Greenpeace og Natur og Ungdom tar staten til retten igjen. Det nye klimasøksmålet i Norge er en del av en større bevegelse for å holde stater og selskaper ansvarlige for klimakrisen og naturkrisen. I fravær av klimahandling fra både stater og selskaper har flere og flere miljøorganisasjoner og individer rundt om i verden gått rettens vei, inkludert for å kjempe mot den fossile industrien. Og vi vet at klimasøksmål skaper endring. Mens den norske delegasjonen vil forsøke å fremstille Norge som klimaleder under årets fossiltunge COP28 i Dubai, vil vi samtidig møte staten i retten nettopp på grunn av en klimafiendtlig oljepolitikk.
Kort fortalt
29. juni 2023 gikk miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom til nytt klimasøksmål mot staten. Organisasjonene mener staten har brutt norske lover og Høyesteretts krav ved ikke å utrede klimakonsekvensene ved godkjenning av tre nye olje- og gassfelt i Nordsjøen, samt at barns beste ikke er tatt hensyn til. Organisasjonene mener utbyggingen er grunnlovsstridig og må stanses umiddelbart. Miljøorganisasjonene har også levert krav om midlertidig forføyning for de tre prosjektene. Staten har i mellomtiden fremskyndet oppstart på et av dem, Breidablikk-feltet. Organisasjonene mener utbygging og videre produksjon må opphøre inntil domstolen har vurdert det juridiske grunnlaget.
Behandlingen av søksmålet starter i Oslo tingrett i slutten av november, med første rettsdag 28. november.
Bakgrunn
Høyesterett i Klimasøksmål Arktis
I desember 2020 avsa Høyesterett sin dom i det første klimasøksmålet med Greenpeace og Natur og Ungdom på den ene siden, og staten ved Olje- og energidepartementet (OED) på den andre, som gikk tre runder for retten i årene 2017-2020. Miljøorganisasjonene vant ikke fram med påstanden om at tildelingen av nye oljefelt i Barentshavet var i strid med Grunnlovens miljøparagraf, § 112. Organisasjonene fikk imidlertid et mindretall av Høyesterett på sin side (4 mot 11), samt noen viktige delseiere fra en enstemmig rett. En av dem var at staten plikter å konsekvensutrede de globale klimaeffektene av nye oljefelt som en del av konsekvensutredningen, når feltene er til behandling hos OED.
I etterkant av det første klimasøksmålet, leverte Greenpeace og Natur og Ungdom en søknad til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Domstolen behandler klagen som en særlig betydningsfull såkalt “impact case”. Mer bakgrunn her.
Mangelfulle og udemokratiske prosesser
I saken som begynner i Oslo tingrett i november, hevder organisasjonene at utredningene av globale klimavirkninger på de tre feltene enten er ikke-eksisterende eller svært mangelfulle, og at det ikke har vært mulig for sivilsamfunn og forskere å gi innspill i god tid før avgjørelsen ble tatt, slik lovgivningen krever. I stedet for å vurdere klimaeffekten av feltene i den ordinære konsekvensutredningen, har Olje- og energidepartementet selv vurdert at de totale utslippene fra Tyrving og Yggdrasil, mer enn syv ganger norske årlige utslipp, ikke har noen betydning for klima og miljø. Det er i strid med grunnleggende klimavitenskap. I tillegg har departementet selv regnet ut en såkalt netto markedseffekt for feltene Yggdrasil og Tyrving. Uten grunnlag i vitenskapelige bevis, men heller den omstridte Rystad-rapporten, har departementet konkludert med at oljefeltet Yggdrasil vil redusere globale klimagassutslipp. For Breidablikk ble det ikke gjort noen vurdering av forbrenningsutslipp i det hele tatt, til tross for at tillatelsen ble gitt etter Høyesteretts dom i det første klimasøksmålet.
Som en del av oppfølgingen av Høyesteretts dom i klimasøksmålet har OED bedt oljeselskapene gjennomføre en såkalt “kvalitativ stresstesting av finansiell klimarisiko” ved behandlingen av søknader om PUD. Greenpeace har bedt om innsyn i disse vurderingene, men fått avslag av konkurransemessige hensyn. Ifølge departementet ga heller ikke miljøinformasjonsloven noen grunnlag for innsyn, noe som gjorde det åpenbart at den såkalte “klimarisikoanalysen” verken handler om klima eller miljø.
