Truls Gulowsen, Ingrid Skjoldvær og Ketil Lund i retten

Etter sju intense dager er klimarettssaken over. Vi har påpekt en rekke alvorlige feil i forvaltningen av olje, og håper retten er enig i at den norske staten ikke gjør nok for å sikre fremtidige generasjoner et godt miljø.

Den siste dagen av klimarettssaken i Oslo tingrett var satt av til replikkveksling mellom partene, til fullsatt sal. Miljøorganisasjonene mener staten har brutt Grunnlovens paragraf 112 gjennom tildeling av oljelisenser i Barentshavet. Saksøkernes vitner har vist at Norge ikke er i nærheten av å oppfylle klimamålene i Parisavtalen, og at verden allerede har funnet mer enn nok fossile ressurser.

– Å åpne for ny oljeboring som kommer på markedet først om 20-30 år er det motsatte av å gjøre nok for å oppfylle målet om å holde den globale temperaturøkningen godt under 2 grader. Vi mener det er opplagt at Norge ikke kan fortsette å dele ut nye oljefelt når verdens klima er i krise, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.

Ikke nok klimatiltak

Staten har i løpet av rettssaken argumentert for at det allerede gjøres tiltak for klimaet. Saksøkerne anerkjenner at både Norge og verden har en viss klimapolitikk, men påpeker at det ikke gjøres nok til å nå målene som ble satt i Paris.

– Det er åpenbart at dersom Norge tillater oljeboring som sprenger målene i Parisavtalen er det irrelevant hvor mange andre gode klimatiltak staten gjør. Statens oljepolitikk er på kollisjonskurs med grunnloven, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom.

Ressursene som ligger i Barentshavet sørøst kan potensielt gi klimagassutslipp på over 600 millioner tonn CO2 dersom all oljen og gassen her blir utvunnet og brent. Det er nesten tolv ganger Norges årlige utslipp bare fra dette geografiske området. 23. konsesjonsrunde omfatter i tillegg lisenstildelinger i enda flere områder av Barentshavet.  

Omfattende saksbehandlingsfeil

I retten ble det vist at staten ikke utreder internasjonal klimaeffekt ved tildeling av nye oljelisenser, og at det ikke blir beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved tildeling av lete- og utvinningsrettigheter på norsk sokkel. Saksøkernes advokater, Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg, viste at de økonomiske beregningene inneholder store mangler, blant annet er ikke beløpet diskontert (nåverdiberegnet).

– Det er godt bevist at saksbehandlingen er full av feil og mangler. Statens strategi i denne saken er fragmentering. Fakta, juss og rapporter deles opp i små biter og så mister man oversikten. Denne side mener fragmenteringen skaper en illegitim pulverisering av ansvar, sier advokat Cathrine Hambro.

Cathrina Hambro, Advokat for Greenpeace

Rettssalen er riktig arena

De to miljøorganisasjonene har blitt kritisert for å rettsliggjøre politikk. Organisasjonene motsier kritikken, og trekker frem at også staten må følge norsk lov. Da Stortinget vedtok miljøparagrafen, innskrenket de med viten og vilje sitt eget handlingsrom. 

– Stortinget visste hva de gjorde da de vedtok paragraf 112. Under stortingsdebatten ble det sagt at et søksmål mot staten kunne bli aktuelt. Når staten gjør noe i strid med loven, er det vår plikt å stoppe dette, sier Gulowsen.

Dom etter nyttår

Dommen er forventet å falle om fire til tolv uker, mest sannsynlig tidlig januar.

– Nå kan vi feire en historisk og vel gjennomført rettssak. Det blir spennende å se hvordan retten vil navigere i dette sakskomplekset, men vi er trygge på at lisensene aldri skulle vært tildelt. Denne historiske prosessen vil få store konsekvenser for både miljøvern, klima og Norges oljeindustri i tiden som kommer, sier Skjoldvær.

Mer informasjon om rettssaken og saksdokumenter finnes her.

Bilder og video finnes her.

Pressekontakter: