Akkurat nå jobber oljeindustrien på spreng for å få godkjent planene om oljefeltet Wisting. Hvis det skjer, er konsekvensene mange og alvorlige. Her er fem grunner til å være imot Wisting, verdens nordligste oljefelt.

1. En klimabombe

Ifølge FNs klimapanel (IPCC) og Det internasjonale energibyrået (IEA) er det ikke plass til noen nye olje-, gass- eller kullprosjekter om vi skal holde oss innenfor 1,5-gradersmålet, slik Norge har forpliktet seg til i Parisavtalen. Man kan derfor si at om Wisting godkjennes, vil det være et direkte brudd på norske klimaforpliktelser.

Wisting-feltet inneholder 500 millioner fat olje, og er med det et stort oljefelt. Når denne olja forbrennes vil det slippes ut 200 millioner tonn CO2. Dette tilsvarer fire ganger Norges årlige klimagassutslipp, eller de årlige utslippene til 50 kullkraftverk. Det er planlagt at Wisting skal produsere olje til 2058, åtte år etter at verdens utslipp må være null.

Wisting-feltet, som vil bli verdens nordligste om det godkjennes, ligger langt unna annen fossil infrastruktur. Bygges Wisting ut, vil det også legge til rette for flere nye olje- og gassprosjekter i Barentshavet, som vil føre til ytterligere utslipp.

2. Et sårbart område i Arktis

Feltet skal etter planen bygges rett utenfor den sårbare iskantsonen, et svært viktig område for fisk, sjøfugl og marine pattedyr. Her møter isen i Arktis det åpne havet, og det foregår en massiv næringsoppblomstring i dette havområdet. Enorme mengder plankton blomstrer opp, og skaper dermed et livs- og næringsgrunnlag for større arter som fisk, sjøfugl og marine pattedyr. Dette unike området regnes som den biologiske motoren for økosystemet i Arktis, og Norsk Polarinstitutt omtaler området som Norges lille regnskog på grunn av det unike biologiske mangfoldet her. 

Skulle det skje et oljesøl ved iskantsonen, vil vi være vitne til en katastrofe av enorme proporsjoner. Avstanden fra land, store masser av is og et urolig hav vil gjøre det umulig å rydde opp et oljesøl. Hele bestander av sjøfuglarter risikerer å bli utryddet, og de økologiske konsekvensene vil være enorme. Du kan lese mer om iskantsonen her.

Derfor er det veldig bekymringsfullt at Equinor ikke har noen plan for oljevernberedskapen. I konsekvensutredningen for oljefeltet skriver de til og med at det vil være umulig å ha oljevernberedskap i området i deler av året. Miljødirektoratet har rettet kraftig kritikk mot Equinors planer om Wisting, og sier rett ut at prosjektet ikke er modent for godkjenning.

Hvalross er blant de marine pattedyrene som kan rammes hardt av et oljesøl fra det planlagte Wisting-feltet. Her er to hvalross avbildet på et isflak ved Kvitøya.

3. Et tapsprosjekt for skattebetalerne dersom verden når klimamålet

Equinor hadde egentlig lagt Wisting-feltet i skuffen, fordi de vurderte at feltet ikke ville bli lønnsomt for dem. Men under koronapandemien innførte Stortinget en investeringsvennlig oljeskattepakke, som plutselig gjorde feltet lønnsomt for Equinor likevel. Equinor anslår at utbyggingen vil koste opptil 75 milliarder norske kroner, men disse anslagene har ofte vist seg å ikke stemme: Andre oljefelt i Barentshavet har gått på kraftige budsjettsprekker. Det er en risiko for at utbyggingen vil koste over 100 milliarder. Av dette dekker staten, og dermed skattebetalerne, 90 milliarder. 

Om verden lykkes med 1,5-gradersmålet vil oljeprisen bli så lav at staten vil tape penger på denne investeringen. Sagt på en annen måte: statseide Equinor vil gamble skattebetalernes penger på at vi ikke når klimamålet verden har forpliktet seg til. Det kan ikke Stortinget tillate. Den finansielle klimarisikoen, risikoen for at olja skal bli mindre verdt fordi verden lykkes med omstillingen fra fossilt til fornybart, er heller ikke utredet, slik Høyesteretts dom i klimasøksmålet krever.

4. Vil ta store mengder strøm

Wisting kan bare bygges ut om det får strøm fra fastlandet. De fleste oljeplattformer driftes med et lokalt gasskraftverk som bruker gass fra feltet for å lage strøm, men på Wisting-feltet finnes det ikke nok gass. Derfor skal Equinor elektrifisere produksjonen. Oljeproduksjonen vil trekke 0,5 TWh med strøm hvert år. Dette tilsvarer forbruket til over 30.000 husstander, eller en middels stor norsk by. Lokalt næringsliv i Finnmark har slått alarm, og mener strømmen heller bør brukes til å satse på nye, grønne arbeidsplasser. Man går mot et kraftunderskudd i Finnmark fram mot 2030, og Wisting vil da også risikere å øke strømprisen for folk i Finnmark.

5. I strid med Grunnloven?

Våren 2022 kom Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), et statlig kontrollorgan som skal påse at Stortinget følger Grunnloven, med en rapport om hvordan staten må følge opp Høyesteretts dom i klimasøksmålet. NIM konkluderte med at staten må utrede både finansiell klimarisiko og om utslippene fra norsk olje som forbrennes i utlandet er i tråd med 1,5-gradersmålet. NIM slo også fast at om disse utredningene viser at nye oljefelt ikke er i tråd med 1,5-gradersmålet, så vil godkjenning av et slikt oljefelt bryte med Grunnloven. I konsekvensutredningene har Equinor ikke utredet verken finansiell klimarisiko, eller om utslippene fra olja i Wisting-feltet er i tråd med 1,5-gradersmålet. Samtidig sier både Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel at nye oljefelt er uforenlige med 1,5-gradersmålet. Man kan altså argumentere for at det vil bryte med Grunnloven om Wisting godkjennes og bygges ut.

Vil du ha flere argumenter? Les høringsinnspillet på konsekvensutredningen av Wisting vi utarbeidet sammen med Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, WWF Norge, Birdlife Norge og Norske samers riksforbund her. På denne siden kan du lære enda mer om Wisting.

Wisting feltet må stoppes.
Signer: Stopp Wisting, verdens nordligste oljefelt

Visste du at oljeindustrien nå jobber for å få godkjent en plan om å bygge verdens nordligste oljefelt i Norge? 300 km nord for Finnmark ligger oljefeltet Wisting, farlig nært iskantsonen og sårbare bestander av sjøfugl, fisk og sjøpattedyr. Om feltet godkjennes, vil 500 millioner fat olje havne på markedet.

Vær med