Borgarting lagmannsrett opphevet denne uka forbudet mot utbygging og produksjon på oljefeltene Yggdrasil, Breidablikk og Tyrving. Men kampen er langt fra tapt. I denne saken får du en forklaring på hva som skjedde og hva som kommer til å skje videre.
Først en liten repetisjon: 18. januar 2024 vant Greenpeace og Natur og Ungdom over staten på alle punkter. Oslo tingrett slo fast at de tre oljefeltene Yggdrasil, Tyrving og Breidablikk var blitt godkjent av regjeringen i strid med både norsk og europeisk lov. Feilen ligger i at regjeringen og oljeselskapene har unnlatt å konsekvensutrede effekten oljefeltene vil ha på klimaet. I tillegg til at vi vant den såkalte “hovedsaken”, vant vi også frem med vårt krav om at det nedsettes et forbud mot at staten gir nye tillatelser som forutsetter at den underliggende tillatelsen er gyldig. Den sistnevnte avgjørelsen kalles en midlertidig forføyning, og sikrer at feltene ikke bygges ut så lenge saken er i rettssystemet. Staten anket dommen i hovedsaken og «kjennelsen» (som det heter) i forføyningssaken.
Kort tid før vi skulle møte staten i lagmannsretten, dømte Høyesterett i Storbritannia, i likhet med Oslo tingrett, at globale klimaeffekter må være en del av konsekvensutredningene av olje-, kull, og gassfelt. Det har blant annet ført til at en kullgruve ikke vil bli åpnet, og at Storbritannia nå ikke vil motsette seg Greenpeace sitt søksmål mot Equinors Rosebank-felt i Storbritannia. Det førte også til at staten ba lagmannsretten oversende saken vår til EFTA-domstolen i Luxembourg, som avklarer EU-lov. I mellomtiden ble “forføyningsdelen” av saken skilt ut, og kjennelsen fra 14. oktober gjelder altså kun forføyningssaken.
LES OGSÅ: Klimasøksmålet deles i tre og dras ut i tid – her får du forklaringen.
Kjennelsen fra lagmannsretten forklart
Det er ingen automatikk i at vedtak som blir funnet ulovlige i tingretten blir stanset mens saken går videre i lagmannsretten og eventuelt Høyesterett. En midlertidig forføyning krever en egen prosess, og det ligger en rekke vilkår. Det første kravet for en midlertidig forføyning er at det er sannsynlig at saksøkerne vil vinne saken. Mesteparten av rettssaken i lagmannsretten gikk med til dette: Greenpeace og Natur og Ungdom argumenterte for at tillatelsene var ulovlig gitt, at det er et krav etter norsk og europeisk lov til å konsekvensutrede klimavirkninger av nye oljefelt, og at tillatelsene derfor må trekkes tilbake. Staten argumenterte for det motsatte. Lagmannsretten valgte likevel å ikke ta stilling til hvorvidt hovedkravet var sannsynliggjort. De legger faktisk til grunn at vi har rett:
“Ved vurderingene av sikringsgrunn og om forføyning skal besluttes har lagmannsretten forutsatt at ankemotpartene har sannsynliggjort et hovedkrav. Det bygges da på, slik ankemotpartene har gjort gjeldende, at EUs prosjektdirektiv krever at klimavirkningene fra de tre feltene konsekvensutredes ved PUD. Det legges til grunn at vedtakene om godkjenning av PUD av hhv 29. juni 2021, 5. juni og 27. juni 2023 for Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil er ugyldige.”
Det virker også som at dommerne har forstått grunnleggende prinsipper i klimavitenskapen:
“Et overordnet budskap er at «hvert tonn (CO2) teller», slik at det kan beregnes hva de konkrete utslippene ned på feltnivå vil innebære for global gjennomsnittstemperatur… Det er ikke tvilsomt at den type skadevirkninger ankemotpartenes anførsler munner ut i – bl.a. i form av tap av menneskeliv – nærmest uavhengig av omfanget, vil overstige terskelen for «vesentlig skade eller ulempe»”.
Likevel vinner vi altså ikke frem. Hvorfor det? Kort sagt fordi retten mener at å beslutte en midlertidig forføyning i vår sak er utenfor deres makt. Lagmannsretten oppfatter søksmålet vårt som en utfordring mot “all norsk petroleumsvirksomhet”. Lagmannsretten virker også å mene at saken vår er en omkamp av saken som gikk til Høyesterett. De skriver:
“Som i plenumssaken fremstår også ankemotpartenes argumentasjon i forføyningssaken som et generelt angrep på norsk petroleumsvirksomhet.”
Videre påpeker lagmannsretten at argumentasjonen vår også treffer andre felt på norsk sokkel. Feilen er ikke begrenset til disse tre feltene, men til alle felt som nylig er blitt godkjent. Da blir spørsmålet så stort at det bør avgjøres av Stortinget og regjeringen, ikke domstolen, mener lagmannsretten. Lagmannsretten mener dette prinsippet – at domstolen ikke kan “stenge ned deler av norsk sokkel” – gjør seg gjeldende både når det er snakk om norsk og europeisk lov.
Hva skjer nå?
Nå som lagmannsretten har opphevet forføyningen, vil Aker BP og Equinor få tillatelse til å produsere olje fra Tyrving- og Breidablikkfeltet også til neste år. Det betyr også at Aker BP vil få de tillatelsene de trenger for å fortsette utbyggingen av det massive oljefeltet Yggdrasil. Olja som i dag produseres fra feltene vil forverre klimaendringene, øke temperaturen, forverre ekstremvær og ta liv. Det er ikke mulig å omgjøre oljeproduksjon. Dette er altså en irreversibel skade.
Greenpeace og Natur og Ungdom besluttet å anke kjennelsen til Høyesterett senere på kvelden samme dag som den kom. Vi håper Høyesterett vil ta den til behandling raskt, og at vi vil få omgjort avgjørelsen der.
Samtidig pågår hovedsaken. Det neste som skjer er sannsynligvis en høring i EFTA-domstolen i desember. Siden kjennelsen i svært liten grad omhandler hovedsaken, tror vi ikke at den reduserer sjansene våre for å vinne frem i hovedsaken. Tvert imot har vi høye forhåpninger for å vinne frem. Vårt syn deles med en rekke internasjonale og nasjonale domstoler, samt Norges Høyesterett.
Å ta staten og oljemakta til retten er knalldyrt, og dette er ikke noe vi gjør halvveis. Greenpeace tar ikke imot penger fra bedrifter eller stater, og er derfor helt avhengig av støtte fra enkeltpersoner for å gjennomføre vårt arbeid. Vi håper du vil støtte oss!
Støtt det nye klimasøksmålet. Greenpeace og Natur og Ungdom krever at staten lytter til egen Høyesterett og stanser nye oljeprosjekter. Vi trenger din hjelp.
Vær med
