Det nye klimasøksmålet
Midt i en klimakrise trosser Norge vitenskapen og vår egen Høyesterett, og fortsetter å lete etter ny olje uten å ta hensyn til hvordan dette påvirker klimaet. Dermed velger Norge kortsiktig profitt over mennesker, dyr og natur.
Fakta om det nye klimasøksmålet
- Vi og Natur og Ungdom saksøkte staten for å tillate utbygging av tre nye oljefelt uten å utrede hvordan dette ville påvirke klima. Det gjaldt feltene Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving.
- Vi vant saken i tingretten! De tre oljefeltene ble erklært ulovlige i januar 2024. Retten forbød også staten å gi nye tillatelser til utvikling og produksjon på feltene så lenge rettsprosessen pågår.
- Staten anket avgjørelsen: Lagmannsretten valgte å ikke forlenge det midlertidige forbudet mot utbygging og produksjon (heretter kalt oljeforbudet). Vi anket videre til Høyesterett, hvor oljeforbudet ble behandlet i mars 2025.
- Det nye klimasøksmålet er en videreføring av det første klimasøksmålet, Klimasøksmål Arktis. Vi tapte den saken, men Høyesterett slo fast at den norske stat plikter å konsekvensutrede de globale klimavirkningene av nye oljefelt før de kan godkjennes.
Status nå
Delen av saken som handler om oljeforbudet, ble behandlet i Høyesterett 18. og 19. mars i år. 11. april ble det klart at vi vant saken. Høyesterett gjeninnfører forbud mot aktivitet på tre oljefelt i Nordsjøen.
Samtidig venter vi på at delen av søksmålet som handler om lovligheten av feltene, selve hovedkravet vårt, skal behandles i de høyere rettsinstansene.
Slik kan du støtte det nye klimasøksmålet
Vi er i en uvanlig situasjon der det som skulle være én rettssak, er blitt til tre. Det øker kostnadene våre betydelig, og det gjør at saken dras ut i tid.
Greenpeace er en uavhengig miljøorganisasjon som hverken mottar statsstøtte eller penger fra bedrifter. Natur og Ungdom er en ungdomsorganisasjon. Derfor har vi ikke all verdens med penger. Vi er rett og slett avhengige av å samle inn mer penger for å kunne gjennomføre denne saken. Vi trenger din hjelp:
Tidslinje: Dette har skjedd
Desember 2020: Vi taper Klimasøksmål Arktis, men vinner en delseier: Høyesterett slår fast at den norske stat plikter å konsekvensutrede de globale klimavirkningene av nye oljefelt før de kan godkjennes.
Juni 2023: Vi og Natur og Ungdom saksøker staten igjen, for å tillate utbygging av tre nye oljefelt uten å utrede hvordan dette ville påvirke klima.
28. november–6. desember 2023: Det nye klimasøksmålet behandles i Oslo tingrett.
18. januar 2024: Dommen fra Oslo tingrett kommer. Vi vinner på alle punkter.
31. januar 2024: Staten melder at de vil anke dommen i klimasøksmålet.
7. februar 2024: Klimadommen blir tema i spørretimen på Stortinget. Både statsministeren og energiministeren svarer på spørsmål, og energiminister Terje Aasland bekrefter at rettens kjennelse innebærer et forbud, og full stans i saksbehandlingen, for de tre oljefeltene.
8. februar 2024: I et brev til Miljødirektoratet truer oljeselskapet Aker BP med at de vil fortsette å bygge ut Yggdrasil med eller uten en gyldig tillatelse.
9. februar 2024: I stedet for å respektere Oslo tingretts avgjørelse og forbudet mot utbygging, gir Miljødirektoratet tillatelsen til å bygge ut Yggdrasil tilbake til Aker BP.
15. februar 2024: Staten ber om at lagmannsretten får anken så fort som mulig, uten å vente på svar fra Greenpeace og Natur og Ungdom.
20. mars 2024: Lagmannsretten melder at hovedkravet og det midlertidige oljeforbudet behandles hver for seg. Oljeforbudet skal få separat, skriftlig hastebehandling allerede i april.
16. mai 2024: Oljeforbudet består, sier lagmannsretten i en ny avgjørelse. Lagmannsretten innfrir heller ikke statens ønske om at forbudet skulle bli behandlet skriftlig og separat fra hovedforhandlingene.
5. juli 2024: Borgarting lagmannsrett beslutter at hovedspørsmålet rundt tolkningen av EUs prosjektdirektiv skal behandles i EFTA-domstolen. Retten beslutter også at rettssaken over oljeforbudet på de tre feltene skal gå som planlagt i september 2024.
4.–12. september 2024: Ankesaken om oljeforbudet behandles i Borgarting lagmannsrett.
14. oktober 2024: Lagmannsretten beslutter at oljeforbudet på de tre oljefeltene ikke forlenges. Vi anker til Høyesterett.
10. desember 2024: Høyesterett varsler at den kommer til å behandle anken over oljeforbudet ekstraordinært, muntlig med fem dommere.
19. desember 2024: EFTA-domstolen i Luxembourg behandler klimasøksmålet. Domstolen vil komme med en rådgivende uttalelse, før lagmannsretten skal ta stilling til om de tre oljefeltene er lovlige.
18. og 19. mars 2025: Vi møter staten i Høyesterett.
11. april 2025: Vi vinner. Høyesterett gjeninnfører forbud mot aktivitet på tre oljefelt i Nordsjøen.
Spørsmål og svar om det nye klimasøksmålet
Hvem saksøker dere?
