Klimasøksmålet er historisk. Greenpeace og andre miljøorganisasjoner møter staten i Høyesterett 4. november 2020. Les våre artikler om klimasøksmålet

Vær med

Iskantsonen er en av disse begrepene som ikke forklarer seg selv for meg, og jeg regner med at det samme gjelder for mange av dere. At det har med is å gjøre er ganske opplagt, men hva er det som gjør iskantsonen så viktig? Og hva er det egentlig som skjer med den som er farlig?

Iskantsonen er området hvor isen i Arktis møter det åpne havet, og den er et svært viktig for flere dyre- og fiskearter, blant disse isbjørn, hvalross og flere rødlistede arter. Om våren skjer det en voldsom oppblomstring av dyre- og planteplankton, som danner grunnlag for det yrende dyrelivet i iskantsonen. Faktisk er dette blant de mest produktive havområdene våre.

Men iskantsonen er også svært sårbar. Klimaendringene her går allerede dobbelt så raskt som i resten av verden. Disse endringene truer det unike dyre- og plantelivet her. Havisen smelter, havet blir surere og temperaturen har endret seg raskt. Viktige arter som hoppekrepsen er allerede truet. Bestanden av hoppekreps ved iskanten er høyere enn vekten av alle de andre havlevende dyrene i økosystemet her. Hoppekrepsens fettrikhet gjør den til en viktig del av næringsgrunnlaget for de andre artene her.

Nyere forskning viser at hoppekrepsen er svært sårbar for selv små oljeutslipp. Påvirkes hoppekrepsbestanden negativt, vil det påvirke hele næringskjeden fra fisk, til hval, sel, isbjørn, sjøfugl og i siste instans oss mennesker.

Se Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge forklare hvorfor iskantsonen er så viktig.

Derfor må iskanten flyttes sørover

Årets store miljøkamp handler om iskantsonen 🐋 Men hvorfor er det så stor debatt om den? Her forteller Greenpeace-leder Frode Pleym det du trenger å vite om saken!👇

Posted by Greenpeace Norge on Friday, April 17, 2020

Derfor må vi nå legge føre-var-prinsippet til grunn når vi skal forvalte områdene i iskantsonen. Med alt presset fra klimaendringer, havforsuring og industrielt fiske gjør vi klokt å begrense ytterligere stressfaktorer for det sårbare økosystemet i iskantsonen.

I arbeidet med å oppdatere forvaltningsplanen for Barentshavet har Regjeringen fått innspill fra miljøeksperter fra Polarinstituttet og Havforskningsinstituttet, gjennom faglig forum. Med ny og bedre kunnskap om iskantsonen har ekspertene fra disse forskningsinstituttene tatt til orde for å flytte iskantsonen sørover. Les mer om det her.

Med den politiske enigheten om å ikke bore etter olje i iskantsonen vil en slik flytting også trekke grensen for oljeboring sørover. Disse ekspertrådene forventer vi at Regjeringen lytter til. Et oljesøl ved iskanten vil være en katastrofe av umålbare proporsjoner. Avstanden til befolkede områder, isen, mørket og det urolige havet i Arktis gjør det så godt som umulig å rydde opp et oljesøl. Skulle oljen nå iskantsonen har vi ingen måter å rydde den opp på, og det vil føre til massedød og uopprettelig skade på dette økosystemet. 

Farene knyttet til oljeboring innenfor iskanten er også blant argumentene våre i klimasøksmålet, som nå skal plenumbehandles i Høyesterett.