Global oppvarming

Global oppvarming og klimaendringer er en trussel mot alt liv. Tilfeller av ekstremvær, tørke og flom øker. Klimakrisen er ikke lenger et dystopisk framtidsscenario, den er her nå. Verden er enig om at den globale oppvarmingen ikke bør overstige 1,5 grader.

Valg 2025: Partiene som er best på klima og miljø
En kvinne ser mot skogbrann i Chefchaouen, Marokko.

Problemet

•

Hva vi gjør

•

Hva du kan gjøre

•

Nyheter

Hva er global oppvarming?

Klimaet er hvordan værmønstre, temperatur og nedbør oppfører seg over tid. Global oppvarming er enkelt forklart at atmosfæren, altså lufta rundt jorda, blir varmere.

Begrepene klimaendringer og global oppvarming brukes gjerne om hverandre. Begrepet global oppvarming begrenser seg til at jordens temperatur øker, mens klimaendringer kan omfatte flere andre former for klimautvikling, ifølge Store Norske Leksikon.

Den globale gjennomsnittstemperaturen nå har økt med 1,1 grader siden førindustriell tid, rundt 1750, og den fortsetter å stige, ifølge FNs klimapanel. Uttrykket global oppvarming brukes særlig om denne økningen i temperatur. 2024 var et rekordår med ny varmerekord i verden på 15,1 grader. Det er også det første året som var 1,5 grader varmere enn førindustrielt nivå.

Hva er drivhuseffekten? Enkelt forklart

Drivhuseffekten forekommer naturlig på jorda og gir oss levelige temperaturforhold. Drivhuseffekten oppstår når drivhusgassene fanger opp varmestråling, skriver Store Norske Leksikon. Noe av varmestrålingen sendes nedover og gjør at temperaturen i lufta og ved bakken blir høyere enn den ellers ville ha vært. Drivhuseffekten gir levelige temperaturforhold på jorda.

Gassplattformen Culzean i Nordsjøen.

Årsaker til global oppvarming og konsekvenser

Nesten alle klimaforskere i verden er enige om at den globale oppvarmingen og klimaendringene er menneskeskapte, ifølge FN. Fossil energi er den største årsaken til klimagassutslipp og global oppvarming.

Når vi bruker kull, olje og gass, slipper vi ut drivhusgasser som forsterker drivhuseffekten. Dette fører til  global oppvarming og gjør at klimaet endrer seg. Forbrenning av kull, olje og gass står ifølge FN for over 75 prosent av de globale klimagassutslippene. De resterende utslippene kommer fra avskoging og ødeleggelser av naturen, samt husdyrhold. Menneskeskapte klimagassutslipp forsterker drivhuseffekten og øker jordas gjennomsnittstemperatur hvert år.

Når klimaet endres, skaper det store utfordringer for økosystemer og mennesker over hele verden. Vi befinner oss allerede i en klimakrise. Verden er allerede rukket å bli over 1 grad varmere siden før-industriell tid, og ifølge FN er vi på vei mot 2,8 graders global oppvarming. Det står i sterk kontrast til 1,5-gradersmålet som verden ble enig om i Parisavtalen, og senere forsterket på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021.

Menneskeskapt global oppvarming gir mer ekstremt ekstremvær, og tørke og flom fører til både materielle skader, redusert matproduksjon og tilgang til rent vann. For å greie 1,5-gradersmålet må verden halvere utslippene innen 2030, og i 2050 må de være netto null. Det haster og kutte utslipp, og hver tiendels grad teller.

Forskjellen på 1,5 grader og 2 graders oppvarming er enorm. Halvparten så mange arter vil trues av 1,5 grader, og områdene på jorda som vil oppleve store økosystemendringer halveres også. Tundra-områder tilsvarende over 5 ganger Norges landareal forblir frossent, og Arktis vil være isfri 10 ganger sjeldnere ved 1,5 grader. Færre vil dø av hete, og nedgangen i matproduksjonen reduseres. Andelen som vil slite med tilgang til rent vann halveres også ved 1,5 grader. Færre mennesker vil også bli drevet på flukt.

Vi ser allerede at de som har minst ansvar for klimagassutslippene, vil rammes hardest av klimaendringene.

Global oppvarming i Norge

Også vi i Norge påvirkes av global oppvarming. Gjennomsnittstemperaturen i Norge har økt med ca. 1,1 grad fra 1900 til 2016, og endringstakten har økt de siste tiårene, skriver Miljødirektoratet. I samme periode har nedbørsmengdene økt med om lag 20 prosent, og vi har opplevd mer styrtregn og flere varme døgn med middeltemperatur over 20 grader.

Fram mot 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, færre dager med snø, minkende isbreer og endret flommønster, ifølge Miljødirektoratet. Norske havområder vil bli varmere, noe som bidrar til stigende havnivå langs kysten. Flere arter vil slite med å tilpasse seg et endret klima.

