Det er ikke slått fast at norsk oljepro­duk­sjon har verdens laveste utslipp. Samtidig er det viktig å vite at det først og fremst er selve bruken, forbrenningen, av olje som fører til klimaendringer. Produksjonen står kun for omkring 2 prosent av de totale utslippene. Utregningen er gjort på tallgrunnlag fra Miljødirektoratet for norske utslipp, Energidepartementets tall for norsk produksjonsnivå av olje og gass og SSBs omregningsfaktorer fra kubikkmeter oljeekvivalenter til CO2. Å gjøre produksjonen renere, gjennom å for eksempel elektrifisere oljeplattformer, har derfor svært liten effekt.

Norges CO2-utslipp per innbygger er veldig høyt. Den viktigste årsaken er olje- og gassutvinning, som står for omtrent en firedel av alle utslipp. CO2-utslippene fra oljen og gassen som eksporteres og brukes i utlandet, er omtrent ti ganger så høye som alle norske utslipp innenlands totalt.

Forskning på området viser at norsk oljestopp vil ha mer å si for klima enn om vi kuttet alle andre utslipp i hele Norge. En studie fra SSB i 2013 viste at globale klimagassutslipp vil reduseres med omtrent 1 mill. tonn CO2 for hver prosent vi kutter i oljeproduksjonen. Det tilsvarer 2 prosent av alle utslipp i Norge. Vista Analyse utførte i 2023 et arbeid som viser resultater som samsvarer med det SSB fant. Den mye omtalte Rystad-rapporten fra valgkampen i 2021 konkluderer også med at redusert norsk oljeproduksjon vil gi lavere CO2-utslipp globalt.

Mange bekymrer seg for hva som vil skje hvis Norge slutter med olje. En rapport fra SSB fra 2020 viser at utfasing av norsk olje- og gassproduksjon vil ha relativt liten effekt på økonomien. Veksten i Norges bruttonasjonalprodukt (verdien av norsk økonomi) vil fram mot 2050 reduseres med 0,5-1 prosent i det mest radikale scenarioet i rapporten.

Rapporten viser at oljekutt vil ha en kostnad, men at den ikke er i nærheten av så stor som oljelobbyen varsler om. Andre analyser viser et lignende bilde.

I dag tjener Norge langt mer på avkastningen fra Oljefondet enn vi gjør på selve olja. Norges inntekter fra oljevirksomheten blir overført til Oljefondet. Likevel utgjør overførslene godt under halvparten av hele fondets verdi. Størsteparten har vi tjent på investeringene i aksjer, renter, eiendom og infrastruktur for fornybar energi. Så selv uten olja har vi en luksuriøs statlig inntekt fra finans som for eksempel et høyinntektsland som Sverige ikke har. 

En rapport fra FNs miljøprogram sier at Norge er det oljeproduserende landet som er best egnet i hele verden til å fase ut sin oljenæring. Dette fordi vi har en stor økonomi utenom oljenæringen, mye penger på bok og en velutdannet befolkning.

Det er for øvrig ikke riktig, som mange tror, at Norge var et fattig land før vi fant olja i 1969. I 1965 lå Norge på 9. plass i verden (BNP per innbygger).

Det er heldigvis opp til deg og meg, dersom vi stemmer på de riktige politikerne! Men det er et Norge uten oljeavhengighet. Når vi skaper rom i økonomien og i arbeidsstokken for andre næringer, kommer også andre næringer til å blomstre.

Todelingen av økonomien mellom fastlandsindustrien og oljeindustrien skaper problemer i dag, fordi fastlandsindustrien klarer ikke å konkurrere med de høye lønningene i olja. Industrien på land og offshore konkurrerer også om de samme gode hodene. Det betyr i realiteten at vi har mangel på arbeidskraft i noen industrier og sektorer på land i dag, fordi de er låst til oljeindustrien.

Så det neste Norge må være villig til å prøve og feile, og satse på nye, grønne næringer og arbeidsplasser. Statoil gikk ikke med overskudd sine første år, så dette sier også noe om at staten må være villig til å hjelpe til og ta en del av risikoen for å stable nye næringer på beina.

EU har vedtatt å fase ut bruken av olje, kull og gass raskt. Det gjør de for å handle i tråd med klimamålene, for å spare penger ved å heller kjøpe billig, egenprodusert fornybar energi, og fordi import av fossil energi blir sett på som usikkert og ustabilt i et sikkerhetsperspektiv. Russisk gass er den første til å forsvinne. Så kommer EU til å redusere bruken av flytende gass (LNG). Dette er de allerede i gang med, og overoppfyller sine ambisjoner. Så kommer EU til å fase ut behovet for norsk gass.

Energianalyser viser at EU ikke har behov for at det åpnes et eneste nytt norsk olje- eller gassfelt for å fylle behovet sitt, selv når all russisk og flytende gass fases ut. Allerede i 2034 kan Norge få problemer med å selge all gassen sin til EU. Det vil bli et økonomisk problem for Norge.

Ca. 3 prosent av norske arbeidere jobber direkte eller indirekte i petroleumssektoren. Det er høyt kompetente folk som behøves i andre sektorer, og som med en god omstillingsplan fint kan jobbe i andre stillinger. Uten oljesektoren vil vi også frigjøre kapasitet og kompetanse som kan brukes i andre, spennende næringer. Norges neste kapittel, uten olje, vil bli bra.