Første stopp på vår skipsekspedisjon fra pol til pol er Arktis. Få, om noen, steder i verden påvirkes så mye av klimaendringene som nordområdene. Det har alvorlige konsekvenser for livet i havet.
I april begynte vår ettårige skipsekspedisjon fra Arktis i nord til Antarktis i sør. Vi skal sette søkelys på utfordringene verdenshavene sliter med, og hvordan vi kan løse dem. I Arktis skal et forskningsteam undersøke hvordan klimaendringene påvirker denne sårbare regionen. I dag vet vi lite om hvordan issmeltingen påvirker økosystemene i havet. Gjennom å forske og få mer kunnskap kan vi finne de beste løsningene for hvordan vi kan beskytte havene våre.
Se videoen om tre suksesshistorier fra marine verneområder her.
– Vi trenger mer kunnskap om Arktis om vi skal lykkes i å beskytte planeten vår. Jeg fikk en klump i magen da jeg leste Arktisk råds rapport som kom ut tidligere i år. Den viser at isen smelter mye raskere enn vi trodde. Arktis er det stedet i verden der klimaendringene rammer hardest, sier Sune Scheller, havrådgiver i Greenpeace.
Faktum er at temperaturen stiger dobbelt så raskt i Arktis enn det som er gjennomsnittet for resten av verden. Det resulterer i smeltende havis og isbreer, samt et krympende snødekke.
Hvalrosser faller i døden
For havets økosystemer er konsekvensene enorme. Varmere hav, havforsuring og tilbaketrekning av iskanten er bare noen av truslene dyrelivet står overfor.
Når havisen smelter skaper det store områder med åpent hav. Det har negative konsekvenser for mange dyrearter, deriblant isbjørner. De er avhengige av havisen for å overleve når de jakter og flytter seg mellom territorier.
Andre dyr som seler og hvalrosser vil også miste sitt naturlige habitat når havisen smelter. I Netflix-serien Our Planet kan man se en hjerteskjærende scene der stressede hvalrosser tvinges opp på høye klipper og faller i døden når de prøver å ta seg ned.
Når havisen smelter åpnes nye områder opp for ferdsel, som mange bransjer ser sitt snitt til å utnytte. Områder som tidligere var utilgjengelige vil kunne se økt virksomhet fra fiske-, olje og shippingindustrien.
Det står alvorlig til når lydforurensning fra menneskelig aktivitet stresser hvaler og bunntrålere sveiper over korallrev som bulldosere og etterlater seg ødeleggelse over hele havbunnen.
– Alle de fininnstilte økosystemene i Arktis er tett sammenvevd. Vi må beskytte dem for å unngå uopprettelig skade på naturen, advarer Scheller. – At Arktis smelter bort betyr ikke at vi bør jakte på nye områder å utnytte, det betyr at vi må beskytte havene.
En havavtale kan bety forskjellen på liv og død
Sammen med uavhengige forskere undersøkte vi for et par år siden de smeltende grønlandske isbreene, havforsuring og sårbare økosystemer på Svalbard. Opplysningene fra undersøkelsene har vært uvurderlige. For eksempel fikk ti områder rundt Svalbard nylig offisiell beskyttelse fra bunntråling.
– Vi håper og tror at bevisene vi samler inn på denne ekspedisjonen vil føre til mer beskyttelse av havene, sier Scheller. – Arktis har alltid vært et av de få stedene i verden med urørt natur, men nå forandres det på grunn av menneskelig aktivitet. En sterkt global avtale som beskytter store havområder er en av de beste måtene å beskytte verdenshavene på. Marine verneområder fungerer. Så enkelt er det.
Ved å beskytte store områder fra grådige industrier lar vi dyrelivet hente seg inn og komme i balanse igjen. Det finnes det mange eksempler på, du kan se noen av dem i denne videoen: