Siden ble sist oppdatert 23. februar 2024.

Det nye klimasøksmålet, enkelt forklart

Dette sier dommen fra Oslo tingrett

View this post on Instagram

A post shared by Greenpeace Norge (@greenpeacenorge)

Saken ble behandlet i Oslo tingrett mellom 28. november og 6. desember 2023. I januar 2024 kom dommen. Oslo tingrett ga oss fullt medhold på alle punkter i det nye klimasøksmålet mot staten. Det vil si at de tre feltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil er ugyldige, og at utbygging av de to sistnevnte må opphøre umiddelbart. 

Dommen fra Oslo tingrett, som falt 18. januar 2024, er en sterk og grundig dom. I slutten av januar ble det klart at staten anker saken.

Her kan du lese mer om dommen i det nye klimasøksmålet, om anken og hva som skjer videre.

Slik kan du støtte det nye klimasøksmålet

Vi i Greenpeace må bruke enorme ressurser og stadig være på vakt for å sørge for at dommen følges. Vi er en uavhengig organisasjon med begrensede ressurser sammenlignet med staten og oljeselskapene. Vi jobber nå med å gå grundig gjennom offentlige journaler hver dag, søke innsyn, gå gjennom store dokumenter, tolke regler og skrive klager.

I tillegg jobber advokatene våre med å skrive anketilsvar til statens anke. Dette er også krevende arbeid, og en kostnad vi helst skulle vært foruten etter en knusende seier i klimasøksmålet. Men her har vi heller ikke noe valg enn å kjempe videre. Vi trenger din hjelp:

Tidslinje: Dette har skjedd

Desember 2020: Vi taper Klimasøksmål Arktis, men vinner en delseier: Høyesterett slår fast at den norske stat plikter å konsekvensutrede de globale klimavirkningene av nye oljefelt før de kan godkjennes.

Juni 2023: Vi og Natur og Ungdom saksøker staten igjen, for å tillate utbygging av tre nye oljefelt uten å utrede hvordan dette ville påvirke klima.

28. november–6. desember 2023: Det nye klimasøksmålet behandles i Oslo tingrett.

18. januar 2024: Dommen fra Oslo tingrett kommer. Vi vinner på alle punkter. Dommen slår fast at alle tre tillatelser til utbygging er ugyldige. I tillegg til hovedkravet får vi medhold for kravet om midlertidig forføyning. Det betyr at staten ikke får gi noen nye tillatelser som godkjenner den videre utbyggingen og produksjonen på de tre feltene, inntil rettsprosessen er helt ferdig.

22.–23. januar: Vi klager på et vedtak fra Energidepartementet om å gi produksjonstillatelse til feltene Breidablikk og Tyrving. Departementet godkjente søknadene 18. desember – etter rettssaken, men før dommen falt. Vi krever at produksjonstillatelsene trekkes tilbake basert på dommen.

31. januar 2024: Staten melder at de vil anke dommen i klimasøksmålet.

2. februar 2024: Nyheten kommer om at en prosess tilknyttet feltet Yggdrasil pauses som følge av dommen. Miljødirektoratet har inne en søknad om tillatelse til steinlegging og mudring i forbindelse med bygging av et gassrør, og denne søknaden settes på pause som følge av kjennelsen i søksmålet.

7. februar 2024: Klimadommen blir tema i spørretimen på Stortinget. Både statsministeren og energiministeren svarer på spørsmål, og energiminister Terje Aasland bekrefter at rettens kjennelse innebærer et forbud, og full stans i saksbehandlingen, for de tre oljefeltene.

8. februar 2024: I et brev til Miljødirektoratet truer oljeselskapet Aker BP med at de vil fortsette å bygge ut Yggdrasil med eller uten en gyldig tillatelse.

9. februar 2024: I stedet for å respektere Oslo tingretts avgjørelse og forbudet mot utbygging, gir Miljødirektoratet tillatelsen til å bygge ut Yggdrasil tilbake til Aker BP.

15. februar 2024: Staten ber om at lagmannsretten får anken så fort som mulig, uten å vente på svar fra Greenpeace og Natur og Ungdom.

20. mars 2024: Lagmannsretten melder at hovedkravet og den midlertidige forføyningen behandles hver for seg. Forføyningen, som innebærer et forbud mot videre saksbehandling og utbygging for de tre oljefeltene, skal få separat, skriftlig hastebehandling allerede i april.

16. mai 2024: Forbudet mot nye oljetillatelser består, sier lagmannsretten i en ny avgjørelse. Lagmannsretten innfridde heller ikke statens ønske om at forbudet skulle bli behandlet skriftlig og separat fra hovedforhandlingene.

Spørsmål og svar om det nye klimasøksmålet

Hvem saksøker dere?

Vi saksøker staten ved Olje- og energidepartementet, ettersom det er organet som formelt har godkjent de aktuelle søknadene som mangler tilstrekkelige vurderinger av de globale klimakonsekvensene. Dette er også organet vi saksøkte i det forrige norske klimasøksmålet.

Hva er de juridiske argumentene deres?

