Global oppvarming
Global oppvarming og klimaendringer er en trussel mot alt liv. Tilfeller av ekstremvær, tørke og flom øker. Klimakrisen er ikke lenger et dystopisk framtidsscenario, den er her nå. Verden er enig om at den globale oppvarmingen ikke bør overstige 1,5 grader.

Hva er global oppvarming?
Klimaet er hvordan værmønstre, temperatur og nedbør oppfører seg over tid. Global oppvarming er enkelt forklart at atmosfæren, altså lufta rundt jorda, blir varmere.
Begrepene klimaendringer og global oppvarming brukes gjerne om hverandre. Begrepet global oppvarming begrenser seg til at jordens temperatur øker, mens klimaendringer kan omfatte flere andre former for klimautvikling, ifølge Store Norske Leksikon.
Den globale gjennomsnittstemperaturen nå har økt med 1,1 grader siden førindustriell tid, rundt 1750, og den fortsetter å stige, ifølge FNs klimapanel. Uttrykket global oppvarming brukes særlig om denne økningen i temperatur. 2024 var et rekordår med ny varmerekord i verden på 15,1 grader. Det er også det første året som var 1,5 grader varmere enn førindustrielt nivå.
Hva er drivhuseffekten? Enkelt forklart
Drivhuseffekten forekommer naturlig på jorda og gir oss levelige temperaturforhold. Drivhuseffekten oppstår når drivhusgassene fanger opp varmestråling, skriver Store Norske Leksikon. Noe av varmestrålingen sendes nedover og gjør at temperaturen i lufta og ved bakken blir høyere enn den ellers ville ha vært. Drivhuseffekten gir levelige temperaturforhold på jorda.


Årsaker til global oppvarming og konsekvenser
Nesten alle klimaforskere i verden er enige om at den globale oppvarmingen og klimaendringene er menneskeskapte, ifølge FN. Fossil energi er den største årsaken til klimagassutslipp og global oppvarming.
Når vi bruker kull, olje og gass, slipper vi ut drivhusgasser som forsterker drivhuseffekten. Dette fører til global oppvarming og gjør at klimaet endrer seg. Forbrenning av kull, olje og gass står ifølge FN for over 75 prosent av de globale klimagassutslippene. De resterende utslippene kommer fra avskoging og ødeleggelser av naturen, samt husdyrhold. Menneskeskapte klimagassutslipp forsterker drivhuseffekten og øker jordas gjennomsnittstemperatur hvert år.
Når klimaet endres, skaper det store utfordringer for økosystemer og mennesker over hele verden. Vi befinner oss allerede i en klimakrise. Verden er allerede rukket å bli over 1 grad varmere siden før-industriell tid, og ifølge FN er vi på vei mot 2,8 graders global oppvarming. Det står i sterk kontrast til 1,5-gradersmålet som verden ble enig om i Parisavtalen, og senere forsterket på klimatoppmøtet i Glasgow i 2021.
Menneskeskapt global oppvarming gir mer ekstremt ekstremvær, og tørke og flom fører til både materielle skader, redusert matproduksjon og tilgang til rent vann. For å greie 1,5-gradersmålet må verden halvere utslippene innen 2030, og i 2050 må de være netto null. Det haster og kutte utslipp, og hver tiendels grad teller.
Forskjellen på 1,5 grader og 2 graders oppvarming er enorm. Halvparten så mange arter vil trues av 1,5 grader, og områdene på jorda som vil oppleve store økosystemendringer halveres også. Tundra-områder tilsvarende over 5 ganger Norges landareal forblir frossent, og Arktis vil være isfri 10 ganger sjeldnere ved 1,5 grader. Færre vil dø av hete, og nedgangen i matproduksjonen reduseres. Andelen som vil slite med tilgang til rent vann halveres også ved 1,5 grader. Færre mennesker vil også bli drevet på flukt.
Vi ser allerede at de som har minst ansvar for klimagassutslippene, vil rammes hardest av klimaendringene.
Global oppvarming i Norge
Også vi i Norge påvirkes av global oppvarming. Gjennomsnittstemperaturen i Norge har økt med ca. 1,1 grad fra 1900 til 2016, og endringstakten har økt de siste tiårene, skriver Miljødirektoratet. I samme periode har nedbørsmengdene økt med om lag 20 prosent, og vi har opplevd mer styrtregn og flere varme døgn med middeltemperatur over 20 grader.
Fram mot 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, færre dager med snø, minkende isbreer og endret flommønster, ifølge Miljødirektoratet. Norske havområder vil bli varmere, noe som bidrar til stigende havnivå langs kysten. Flere arter vil slite med å tilpasse seg et endret klima.
Hva vi gjør for å begrense global oppvarming
I Norge jobber vi for å begrense oljeutvinningen, og heller satse på fornybar energi og energisparing. Oljeselskapene har allerede funnet langt mer olje og gass enn klimaet tåler. Om lag 60 prosent av all olje og gass og 90 prosent av alt kull som allerede har funnet, må forbli i bakken. Forskerne har gitt klar beskjed om at vi må redusere produksjonen av olje og gass med tre prosent hvert eneste år fram til 2050 for å unngå de verste klimaendringene. Det minste vi i Norge må gjøre, er å la være å lete etter enda mer olje og gass. Vi krever klimarettferdighet, som blant annet betyr at de landene og menneskene som har tjent seg rike på fossil energi har størst ansvar for klimaendringene og må kutte mest klimagassutslipp.
Vi jobber derfor sammen med resten av miljøbevegelsen, deler av fagbevegelsen og flere sivilsamfunnsorganisasjoner for å stanse oljeletingen og oppstart av nye oljefelt. I Norge har vi veldig gode forutsetninger for å heller satse på annen industri og fornybar energi. Politikerne og den norske staten må ta ansvar og la olja ligge.

