Beskytte Arktis – hvorfor og hvordan? Sju spørsmål og svar

I Arktis skjer klimaendringene allerede raskere enn noe annet sted på jorda, og isen smelter raskere enn noen kunne forutse.

Samtidig som Arktis er den mest sårbare regionen vi har, er det også den minst beskyttede. Arktis trues av destruktive industrier som gruvedrift på havbunnen og oljeindustri, og gjøres til en scene for geopolitikk og maktspill.

Her er sju spørsmål og svar om Arktis og hvordan vi kan ta vare på dette unike området i nord.

1. Hva er Arktis?

Arktis er det enorme området som ligger rundt Nordpolen, og består av både hav og landområder. Arktis er rundt 26 millioner kvadratkilometer stort – det er litt større enn Nord-Amerika.

Arktis består i stor grad av Polhavet, som er omringet av landmassene til Norge, Russland, Canada, USA (Alaska) og Danmark (Grønland).

I Norge regnes Svalbard, Jan Mayen og den aller nordligste kysten av fastlandet som en del av Arktis.

Det finnes ulike definisjoner av Arktis, basert på om vi snakker om f.eks. klimatiske eller politiske forhold.

Kart over Arktis

2. Hvorfor må Arktis beskyttes?

Klimaendringene skjer raskest i Arktis

Ingen steder på jorda skjer klimaendringene raskere enn i Arktis. Havtemperaturene stiger raskere enn noen gang, og havet blir surere som følge av menneskeskapte klimagassutslipp. Dette truer alt fra plankton til fiskebestander.

Arktis varmes opp raskere på grunn av en prosess kjent som arktisk forsterkning. Den hvite havisen reflekterer solas energi mer effektivt enn det mørkere havet. Når isen smelter, blir det mørke havet liggende åpent og absorbere enda mer varme. Dette fører igjen til at mer is smelter.

Når isen i Arktis smelter, påvirker det dyr, natur og mennesker lokalt – men det bidrar også til å øke tempoet i den globale oppvarmingen. Arktisk issmelting får dermed konsekvenser for natur og mennesker helt andre steder på jorda.

LES OGSÅ: Arktis smelter – årsaker og konsekvenser

Vill natur og unike arter

Den mest verdifulle ressursen i Arktis er den ville naturen og de unike økosystemene. Arktis er hjem til ikoniske arter som isbjørn, hvalross, narhval og enorme mengder sjøfugl som ikke finnes andre steder. 

Dyphavet i Arktis skjuler dessuten eldgamle livsformer som er en viktig del av det marine økosystemet, men som vi fortsatt ikke forstår fullt ut.

I dag er mindre enn 2 prosent av arktiske havområder beskyttet, og store områder med sårbar natur står derfor uten vern mot skadelig industriell aktivitet.

Signer: Beskytt Arktis og havet

Det norske folk ønsker å ta vare på Arktis for framtiden. Signer og krev at regjeringen sikrer vern av den arktiske dyphavsnaturen.

Vær med

3. Hvilke trusler møter Arktis?

Den største trusselen mot Arktis er den akutte klimakrisen.

I tillegg risikerer Arktis å bli sentrum for et internasjonalt kappløp om naturressurser. Kampen om Arktis er intens; nasjonalstater kjemper om kontroll over ressurser som burde forblitt urørt for å beskytte natur og klima.

Noen skadelige industrier er:

• Olje- og gassnæringen: Oljeselskaper som Equinor presser på for å bore stadig lenger nord. Ikke bare vil mer olje og gass fyre oppunder klimakrisen; et oljesøl i Arktis kan få katastrofale følger for det unike økosystemet her.
• Gruvedrift på havbunnen: Norge har presset på for å åpne for gruvedrift på havbunnen i Arktis, til kraftig kritikk fra et samlet forskningsmiljø, miljøbevegelsen og andre land. Heldigvis har vi klart å sette en stopper for planene, minst fram til 2029, men faren er ikke over.
• Industrielt fiske: Bunntråling er en svært skadelig fiskemetode som blir mye brukt i Arktis. Etter hvert som isen smelter, flytter store trålere lenger nord.

Andre trusler mot Arktis er miljøgifter som PCB og tungmetaller som kvikksølv. Disse kommer langveisfra, og er blitt påvist i arktiske dyr. Også forsøpling som plast og fiskeredskaper skader dyr, fugler og fisk.