Dette nye søksmålet er en naturlig fortsettelse av det tidligere søksmålet vårt mot den norske regjeringen – det såkalte klimasøksmålet (nå til behandling for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen). Selv om vi tapte i alle tre rettsinstanser, var en av seirene fra søksmålet det faktum at Høyesterett bekreftet at eksportutslipp fra norsk olje og gass bør vurderes på PUD-stadiet (plan for utbygging og drift). Dette skal gjøres i henhold til norsk petroleumslov og EUs prosjektdirektiv.

På tross av dette har slike vurderinger enten vært fraværende eller utilstrekkelige i PUD-søknadene som er blitt levert etter høyesterettsdommen. Konsekvensutredningen av de nye olje- og gassfeltene inneholder ikke en beregning av de globale klimakonsekvensene, til tross for at Høyesteretts dom krever nettopp dette. I stedet har Olje- og energidepartementet selv “utredet” konsekvensene, uten at det har vært mulig å gi innspill eller å få innsyn i beregningene før disse ble vedtatt. Dette er ikke en reell oppfølging av dommen. Derfor er tillatelsene ugyldige. 

Våren 2022 kom Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), et statlig kontrollorgan som skal påse at Stortinget følger Grunnloven, med en rapport om hvordan staten må følge opp Høyesteretts dom i klimasøksmålet. NIM konkluderte med at staten må utrede både finansiell klimarisiko og om utslippene fra norsk olje som forbrennes i utlandet er i tråd med 1,5-gradersmålet. NIM fant også at om disse utredningene viser at nye oljefelt ikke er i tråd med 1,5-gradersmålet, vil godkjenning av et slikt oljefelt bryte med Grunnloven. For de relevante godkjennelsene er disse utredningene enten ikke gjort eller er gjort på en  utilstrekkelig måte, bak lukkede dører, uten at kravene til demokratisk deltakelse er ivaretatt. Det vil si at sivilsamfunnet ikke har hatt muligheten til å gi høringsinnspill. Noe som også bryter med loven. 

En annen del av den juridiske argumentasjonen vår handler om hensynet til barn og unge. I henhold til Grunnlovens artikkel 104 og FNs barnekonvensjon skal barnas beste være et vesentlig hensyn ved politiske beslutninger som angår barn og unge. Juridisk anses alle under 18 som barn. Barnas beste er ikke nevnt i noen av PUD-godkjenningene vi prøver, og det tas ingen hensyn til effektene av fortsatt oljeleting på dagens barn og unge. Dette er spesielt alarmerende med tanke på at et av feltene vi skal utfordre, er planlagt å produsere olje fram til 2051.

Hva sier dommen fra Oslo tingrett?

Vi vant det nye klimasøksmålet mot staten på alle punkter. Klimadommen fra Oslo tingrett slår fast at alle tre tillatelser til utbygging er ugyldige. Staten forbys videre å fatte andre vedtak som krever gyldig tillatelse til plan for utbygging og produksjon, såkalt PUD. 

I tillegg til hovedkravet fikk vi også medhold for kravet om midlertidig forføyning. Det betyr at staten ikke får gi noen nye tillatelser som godkjenner den videre utbyggingen og produksjonen på de tre feltene, inntil rettsprosessen er helt ferdig.

Her kan du lese mer og se hele dommen fra Oslo tingrett.

Spørsmål og svar om forrige søksmål

Hva handlet Klimasøksmål Arktis om?

Etter tre runder med Klimasøksmål Arktis i det norske rettssystemet, landet Høyesterett i 2020 på at den norske stat ikke brøt Grunnloven da regjeringen åpnet for oljeboring lenger nord enn noen gang før. Staten vant med 11 mot 4 stemmer, og i opplesningen av dommen ble det sagt at Grunnlovens miljøparagraf ikke kan tolkes slik miljøorganisasjonene gikk til sak på. Samtidig  slo retten fast at klimakonsekvensene av eksporterte utslipp må vurderes på PUD-stadiet før nye oljeprosjekter blir godkjent.

Hvordan gikk det med klimasøksmålet? Hva sa klimadommen i Høyesterett?

Etter tre runder med Klimasøksmål Arktis i det norske rettssystemet, landet Høyesterett i 2020 på at den norske stat ikke brøt Grunnloven da regjeringen åpnet for oljeboring lenger nord enn noen gang før. Staten vant med 11 mot 4 stemmer, og i opplesingen av dommen ble det sagt at Grunnlovens miljøparagraf ikke kan tolkes slik miljøorganisasjonene gikk til sak på. Selv om vi tapte saken i Høyesterett, slo retten fast at klimakonsekvensene av eksporterte utslipp må vurderes på PUD-stadiet før nye oljeprosjekter blir godkjent.

Tok dere ikke klimasøksmålet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg?

Etter at dommen i Klimasøksmål Arktis falt i Høyesterett, klagde vi saken inn til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Klimaklagen vår er nå under behandling der. Sammen med medsaksøkerne våre, Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister, mener vi at den norske statens oljepolitikk er i strid med våre menneskerettigheter under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Vi mener at retten ikke tok nok hensyn til konsekvensene av klimaendringene for barn og unge, og håper at EMD vil konkludere med at ny, norsk olje bryter med menneskerettighetene.

EMD behandler i 2023 tre andre klimasaker. Når alle tre er behandlet, vil domstolen fortsette behandlingen av vår klimaklage.