Greenpeace-aktivister på vei til West Hercules-plattformen i Rypefjord.
Greenpeace-aktivister på vei til West Hercules-plattformen i Rypefjord. At velferdsstaten Norge vil kollapse uten oljen er en myte. Tall fra SSB viser at de økonomiske konsekvensene av å fase ut oljen vil være beskjedne.

Denne artikkelen ble sist oppdatert i januar 2025

Hva vil skje hvis Norge slutter med olje? Og hva skal Norge leve av uten olje? Mange nordmenn stiller seg disse spørsmålene. Konsekvensene av å fase ut oljen er overraskende små, viser forskningen.


Det er en myte at velferdsstaten Norge vil kollapse uten oljeinntekter i framtiden. Nabolandene våre har alle etablert fungerende velferdsstater uten oljeinntekter.

Det er ingen tvil om at olje har vært viktig for Norge og den norske økonomien. Men det betyr ikke at de vil fortsette å være det i framtiden. Det internasjonale energibyrået (IEA), som er verdensledende innen energianalyser, har anslått at verdensøkonomien ikke har behov for et eneste nytt olje- og gassfelt, hvis vi legger til grunn av verden når klimamålet om 1,5 grader.

Det er dette målet Norge og resten av verden har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen. Det betyr at den framtidige lønnsomheten til norsk olje og gass avhenger av at verden ikke når klimamålene sine.

Den viktigste kjøperen av norsk gass er EU. EU har et mål om nullutslipp innen 2050, og stans av langtidskontrakter for gass innen 2049. Samtidig planlegger Norge nye olje- og gassfelt som skal produsere til lenge etter 2050. Det betyr at den framtidige lønnsomheten til norsk gass avhenger av at EU ikke følger sin egen politikk.

LES OGSÅ: Rapport: EU trenger ikke mer norsk gass

Hva skjer hvis Norge slutter med olje?

De økonomiske konsekvensene av å fase ut oljen i Norge vil være beskjedne, ifølge en rapport fra SSB fra 2020. Veksten i Norges bruttonasjonalprodukt (verdien av norsk økonomi) vil fram mot 2050 reduseres med 0,5-1 prosent i det mest radikale scenarioet i rapporten. Der er utgangspunktet i at det ikke blir gitt ut nye oljelisenser etter 2022, og at de svært gunstige skatteordningene for oljeindustrien fjernes fra 2025.

Scenario 1

I rapporten har SSB sett på to scenarier. I det første stopper man utlysning og tildeling av nye letearealer innen utgangen av 2021. Hovedfunnet er at et slikt tiltak vil ha svært beskjedne økonomiske konsekvenser, både fordi produksjonen er ventet å falle uansett, og fordi nedgang i oljevirksomheten gir rom for økt virksomhet i andre næringer. På det meste vil dette scenarioet øke arbeidsledigheten med 6500 personer, tilsvarende 0,2 prosent av arbeidsstyrken.

Scenario 2

I det andre scenarioet gjør man skatteendringer som reduserer oljeselskapenes insentiver, i tillegg til at man reduserer antallet nye leteområder. Fra 2022 er det full stopp i tildeling av nye oljelisenser, og fra 2025 fjernes i tillegg leterefusjonsordningen, friinntekten og avskrivningsordningen på seks år. CO2-avgiften og kvoteprisen økes gradvis.

Kombinasjonen av disse virkemidlene kan gi en raskere utfasing av oljevirksomheten også i eksisterende områder. Det vil ha større økonomiske konsekvenser, men også gi større omstillingseffekter og sørge for at mer olje og gass blir liggende i bakken.

  • I dette tilfellet blir bruttonasjonalprodukt for fastlands-Norge cirka 1 prosent lavere i 2050 enn det ellers ville blitt – noe som fortsatt er mindre enn hva økonomien er ventet å vokse med hvert eneste år.
  • Arbeidsledigheten blir klart høyere og øker med 0,5 prosentpoeng, noe som utløser behov for tiltak som kan bygge nye næringer. Rapporten viser at det ikke nødvendigvis er arbeidsplasser i verkstedindustrien som er mest truet av omstillingen, men arbeidsplasser i tjenesteytende sektor.