Barnets beste
Grunnloven § 104 og FNs barnekonvensjon krever at det tas hensyn til barns beste i saker som angår dem. Miljøorganisasjonene viser til at dette også må gjelde i beslutninger om klima og oljeforvaltning, og at myndighetene plikter å veie konsekvensene av klimaendringer opp mot for eksempel kortsiktig profitt ved oljeutvinning. Ettersom at konsekvensene for barn og unge ikke er vurdert for de tre oljefeltene, og noen av feltene vil produsere olje godt inn i 2050-årene, mener miljøorganisasjonene at godkjennelsene er ugyldige også på dette punktet.
Vitner
Greenpeace og Natur og Ungdom har varslet syv vitner. Fire vitner skal forklare seg om den kontroversielle Rystad-rapporten og statens uriktige og mangelfulle prognoser når det gjelder markedseffekter av feltene. Tre vitner skal avgi forklaring om den negative virkningen av de tre feltene på klimaet, inkludert i Norge, samt hvordan dette påvirker barn.
Vitner som skal forklare seg om statens prognoser for globale nettoeffekter på klima:
- Haakon Riekeles, seniorøkonom i Vista Analyse
- Bård Harstad, professor ved Stanford GSB og Universitetet i Oslo
- Taran Fæhn, forsker ved Statistisk sentralbyrå
- Michael Lazarus, Senior Scientist og Centre Director, Stockholm Resilience Center US
Vitner som skal forklare seg om hvordan oljefeltene vil påvirke klima, natur og barn:
- Helge Drange, professor i oseanografi ved geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen
- Dag Olav Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo og leder av forskningssenteret Center for biogeochemistry in the Anthropocene (CBA)
- Wim Thiery, professor ved Vrije Universiteit Brussel, bidragsyter til FNs klimapanels spesialrapport om klimaendringer fra 2019, og sjette hovedrapport i 2021 og forfatter av studien «Intergenerational inequities in exposure to climate extremes»
Forventninger og utfall
Greenpeace og Natur og Ungdom er optimistiske om utfallet av søksmålet og tror på at seier er innenfor rekkevidde. En dom i organisasjonenes favør der godkjennelsene av de tre feltene blir funnet ugyldige vil være en stor seier for miljøorganisasjonene. Det vil gi åpenhet om de reelle konsekvensene av nye oljefelt, for verdens klima, barn og fremtidige barn.
Praktisk info
- Saken går fra 28. november til 6. desember i rettssal 227 (173 plasser) i Oslo tinghus. Det er rettsfri mandag 4. desember.
- Et pressemøte vil finne sted før starten av behandlingen i tidsrommet 8.15-8.45 28. november der pressen vil ha mulighet å snakke med Gina Gylver og Frode Pleym
- Kravet om midlertidig forføyning og hovedkravet i søksmålet vil behandles samtidig
- Behandlingen vil streames. Det er anledning til å ta bilder og filme før retten settes, og i pauser mv.
- Saken prosederes av advokat Jenny Sandvig, partner i Simonsen Vogt Wiig, på vegne av miljøorganisasjonene, og av advokat Gøran Østerman Thengs i Regjeringsadvokaten på vegne av OED
- Sluttinnleggene fra begge parter, samt detaljert tidsplan her. Bilder og video fra behandlingen i Oslo tingrett her (oppdateres fortløpende)
- Rettsdokumenter fra behandlingen av forrige klimasøksmål i Høyesterett her. Bilder/video fra klimasøksmålet her.
Kontaktpersoner
Oda Grønbekk, kommunikasjonsrådgiver i Greenpeace Norge
[email protected] / Tlf: 92 42 12 15
Juni Haugan Holden, kommunikasjonsrådgiver i Greenpeace Norge
[email protected] / Tlf: 97 48 48 14
Tuva Mjelde Refsum, 2. nestleder Natur og Ungdom
[email protected] / Tlf: 90 25 88 65
Klimentina Radkova, juridisk rådgiver i Greenpeace Norge [email protected] / Tlf: 96 84 62 88
Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge
[email protected] / Tlf: 97 30 73 78
Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom
[email protected] / Tlf: 98 15 30 11
