Arbeiderpartiet og Norge står ved et veiskille. Skal vi nå klimamålene, er årene fram mot 2030 helt avgjørende. I den neste stortingsperioden legges grunnlaget for om vi skal innfri Norges klimaforpliktelse, som er å kutte minst 50 prosent av norske utslipp, eller 55 prosent, som Arbeiderpartiet går til valg på.
Aps forsterkede mål er bra, men gode mål kutter ikke utslipp. Målene må følges opp med praktisk politikk, hvor forurenser betaler, og alle sektorene bidrar til utslippskutt, inkludert oljeindustrien. Spørsmålet når Ap er samlet til digitalt landsmøte, er om partiet er beredt på å fatte vedtak som monner. Da kommer vi ikke utenom at statens risiko i nye oljeprosjekter må reduseres. Tør partiet å si nei til oljeutvinning i sårbare områder, inkludert den mye debatterte iskantsonen?
Ap må tørre å føre en mer progressiv klimapolitikk
Flere pekte på Arbeiderpartiets manglende troverdighet på klima- og miljøspørsmål etter et skuffende valg i 2017. Siden den gang har flere ting skjedd. På landsmøtet i 2019 fattet Ap et historisk vedtak om å holde matfatet i Lofoten, Vesterålen og Senja oljefritt. Våren og høsten samme år skyllet også en bølge av frustrerte klimastreikere over verden. I Norge samlet tusenvis av streikende ungdom seg om flere krav, deriblant stans i utdelingen av nye oljelisenser. Titusenvis av ungdommer som streiket for klimaet i 2019 har blitt gamle nok til å få stemmerett ved høstens valg. Hvordan vil det påvirke beslutningene på Aps landsmøte?
Skal Ap vise at de tar klimastreikerne og kommende generasjoner på alvor, må partiet som et minimum støtte et kompromiss om stans i nye oljelisenser i den økologisk viktige iskantsonen. Et mindretall i Aps programkomité har gått inn for å endre kompromisset om iskanten, som er det grelleste eksemplet på politisk hestehandel på lang tid. Ny kunnskap om hvordan økosystemet i iskantsonen henger sammen gjorde at statens egne miljøfaglige råd anbefalte en definisjon av iskantsonen ved 0,5 prosent isfrekvens. Oljeindustrien ville det annerledes, og fikk definert iskantsonen ved 15 prosent isfrekvens, stikk i strid med forskernes anbefalinger.
Om Ap snur i spørsmålet om iskantsonen, vil det sende et tydelig signal om at partiet setter folk, fisk og omstilling foran oljeindustriens særinteresser. Da slaget om et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja endelig ble vunnet, var det en seier for et flertall i befolkningen. Vi ser det samme i spørsmål om oljeutvinning i Arktis. En spørreundersøkelse Respons analyse gjennomførte på oppdrag fra Greenpeace rett før jul, viste at et flertall av Norges befolkning er imot oljeutvinning i Arktis. Det flertallet håper og tror vi at Aps landsmøte vil lytte til.
Oljeoptimismen for nord har snudd
Vi skal ikke mange årene tilbake før det rådet en hallelujastemning for et oljeeventyr i nord. I 2015 søkte 26 oljeselskaper om oljelisenser i nord gjennom 23. konsesjonsrunde. Siden har optimismen stilnet. Manglende funn, strammere klimapolitikk og prisfall på fornybar energi og elbiler har hatt sitt å si.
Bare sju selskaper meldte sin interesse da regjeringen i år lyste ut 25. konsesjonsrunde. Kanskje har oljeselskapene selv skjønt at framtiden ikke ligger i olje fra umodne områder i nord?
Sikkert er det i alle fall at Ap må ta disse tegnene på alvor. Oljenæringa er en næring som naturlig vil bli mindre viktig for norsk økonomi i årene framover. Den utviklingen må følges opp med en politikk hvor staten tar mindre risiko i nye oljeprosjekter, og samtidig leder vei på klima. Den statlige risikokapitalen måvendes mot en grønn og rettferdig omstilling, slik at vi for eksempel henger med på utviklingen av havvind. Norge har flere unike fortrinn for å skape industrieventyr innen både havvind og grønn skipsfart. Men det toget er i ferd med å gå. Uten Aps støtte risikerer vi at det ikke vil være fornybare næringer å omstille oljearbeiderne til. Vi vil derfor oppfordre Aps landsmøte om å komme seg til perrongen. Med i bagasjen må det ligge et nei til ny oljeutvinning i iskantsonen og andre sårbare områder, en gjennomgang av oljepolitikken med mål om å redusere statens risiko i nye oljeprosjekter og en plan for å omstille landet til en fornybar framtid.