Vi saksøker staten ved Olje- og energidepartementet, ettersom det er organet som formelt har godkjent de aktuelle søknadene som mangler tilstrekkelige vurderinger av de globale klimakonsekvensene. Dette er også organet vi saksøkte i det forrige norske klimasøksmålet.
Hva er de juridiske argumentene deres?
Dette nye søksmålet er en naturlig fortsettelse av det tidligere søksmålet vårt mot den norske regjeringen – det såkalte klimasøksmålet (nå til behandling for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen). Selv om vi tapte i alle tre rettsinstanser, var en av seirene fra søksmålet det faktum at Høyesterett bekreftet at eksportutslipp fra norsk olje og gass bør vurderes på PUD-stadiet (plan for utbygging og drift). Dette skal gjøres i henhold til norsk petroleumslov og EUs prosjektdirektiv.
På tross av dette har slike vurderinger enten vært fraværende eller utilstrekkelige i PUD-søknadene som er blitt levert etter høyesterettsdommen. Konsekvensutredningen av de nye olje- og gassfeltene inneholder ikke en beregning av de globale klimakonsekvensene, til tross for at Høyesteretts dom krever nettopp dette. I stedet har Olje- og energidepartementet selv “utredet” konsekvensene, uten at det har vært mulig å gi innspill eller å få innsyn i beregningene før disse ble vedtatt. Dette er ikke en reell oppfølging av dommen. Derfor er tillatelsene ugyldige.
Våren 2022 kom Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), et statlig kontrollorgan som skal påse at Stortinget følger Grunnloven, med en rapport om hvordan staten må følge opp Høyesteretts dom i klimasøksmålet. NIM konkluderte med at staten må utrede både finansiell klimarisiko og om utslippene fra norsk olje som forbrennes i utlandet er i tråd med 1,5-gradersmålet. NIM fant også at om disse utredningene viser at nye oljefelt ikke er i tråd med 1,5-gradersmålet, vil godkjenning av et slikt oljefelt bryte med Grunnloven. For de relevante godkjennelsene er disse utredningene enten ikke gjort eller er gjort på en utilstrekkelig måte, bak lukkede dører, uten at kravene til demokratisk deltakelse er ivaretatt. Det vil si at sivilsamfunnet ikke har hatt muligheten til å gi høringsinnspill. Noe som også bryter med loven.
En annen del av den juridiske argumentasjonen vår handler om hensynet til barn og unge. I henhold til Grunnlovens artikkel 104 og FNs barnekonvensjon skal barnas beste være et vesentlig hensyn ved politiske beslutninger som angår barn og unge. Juridisk anses alle under 18 som barn. Barnas beste er ikke nevnt i noen av PUD-godkjenningene vi prøver, og det tas ingen hensyn til effektene av fortsatt oljeleting på dagens barn og unge. Dette er spesielt alarmerende med tanke på at et av feltene vi skal utfordre, er planlagt å produsere olje fram til 2051.
Hva sier dommen fra Oslo tingrett?
Vi vant det nye klimasøksmålet mot staten på alle punkter. Klimadommen fra Oslo tingrett slår fast at alle tre tillatelser til utbygging er ugyldige. Staten forbys videre å fatte andre vedtak som krever gyldig tillatelse til plan for utbygging og produksjon, såkalt PUD.
I tillegg til hovedkravet fikk vi også medhold for kravet om midlertidige oljeforbud. Det betyr at staten ikke får gi noen nye tillatelser som godkjenner den videre utbyggingen og produksjonen på de tre feltene, inntil rettsprosessen er helt ferdig.
Her kan du lese mer og se hele dommen fra Oslo tingrett.
Spørsmål og svar om forrige søksmål
Hva handlet Klimasøksmål Arktis om?
Etter tre runder med Klimasøksmål Arktis i det norske rettssystemet, landet Høyesterett i 2020 på at den norske stat ikke brøt Grunnloven da regjeringen åpnet for oljeboring lenger nord enn noen gang før. Staten vant med 11 mot 4 stemmer, og i opplesningen av dommen ble det sagt at Grunnlovens miljøparagraf ikke kan tolkes slik miljøorganisasjonene gikk til sak på. Samtidig slo retten fast at klimakonsekvensene av eksporterte utslipp må vurderes på PUD-stadiet før nye oljeprosjekter blir godkjent.
Hvordan gikk det med klimasøksmålet? Hva sa klimadommen i Høyesterett?
Etter tre runder med Klimasøksmål Arktis i det norske rettssystemet, landet Høyesterett i 2020 på at den norske stat ikke brøt Grunnloven da regjeringen åpnet for oljeboring lenger nord enn noen gang før. Staten vant med 11 mot 4 stemmer, og i opplesingen av dommen ble det sagt at Grunnlovens miljøparagraf ikke kan tolkes slik miljøorganisasjonene gikk til sak på. Selv om vi tapte saken i Høyesterett, slo retten fast at klimakonsekvensene av eksporterte utslipp må vurderes på PUD-stadiet før nye oljeprosjekter blir godkjent.
Tok dere ikke klimasøksmålet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg?
Etter at dommen i Klimasøksmål Arktis falt i Høyesterett, klagde vi saken inn til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Klimaklagen vår er nå under behandling der. Sammen med medsaksøkerne våre, Natur og Ungdom og seks unge klimaaktivister, mener vi at den norske statens oljepolitikk er i strid med våre menneskerettigheter under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Vi mener at retten ikke tok nok hensyn til konsekvensene av klimaendringene for barn og unge, og håper at EMD vil konkludere med at ny, norsk olje bryter med menneskerettighetene.
EMD behandler i 2023 tre andre klimasaker. Når alle tre er behandlet, vil domstolen fortsette behandlingen av vår klimaklage.