnloven. I konsekvensutredningene har Equinor ikke utredet verken finansiell klimarisiko, eller om utslippene fra olja i Wisting-feltet er i tråd med 1,5-gradersmålet. Samtidig sier både Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel at nye oljefelt er uforenlig med 1,5-gradersmålet. Man kan altså argumentere for at det vil bryte med Grunnloven om Wisting godkjennes og bygges ut.
Vil du ha flere argumenter, les høringsinnspillet på konsekvensutredningen av Wisting vi utarbeidet sammen med Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, WWF Norge, Birdlife Norge og Norske samers riksforbund her.
Se video med Andreas (rådgiver i Greenpeace) der han forklarer hvorfor oljefeltet Wisting må stoppes:
Vi har ingen tid å miste – vi må stoppe Wisting-feltet!
Tidslinje
- 2. mai 2022: Frist for å levere innspill til høringen om Equinors konsekvensutredning
- 31. desember 2022: Equinors frist til å levere plan for utbygging og drift (PUD) for Wisting hvis de skal få skattefordelene som ble innført under pandemien,
- Våren 2023: Regjeringen, ved Olje- og energidepartementet, leverer sin innstilling om Wisting til Stortinget. Innstillingen tas opp til stortingshøring og -behandling.
Spørsmål og svar
Her er en rekke spørsmål og svar relatert til Wisting-feltet:
Om vi greier å stanse at Stortinget godkjenner oljefeltet Wisting, vil det være en historisk seier. Når et oljeselskap først har sendt inn en plan for utbygging og drift, som er den siste søknaden før et olje- eller gassfelt settes i drift, har den aldri blitt avvist av Stortinget eller Olje- og energidepartementet. Det gjør det dessverre sannsynlig at Wisting også vil godkjennes, og Ap, Sp, Høyre og Frp har allerede signalisert at de støtter forslaget, så det er et flertall for å godkjenne feltet. Samtidig har Greenpeace heller aldri jobbet så konkret for å stanse godkjenningen av et oljefelt. Og vi har argumentene på vår side: Wisting vil være en trussel mot klima og sårbar natur, skape få eller ingen jobber (men snarere opprettholde eksisterende oljejobber), og legge beslag på store mengder strøm som heller kan brukes til å faktisk skape nye, grønne jobber i industrien lokalt.
Det er ikke nok gass på feltet til å drifte med gassturbin. Vanligvis har man et lokalt gasskraftverk med gass fra feltet.
Nei, det vil fortsatt være mulig å klare 1,5-gradersmålet selv om Wisting bygges ut. Men både Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel sier at ingen nye olje-, kull- eller gassfelt kan settes i drift, fordi den fossile energien som allerede er i drift vil gi mer utslipp enn 1,5-gradersmålet tåler. Skal vi da likevel greie det må andre fossile prosjekter avsluttes før levetiden sin, men hvem skal betale for det? Det enkleste vil være å stanse godkjenningen av Wisting.
Oljeproduksjon kan aldri bli miljøvennlig. Selv om man kutter utslipp i produksjonen, er det utslippene fra forbrenningen av olja som er farlig for klimaet. 90-95 prosent av alle utslippene kommer ved forbrenning, så da hjelper det ikke at Wisting kutter utslipp i produksjonen. Det sier også IEA og FNs klimapanel, når de påpeker at klimabudsjettet for maksimalt 1,5 grader oppvarming ikke er forenlig med nye oljeprosjekter.
I følge NIM, statens eget kontrollorgan, er godkjenningen av alle nye oljefelt som ikke er utredet opp mot 1,5 gradersmålet i strid med Grunnlovens miljøparagraf, § 112. Denne paragrafen er en del av menneskerettighetskapittelet i Grunnloven, så den er ment å beskytte menneskerettighetene våre. Om Equinor ikke utreder Wisting opp mot 1,5-gradersmålet kan man altså indirekte si at NIM har sagt at Wisting strider mot menneskerettighetene. NIM har også skrevet at staten har en plikt til å avslå nye olje- og gassfelt som bryter med 1,5-gradersmålet.
En storulykke på Wisting-feltet vil ha svært alvorlige konsekvenser for det unike livet i Arktis. Et oljesøl kan nå både polarfronten, iskantsonen og Bjørnøya, alle svært sårbare områder. Om en ulykke skulle skje i sjøfuglenes trekktid, så risikerer hele lomvi-bestanden i Norge å bli utslettet. I tillegg vil fem andre sjøfuglbestander rammes hardt. Equinor og de andre involverte oljeselskapene planlegger i tillegg en storstilt mellomlagring av oljen på plattformen. Dette utgjør en enorm ekstrarisiko om en ulykke først skjer. En gjennomgang av miljørisiko- og beredskapsanalysen vi har gjort har avdekket store mangler, og vi mener Equinor burde utrede ulykkesrisikoen på nytt. Også Miljødirektoratet har slaktet konsekvensutredningen. De stiller spørsmål om det i det hele tatt er mulig å drive oljevernberedskap på Wisting-feltet, og Miljødirektoratets vurdering er at det ikke er grunnlag for å konkludere med at Wisting-utbyggingen representerer lav miljørisiko, slik Equinor gjør i konsekvensutredningen kan man lese i direktoratets høringsuttalelse.
Iskantsonen er et biologisk verdifullt, men sårbar område. Her skjer det en massiv oppblomstring av dyre- og planteplankton, som gir føde til torsk, hval og andre dyr. Faktisk er dette et av verdens mest produktive havområder. Gjennom iskantsonen går det også viktige trekkruter for flere sjøfuglarter, som er truet av nedgang i bestandene. Et oljesøl i dette området vil få katastrofale følger.