Hva vi gjør for å begrense global oppvarming

I Norge jobber vi for å begrense oljeutvinningen, og heller satse på fornybar energi og energisparing. Oljeselskapene har allerede funnet langt mer olje og gass enn klimaet tåler. Om lag 60 prosent av all olje og gass og 90 prosent av alt kull som allerede har funnet, må forbli i bakken. Forskerne har gitt klar beskjed om at vi må redusere produksjonen av olje og gass med tre prosent hvert eneste år fram til 2050 for å unngå de verste klimaendringene. Det minste vi i Norge må gjøre, er å la være å lete etter enda mer olje og gass. Vi krever klimarettferdighet, som blant annet betyr at de landene og menneskene som har tjent seg rike på fossil energi har størst ansvar for klimaendringene og må kutte mest klimagassutslipp.

Vi jobber derfor sammen med resten av miljøbevegelsen, deler av fagbevegelsen og flere sivilsamfunnsorganisasjoner for å stanse oljeletingen og oppstart av nye oljefelt. I Norge har vi veldig gode forutsetninger for å heller satse på annen industri og fornybar energi. Politikerne og den norske staten må ta ansvar og la olja ligge.

Aksjon i Nordsjøen: Aktivister svømmer til oljerigg i Danmark.

Lær mer om sakene

"Green New Deal"-skilt blant demonstranter under en klimamarsj under COP25 i Madrid.
«Green New Deal» sign among demonstrators. Thousands of people march in Madrid to demand politicians take ambitious action to save the climate. Several collectives, including Greenpeace, and Fridays for Future march along the Paseo del Prado street in the capital city of Spain and end at Nuevos Ministerios where a music concert takes place.
Klimaavtaler
Adeliepingviner på Vortex Island i Antarktis.
Adélie penguin at a colony on Vortex Island, Antarctic Sound, Antarctica. The Greenpeace ship Arctic Sunrise has returned to the Antarctic Peninsula with a team of independent scientists from Stony Brook University, to conduct ground breaking research on remote penguin colonies, many of which have never before been surveyed. To investigate the impacts of the climate crisis on Antarctic penguin populations.
Konsekvenser av klimaendringer
Greenpeace-aktivister demonstrerer utenfor Slottet i Oslo. Greenpeace krever mer støtte til den grønne energiomstillingen.
Greenpeace Nordic activists demonstrate outside the royal castle in Oslo where the government has a weekly meeting. Greenpeace demands more support to the green energy transition, rather than to the oil industry.
Grønn omstilling
Seks unge klimaaktivister har tatt klimasøksmålet til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, sammen med Greenpeace og Natur og Ungdom.
Klimasøksmålet

Utforsk andre temaer

Gassfelt i Nordsjøen.
The sun sets behind Total’s Culzean Platforms located in the Culzean Field. Culzean is a gas condensate field located in the British North Sea, 230 kilometres off the coast of Aberdeen. Die Sonne geht hinter den von Total betriebenen Culzean-Plattformen unter. Die Plattformen stehen im Culzean Feld, einem Gaskondensatfeld in der britischen Nordsee, etwa 230 Kilometer vor der Küste von Aberdeen entfernt.
Energi
Ugle i Estland.
Juvenile Ural owl, (Strix uralensis) on a summer evening; Pärnu county, Central Estonia. Documentation of logging in Estonian forests. The production of wood pellets for biomass energy is destroying large areas of the ancient forest and habitat of wildlife. The pellets are exported to European countries, e.g. Germany, Italy, UK and the Netherlands.
Natur
Hval utenfor Elefantøya nordvest for Antarktishalvøya.
Humpback Whales swim in the waters off Elephant Island. Greenpeace is back in the Antarctic on the last stage of the Pole to Pole Expedition. We have teamed up with a group of scientists to investigate and document the impacts the climate crisis is already having in this area. *This picture was taken in 2020 during the Antarctic leg of the Pole to Pole expedition under the Dutch permit number RWS-2019/40813.
© Abbie Trayler-Smith / Greenpeace
Hav
Avskoging på Karipuna-urfolkets territorium i Brasil.
The destruction of the rainforest is a huge threat to the existence of the Karipuna indigenous people, since the forest is a life giving force for the community. The Karipuna Indigenous Land, located in the municipalities of Nova Mamoré and Porto Velho, in Rondônia state, has been rapidly destroyed by the ostensive invasion of loggers and grileiros (land grabbers). Although it was recognized as an Indigenous Land by Brazilian government in 1988, over 11,000 hectares of the Amazon forest have already been destroyed; 80% in the last three years alone. Even the sale of lots has been carried out by the invaders. The Karipuna are a indigenous people of recent contact with surrounding society, and were almost extinct in the 1970s. Currently, the Karipuna population totals 58 people. A destruição da floresta é uma enorme ameaça à existência do povo Karipuna, já que a própria floresta é uma força vital para a comunidade. A Terra Indígena Karipuna, localizada nos municípios de Nova Mamoré e Porto Velho (RO), vem sendo rapidamente destruída pela ostensiva invasão de madeireiros e grileiros. Apesar de ter sido homologada pela Presidência da República em 1988, mais de 11 mil hectares de floresta amazônica já foram destruídos, sendo 80% apenas nos últimos três anos. Até mesmo a venda de lotes vem sendo realizada pelos invasores. Povo de recente contato com a sociedade envolvente, os Karipuna quase foram extintos na década de 1970. Atualmente, a população Karipuna totaliza 58 pessoas.
Skog og landbruk
Plastavfall på Canggu-stranden på Bali.
A tourist walks along a beach covered in piles of debris and plastic waste in Canggu, Bali, Indonesia.
Forbruk