Ny rapport viser at beregningene av Barentshavsaktiviteten i verste fall kan ha en negativ økonomisk nåverdi på ni milliarder.
Som del av arbeidet med klimasøksmål har Greenpeace og Natur og Ungdom bestilt en vurdering av det økonomiske grunnlaget i konsekvensutredningen for åpning av oljeutvinning i Barentshavet Sørøst i 2012/13. Les rapporten her.
Dette er det siste samfunnsøkonomiske grunnlaget som er beregnet for Barentshavet og utgjør derfor også grunnlaget for tildelingen av 23. konsesjonsrunde i 2016.
– Vi hadde aldri drømt at denne gjennomgangen skulle vise at oljeforvaltningen har bommet så ekstremt i sine anslag. Dette er enten inkompetanse eller bevisst villedning av Stortinget, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace Norge
Funnene i rapporten er overraskende sterke, og viser at de økonomiske vurderingene som er gjort er mangelfulle, og i noen tilfellerdirekte uriktige eller misvisende. Den groveste feilen er at fremtidige inntekter ikke er diskontert. Videre viser rapporten at om vi tar hensyn til kostnaden ved CO2-utslipp i Norge og bruker Oljedirektoratets oljeprisfremskriving, faller nettogevinsten med 52 til 240 mrd kr i forhold til de tallene Stortinget fikk oppgitt, og vil i et lavt utbyggingsscenario være negativ.
– Gjennomgangen viser at oljeboring i Barentshavet ikke bare er klima- og miljøfiendtlig, men også har en økonomisk risiko som kan ramme velferdsstaten og norske skattebetalere hardt – og at denne har blitt skjult for politikerne, fortsetter Gulowsen.
Funn fra rapporten:
- Inntekter og utgifter som følger av petroleumsaktiviteten er ikke diskontert (nåverdiberegnet)
- De samfunnsøkonomiske kostnadene ved CO2-utslipp i Norge og eksporterte klimagassutslipp er ikke tatt med.
- Det er ingen diskusjon om risikoen ved endret oljepris. Konsekvensutredningen har lagt til grunn olje- og gasspriser nær 120 $/fat, lisensene ble tildelt i 2016 med oljepris på 45 $/fat og betydelig reduserte prisforventninger (60-70 $/fat på lang sikt).
- Verdiskapningseffekter er talt dobbelt, det er oppgitt brutto-, ikke nettoinntekter i meldingen til Stortinget, og sysselsettingseffekten er overdrevet.
- Om vi legger en mer realistisk oljepris til grunn, tar hensyn til kostnaden ved CO2-utslipp i Norge og diskonterer, faller nettogevinsten i høyt scenario fra 280 mrd kr til 41 mrd, og i lavt scenario fra 50 mrd til et tap på 2 mrd kr. Det er uten at kostnaden ved annen miljøskade, risiko for oljeutslipp og CO2-utslipp i utlandet er regnet med.
- Statens påstand er at det er oljeselskapene som skal gjøre de økonomiske beregningene. Men skatteregimet gjør at investeringer som innebærer en utgift for skattebetalerne og samfunnet kan bli bedriftsøkonomisk lønnsomme.
– Gjennomgangen viser, enda en gang, at vedtaket om 23. konsesjonsrunde er gjort på sviktende grunnlag og mot bedre vitende. Det er ingen tvil om at lisensene bør kjennes ugyldige, konkluderer Gulowsen.
Rapporten innebærer at:
- Vi kan ikke stole på forvaltningen når det kommer til å regne på verdien av ny oljeboring – dette er en stor risiko når politikere og oljeselskaper presser på for mer oljeboring i nord.
- Funnene styrker grunnlaget for at Oslo tingrett skal kjenne 23. konsesjonsrunde ugyldig i det pågående søksmålet mot den norske stat som skal opp i retten 14. november
– Når det er dette man finner når en pirker i oljeforvaltningen, burde det være åpenlyst for alle og enhver at klimasøksmålet er på sin plass, avslutter Gulowsen.