Vi saksøker staten ved Olje- og energidepartementet, ettersom det er organet som formelt har godkjent de aktuelle søknadene som mangler tilstrekkelige vurderinger av de globale klimakonsekvensene. Dette er også organet vi saksøkte i det forrige norske klimasøksmålet.

Vi vil argumentere for at nye norske oljefelt må være forenlige med å holde global oppvarming under 1,5 grader, i henhold til Parisavtalen. Vinner vi saken og de nye oljesøknadene blir funnet ugyldige, kan dette bety slutten på nye oljeprosjekter i Norge. Dette vil være historisk og bidra til starten på utfasingen av norsk olje.

Dette nye søksmålet er en naturlig fortsettelse av den tidligere rettssaken vår mot den norske regjeringen – det såkalte klimasøksmålet (nå til behandling for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen). Selv om vi tapte i alle tre rettsinstanser, var en av seirene fra søksmålet det faktum at Høyesterett bekreftet at eksportutslipp fra norsk olje og gass bør vurderes på PUD-stadiet (plan for utbygging og drift). Dette skal gjøres i henhold til norsk petroleumslov og EUs prosjektdirektiv.

På tross av dette har slike vurderinger enten vært fraværende eller utilstrekkelige i PUD-søknadene som er blitt levert etter høyesterettsdommen. Konsekvensutredningen av de nye olje- og gassfeltene inneholder ikke en beregning av de globale klimakonsekvensene, til tross for at Høyesteretts dom krever nettopp dette. I stedet har Olje- og energidepartementet selv “utredet” konsekvensene, uten at det har vært mulig å gi innspill eller å få innsyn i beregningene før disse ble vedtatt. Dette er ikke en reell oppfølging av dommen. Derfor er tillatelsene ugyldige. 

Våren 2022 kom Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), et statlig kontrollorgan som skal påse at Stortinget følger Grunnloven, med en rapport om hvordan staten må følge opp Høyesteretts dom i klimasøksmålet. NIM konkluderte med at staten må utrede både finansiell klimarisiko og om utslippene fra norsk olje som forbrennes i utlandet er i tråd med 1,5-gradersmålet. NIM fant også at om disse utredningene viser at nye oljefelt ikke er i tråd med 1,5-gradersmålet, vil godkjenning av et slikt oljefelt bryte med Grunnloven. For de relevante godkjennelsene er disse utredningene enten ikke gjort eller er gjort på en  utilstrekkelig måte, bak lukkede dører, uten at kravene til demokratisk deltakelse er ivaretatt. Det vil si at sivilsamfunnet ikke har hatt muligheten til å gi høringsinnspill. Noe som også bryter med loven. 

En annen del av den juridiske argumentasjonen vår handler om hensynet til barn og unge. I henhold til Grunnlovens artikkel 104 og FNs barnekonvensjon skal barnas beste være et vesentlig hensyn ved politiske beslutninger som angår barn og unge. Juridisk anses alle under 18 som barn. Barnas beste er ikke nevnt i noen av PUD-godkjenningene vi prøver, og det tas ingen hensyn til effektene av fortsatt oljeleting på dagens barn og unge. Dette er spesielt alarmerende med tanke på at et av feltene vi skal utfordre, er planlagt å produsere olje fram til 2051.

Vår siste rettssak, i det såkalte klimasøksmålet, var Norges første klimasøksmål. Det var et banebrytende arbeid, og første gang Grunnlovens miljøparagraf 112 (retten til et levelig miljø) ble rettslig prøvd. 

Siden den gang har debatten rundt klimasøksmål utviklet seg betydelig både i Norge og resten av verden. I dag er klimasøksmål et bredt brukt verktøy for å tvinge fram klimahandling i møte med mangel på politisk ansvar. Det nye søksmålet bygger på delseirene fra det forrige søksmålet, på internasjonale klimasøksmål som har vunnet i retten, og på den stadig økende mengden forskning på effekten og årsaken til klimakrisen. 

Dette søksmålet er annerledes fordi vi har juridisk presedens – vi har sterke argumenter som bygger på det forrige søksmålet vårt. Vi kunne ikke tatt denne kampen uten delseierne fra det forrige søksmålet.

Saken skal behandles i Oslo tingrett fra 28. november til 6. desember i år.

Etter tre runder med Klimasøksmål Arktis i det norske rettssystemet, landet Høyesterett i 2020 på at den norske stat ikke brøt Grunnloven da regjeringen åpnet for oljeboring lenger nord enn noen gang før. Staten vant med 11 mot 4 stemmer, og i opplesningen av dommen ble det sagt at Grunnlovens miljøparagraf ikke kan tolkes slik miljøorganisasjonene gikk til sak på. Samtidig  slo retten fast at klimakonsekvensene av eksporterte utslipp må vurderes på PUD-stadiet før nye oljeprosjekter blir godkjent.

Etter tre runder med Klimasøksmål Arktis i det norske rettssystemet, landet Høyesterett i 2020 på at den norske stat ikke brøt Grunnloven da regjeringen åpnet for oljeboring lenger nord enn noen gang før. Staten vant med 11 mot 4 stemmer, og i opplesingen av dommen ble det sagt at Grunnlovens miljøparagraf ikke kan tolkes slik miljøorganisasjonene gikk til sak på. Selv om vi tapte saken i Høyesterett, slo retten fast at klimakonsekvensene av eksporterte utslipp må vurderes på PUD-stadiet før nye oljeprosjekter blir godkjent.

Etter at dommen i Klimasøksmål Arktis falt i Høyesterett, klagde vi saken inn til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Klimaklagen vår er nå under behandling der. Sammen med medsaksøkerne våre, Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister, mener vi at den norske statens oljepolitikk er i strid med våre menneskerettigheter under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Vi mener at retten ikke tok nok hensyn til konsekvensene av klimaendringene for barn og unge, og håper at EMD vil konkludere med at ny, norsk olje bryter med menneskerettighetene.

EMD behandler i 2023 tre andre klimasaker. Når alle tre er behandlet, vil domstolen fortsette behandlingen av vår klimaklage.