#Hav #Løsninger

Beskytt havet

Vær med

23.-24. oktober er Norge vertskap for den internasjonale havkonferansen ‘Our Ocean’. I regjeringens oppdaterte havstrategi står det at Norge vil annonsere et knippe nye havforvaltningstiltak på konferansen. Som en havnasjon har havets ressurser vært viktig for Norge. Med de nye forpliktelsene må Norge nå gå foran i kampen for å stanse naturmangfoldskrisen til havs. I tillegg til å fortsette kampen mot plastforurensning må Norge gjøre mer for å sikre en bærekraftig forvaltning av havet.

Her følger det vi mener at disse nye tiltakene som et minimum bør inneholde: 

Norge må

  • Jobbe for at konvensjonen for biologisk mangfold i tråd med forskernes anbefaling setter seg som mål å verne minst 30 prosent av havet innen 2030
  • Jobbe for at hav-avtalen, som det nå forhandles om i FN, blir en sterk avtale. Den må utstyres med mandat til å opprette og følge opp marine verneområder i internasjonalt farvann.
  • Lage en nasjonal plan for hvilke norske havområder som skal vernes framover, basert på en målsetning om å verne minst 30 prosent av havet innen 2030.
  • Støtte kravet om et minimum ti år langt moratorium på gruvedrift på havbunnen, til vi har mer kunnskap om bunnøkosystemene i havet og truslene gruvedrift representerer overfor disse.
  • Innfri sin forpliktelse til konvensjonen for biologisk mangfold om å verne minst 10 prosent av norske havområder innen 2020.
  • Utvide Naturmangfoldloven til å gjelde alle norske havområder, slik at Norge kan opprette marine verneområder som regulerer all industriell virksomhet til havs, også utenfor territorialgrensen på 12 nautiske mil.

Dette er et minimum av hva vi kan forvente av en viktig havnasjon som Norge, i en tid hvor havet står midt i en klimakrise og en naturmangfoldskrise. FNs naturpanel anslår at hver tredje art av marine pattedyr er utrydningstruet, og opptil nitti prosent av verdens fiskebestander er overfisket eller fisket til grensen for hva som er bærekraftig.

Naturpanelet trekker frem klimaendringer og overfiske som de to største truslene mot livet i havet. På toppen av dette kommer forurensning fra plast og andre kilder, og havforsuring. 

Om vi ikke tar grep nå, risikerer vi at livsgrunnlaget i havet kollapser. Det vil, i tillegg til å være en økologisk katastrofe, ha enorme konsekvenser for menneskeheten. Havet produserer mesteparten av oksygenet vi puster inn. Over 3 milliarder mennesker har havet som viktigste kilde til protein. Dessuten tar havet opp enorme mengder klimagasser, noe som gjør at kloden ikke allerede er flere grader varmere enn den ellers ville vært . 

Et dødt hav vil også gjøre en blå økonomi, som Norge og flere andre land snakker så varmt om, umulig. Det haster derfor å treffe effektive tiltak. Opprettelsen av marine verneområder, med strenge vernebestemmelser, er noe av det mest effektive vi kan gjøre for å sikre et levende, produktivt hav framover

Dette er også viktige deler av fiskerinæringa enige i. Fiskebåt, havfiskeflåtens organisasjon, inngikk i 2016 en frivillig verneavtale med Greenpeace i områder rundt Svalbard. Dette har nå blitt en egen forskrift, noe som er bra for det sårbare livet på havbunnen i nord. I sommer stadfestet også Fiskebåt at de ikke så noen store problemer med å verne 30 prosent av havet, ettersom dette vil gi bedre oppvekst- og produksjonsforhold for de fiskeartene de ønsker å kunne høste av i lang tid framover, og siden 30 prosent vern fortsatt gir muligheter til å høste bærekraftig i enorme havområder. Også Aker Biomarine har, sammen med majoriteten av krillfiskeflåten, inngått en frivillig verneavtale om havområder rundt Antarktishalvøya.

Dette viser at fiskerinæringa, en av nøkkelaktørene i dagens blå økonomi, ikke motsetter seg marint vern. De ser derimot dette i et langtidsperspektiv, og skjønner at vi må lytte til forskerne som sier at mer hav må vernes for å sikre mangfold og produktivitet  i havet også i framtiden.

Med vennlig hilsen

Frode Pleym

Leder i Greenpeace Norge

 

Halvard Raavand

Havrådgiver i Greenpeace Norge