Med smeltende is i Arktis gjøres også nye transportruter tilgjengelig mellom Asia og Europa. Et navigerbart Polhav og mer trafikk i dette området øker miljørisikoene ytterligere.

LES OGSÅ: Dyr i Arktis som kan trues av gruvedrift på havbunnen

4. Hvem eier Arktis?

Landområdene i Arktis tilhører Russland, Norge, Sverige, Finland, Danmark (Grønland), USA og Canada. For Norges del regnes Svalbard, Jan Mayen og den aller nordligste kysten av fastlandet som en del av Arktis.

Kyststatene har i tillegg rettigheter til ressursene inntil 200 nautiske mil (370 kilometer) utenfor fastlandet. Landene kan dessuten fremme krav om utvidet kontinentalsokkel, altså havbunn, og få rettigheter til ressursene der. FN-kommisjonen som avgjør dette, har ikke ferdigbehandlet alle lands krav. Det kan ta mange år før det er endelig avgjort.

Ingen eier Nordpolen eller det sentrale Polhavet. Dette er internasjonalt farvann som tilhører fellesskapet. Ressursene på dyphavsbunnen utenfor kontinentalsokkelen regnes som menneskehetens felles arv.

5. Hvordan kan vi beskytte Arktis?

For å beskytte Arktis og stanse issmeltingen er det viktig å bremse klimaendringene. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å omstille oss vekk fra fossile brensler, som er hovedårsaken til klimaendringene.

Vi trenger også å få på plass ordentlige verneområder i Arktis, da vi vet at marint vern er den beste måten å beskytte de unike økosystemene i havet på.

Gjennom naturavtalen har verdens land forpliktet seg til å beskytte minst 30 prosent av havene innen 2030. Gjennom den ferske globale havavtalen har vi nå en historisk mulighet til å opprette verneområder i internasjonalt farvann i Arktis.

Norge må lede an i dette arbeidet, og oppskalere arbeidet med vern i de norske havområdene.

Vern beskytter naturen mot skadelige inngrep, gir økosystemene ro og gjør at artene som lever i og av havet kan blomstre.

6. Hva kan Norge gjøre for å beskytte Arktis?

Norge har, som en av de viktigste arktiske nasjonene, et enormt ansvar for å beskytte Arktis. I tillegg til å stanse ny leting etter olje og gass generelt, og stoppe alle planer om leting i de arktiske områdene spesifikt, er marint vern sentralt.

Norge har allerede forpliktet seg til å beskytte 30 prosent av norske havområder innen 2030. Vi ber klima- og miljøministeren om å sikre at både internasjonale havområder og norske kyst- og havområder vernes.

Greenpeace krever at den norske regjeringen:

• Leverer flere forslag til vern i de norske havområdene våre, også på kontinentalsokkelen, hvor sårbar natur har vært uten beskyttelse mot destruktiv industri fram til havvernloven trådte i kraft i januar 2026
• Sikrer reelt vern og streng overvåking, slik at sårbare økosystemer faktisk beskyttes mot industriell påvirkning
• Legger fram ambisiøse forslag til nye verneområder i internasjonalt farvann
• Leder an i internasjonale allianser for å nå det globale målet om 30 prosent vern av verdenshavene innen 2030, inkludert ved å være en viktig stemme i Arktisk råd
• Støtter opp om et globalt moratorium – et midlertidig forbud – mot gruvedrift på havbunnen

7. Hvordan kan du bidra til å beskytte Arktis?

Greenpeace dokumenterer miljøødeleggelse og konfronterer selskaper som setter kortsiktig profitt over natur og klima. Vi tar med forskere på ekspedisjon til Arktis for å dokumentere det unike livet her, og jobber for å sikre langvarig vern av de arktiske områdene.

Slik kan du bidra til å beskytte Arktis sammen med oss i Greenpeace:

• Spre kunnskap: Del informasjon om Arktis og klima- og naturkrisen med venner og familie
• Skriv under: Signer underskriftskampanjen for å kreve at regjeringen beskytter Arktis 
• Støtt arbeidet vårt: Greenpeace tar ikke imot støtte fra myndigheter eller selskaper. Derfor er vi avhengig av bidrag fra mennesker som deg.

Støtt arbeidet vårt for klima og miljø

Sammen utgjør vi en forskjell for den sårbare planeten vår.

Vær med