Halvnært bilde av statsminister Jonas Gahr Støre vendt mot kamera, med finansminister Trygve Slagsvold Vedum gående rett bak seg, omgitt av pressefolk. I bakgrunnen ser vi Hurdalssjøen hotell, hvor regjeringsplattformen ble forhandlet fram til 13. oktober 2021.
Statsminister Jonas Gahr Støre har lovet barnebarna å ta klimakrisen på alvor. Han har fortsatt en veldig lang vei å gå før han er i nærheten av å holde løftet. Her sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum under presentasjonen av Hurdalsplattformen i oktober 2021. Foto: Johanna Hanno/Greenpeace.

Regjeringen har lagt fram sitt forslag til nytt statsbudsjett for 2023, og avisene er fulle av saker om hva budsjettet betyr for lommeboka di. Her tar vi derimot en titt på hva budsjettet betyr for klima og natur.

Klimagassutslipp fram mot 2030

Nytt av året er regjeringens grønne bok, klimabudsjettet. Klimaminister Espen Barth Eide har bygd opp store forventninger, uten å innfri. Norge er ikke i nærheten av å nå klimamålet for 2030. Budsjettet legger opp til at norske utslipp blir mye høyere enn de må være hvis vi skulle klart målet. Det vil bety mer av det ekstremværet vi allerede ser, og til og med her i Norge vil vi føle det på kroppen.

Oljeskatten

Med korona kom en investeringsvennlig oljeskattepakke. Økonomer har advart om at den vil føre til rekordstore investeringer i olja i årene framover, noe som vil presse blant annet renta oppover. Vi har påpekt at dette er oljeinvesteringer verdens karbonbudsjett ikke tåler. At regjeringen nå gjør justeringer i oljeskatten er en anerkjennelse av at vi har hatt rett. Dessverre går ikke regjeringens foreslåtte endringer langt nok. Finansministeren understreker at dette ikke vil gjøre planlagte oljeprosjekter ulønnsomme for oljeselskapene. Det betyr for eksempel at planleggingen av oljefeltet Wisting fortsetter, om vi ikke skaper stort nok press på å stoppe Wisting i budsjettforhandlingene.

Dronefoto. Venstre halvdel av bildet viser fem hvitvaler som svømmer i overflaten, høyre halvdel viser et hvitt isflak med taggete kant.
Verdens klima tåler ikke flere nye olje- og gassprosjekter. Equinors foreslåtte oljefelt Wisting, nær den sårbare iskantsonen i Arktis, må være det første til å ryke. Her ser vi hvithvaler som spiser ved iskanten. Foto: Greenpeace.

LES OGSÅ: 5 grunner til å være imot Wisting, verdens nordligste oljefelt

ENØK

Enøk betyr å utnytte energien mer effektivt ved å sløse mindre. I perioden 2021-24 vil regjeringen gi Enova 1,1 milliarder mer til energieffektiviseringstiltak. Energieffektivisering og -sparing er den beste måten å sikre seg mot høye strømpriser på. Når Norge er på full fart mot et kraftoverskudd er det svært underlig at regjeringen ikke hoster opp mer til tiltak som reduserer strømforbruket. For 2022 vil staten bruke rundt 40 milliarder på strømstøtte til privatpersoner. Mer av dette burde gå til ENØK-tiltak.

Fornybar energi

Regjeringen setter totalt av 165 millioner ekstra til fornybar energi. Omtrent halvparten skal gå til kartlegging av havvind. Det er bra, men for lite om vi skal lykkes med å øke omstillingsfarten fra olje til havvind. 

Regjeringen vil også innføre en høyprisavgift for kraftprodusenter. Totalt vil det gi 33 milliarder i skatteinntekter til staten, gjennom en ekstraavgift, hvor staten vil ta inn mer av overskuddet strømprodusentene nå får på grunn av de høye strømprisene. Dette setter ifølge produsentene investeringer i ny fornybar energi i fare. 

Her ser vi en klar forskjellsbehandling av strøm og petroleum. Petroleumsinntektene er ventet å være 1000 milliarder mer i 2023 enn i et normalår. Likevel slipper oljeselskapene unna en tilsvarende høyprisavgift. 

LES OGSÅ: Fornybar energi er framtiden

CO2-avgift og andre drivstoffavgifter

Regjeringen fortsetter økningen i CO2-avgiften, og setter den opp med 21 prosent. Totalt øker avgiftene på klimagassutslipp med over 2,6 milliarder. Det høres bra ut, men økningen vil mer enn nulles ut ved at andre avgifter på fossilt drivstoff kuttes med over 3,3 milliarder. For klimabudsjettet betyr det 15.000 tonn CO2-utslipp ekstra.

Utsnitt av et passasjerfly på rullebanen på Manchester flyplass.
CO2-avgiften økes, men mer enn nulles ut av at andre avgifter på fossilt drivstoff kuttes. Foto: Greenpeace.

Kutt i infrastrukturprosjekter

For å spare på utgifter har regjeringen utsatt en rekke veiutbygginger. Isolert sett er det bra, men det er skuffende at regjeringen for eksempel ikke stanser E18-utbyggingen vestover fra Oslo. Det ser spesielt dårlig ut at kontroversielle veiprosjekter som E18 videreføres, når jernbaneutbygginger settes på vent.

Skogvern

Norge har et mål om å verne 10 prosent av skogen. Skal man greie det, trengs det mer penger til skogvern. Da er det uforståelig at regjeringen foreslår å nesten halvere bevilgningene til skogvern ved å kutte rundt 220 millioner. Det betyr at verneverdig skog, rikt på biologisk mangfold, risikerer å bli kuttet ned.

En ganske tett, svensk furuskog med mosekledd skogbunn i forgrunnen. Sola skinner gjennom trærne.

Elbil-avgifter

Regjeringen innfører en rekke avgifter på elbiler. Dette er i utgangspunktet bra, da også elbiler krever veier å kjøre på. Men ved å la være å øke avgiftene på fossilbiler tilsvarende som økningene for elbiler, gjør regjeringen elbiler mindre konkurransedyktige i forhold til fossilbiler. Til tross for en vellykket elbilpolitikk er bare 18 prosent av bilparken elektrisk. Skal vi bevege oss fortere mot en utslippsfri bilpark er ikke løsningen å øke konkurransen fra fossilbiler.