Hva du kan gjøre for å bidra til å begrense global oppvarming
– Bli mer bevisst på reisevanene dine. Gjør reisen en del av ferien! Bruk mindre fly og bil og benytt mer tog, buss eller sykkel når det lar seg gjøre. Er du avhengig av bil, kjør heller elbil om mulig.
– Reduser kjøttmengden i kostholdet.
– Prøv å kjøp brukte klær i stedet for nye.
– Flytt spare- og pensjonspenger over til bærekraftige investeringer.
– Snakk med venner og kjente om temaet.
– Støtt en miljøorganisasjon.
– Skriv under på opprop, delta i demonstrasjoner og debatter om temaet, eller arranger din egen.
– Engasjer deg på sosiale medier eller skriv leserinnlegg, og løft temaet på jobb, skole eller i foreninger du er med i.
– Kontakt politikerne (lokalt eller nasjonalt) og delta i demokratiske prosesser som folkemøter og valg.
– Stem på et parti med god politikk for klima og miljø. Se vår velgerguide før stortingsvalget 2025 her.
– Bruk makten din som forbruker – kontakt selskaper og krev at de forbedrer seg.
Engasjer deg sammen med oss i Greenpeace her:
-
Støtt kronerullingen for klimasøksmålet
Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.
-
Bli Greenpeace-aktivist
Det første steget mot å bli Greenpeace-aktivist er å delta i kurset “Introduksjon til sivil ulydighet”. Her får du lære mer om sivil ulydighet og kraften i fredelige aksjoner. Registrer deg i dag.
-
Nytt klimasøksmål: Signer og vis din støtte
Vis din støtte til det nye klimasøksmålet – bli med og krev at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter som skader planeten vår!
-
Gi engangsbidrag
Du kan gi et engangsbidrag med kredittkort eller Vipps her eller overføre til konto 1594 0884559.
Nyheter om global oppvarming
Hold deg oppdatert på arbeidet vårt om klimakrise her
-
Velgerguide før stortingsvalget 2025 viser fire grønne partier
Mange nordmenn er opptatt av klima og miljø før årets stortingsvalg. En ny velgerguide fra Greenpeace før stortingsvalget 2025 viser fire grønne partier.
-
Klimasøksmålet: Full seier i EFTA-domstolen
Greenpeace og Natur og Ungdom fikk i dag rett på alle punkter i EFTA-domstolen i Luxembourg. Det er ulovlig å åpne nye oljefelt uten å vurdere klimaeffektene.
-
Klimasøksmålet: Høyesterett vil vurdere stans av tre oljefelt
Greenpeace og Natur og Ungom vant det nye klimasøksmålet i Oslo tingrett på alle punkter i 2024. Nå skal Høyesterett ta stilling om tre oljefelt må stoppes.
Lær mer om sakene

Klimaavtaler

Konsekvenser av klimaendringer

Grønn omstilling
Utforsk andre temaer

Energi

Natur

Hav

Skog og landbruk