Kutt i norsk olje: «beskjeden innvirkning»

Nyere rapporter viser det samme. I 2024 presenterte Norsk klimastiftelse en prognose som viser at verken investeringstans eller letestans vil få store skadevirkninger på norsk økonomi. Dette står i stor kontrast til hva folk flest tror.

Hovedkonklusjonen deres er at en stans i videre olje- og gassleting «vil ha beskjeden innvirkning på statens evne til å finansiere offentlig velferd.» Leting etter mer olje og gass kan forventes å gi cirka 1 prosent mer penger til velferd i Norge enn det vi ville hatt uten leting. Det utgjør ikke mer enn ett års vekst i økonomien.

LES OGSÅ: «Norsk olje er miljøvennlig» og ni andre oljemyter

Hvorfor er olje viktig for Norge?

Olje og gass har vært og er viktig for norsk økonomi. Inntektene fra salg av olje og gass har bidratt til økt velstand for den norske befolkningen.

Verdien på Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland (SPU), er på over 19 700 milliarder kroner i starten av 2025. Samtidig utgjør inntektene fra olje og gass godt under halvparten av hele fondets verdi – det meste har vi tjent på investeringene i aksjer, renter, eiendom og infrastruktur for fornybar energi.

LES OGSÅ: CO2-utslipp i Norge: Alt du trenger å vite om norske utslipp

Hvor avhengig er Norge av olje?

Norge og verden trenger energi. Skal vi nå unngå de mest alvorlige klimaendringene, må vi erstatte den fossile energien med fornybar energi. I tillegg bør vi bruke mindre energi totalt sett – både av hensyn til klimaet og naturen.

I Norge er allerede det norske strømnettet bortimot helt fornybart. Derfor bruker vi forholdsvis lite olje selv, og eksporterer i stedet ressursene til utlandet. Ifølge SSB ble det brukt 765 millioner liter petroleumsprodukter i Norge. Nesten alt av dette gikk til drivstoff som kan og bør erstattes av elektriske alternativer.

LES OGSÅ: Klimautvalget 2050: Norge trenger en plan for utfasing av olje og gass

Hva kan Norge leve av etter oljen? Dette kan erstatte oljen i framtiden

Potensialet for omstilling vekk fra oljen i Norge er stort. Med tilgangen vår på billig, fornybar kraft har Norge et konkurransefortrinn når det gjelder å utvikle kraftkrevende, grønn industri. Kompetansen i offshorenæringen og verftsindustrien kan også brukes til å utvikle flytende havvind og grønn skipsfart, og med det skape nye industrieventyr. 

SSB-rapporten viser tydelig at det er mulig å omstille Norge fra fossilt til fornybart uten å spenne bein på velferdsstaten. Se bare til våre nordiske naboer, som alle har etablert fungerende velferdsstater uten oljeinntekter.

Skal vi klare omstillingen bort fra olje, er vi avhengig av en aktiv politikk som bygger opp nye næringer. En tilsvarende politikk ble brukt i startfasen av oljeindustrien. Staten tok mye av investeringsrisikoen, og signaliserte klart at oljen skulle satses på. Nå må mye av den samme politikken gjentas, og mulighetene er mange. Under følger noen eksempler.

Havvind

Greenpeace-skipet Rainbow Warrior seiler forbi Princess Amalia-vindparken utenfor Nederland.
Greenpeace-skipet Rainbow Warrior seiler forbi Princess Amalia-vindparken utenfor Nederland. Med unik teknologisk kompetanse og gode vindforhold langs kysten er havvind en fornybar industri Norge er godt posisjonert til å utvikle.

Politikere, oljeindustrien, fagbevegelsen og næringslivet peker på havvind som en fornybar industri vi kan utvikle i Norge. Med unik kompetanse på offshore-teknologi bygget opp i oljeindustrien, og gode vindforhold langs kysten, er Norge godt posisjonert til å utvikle en ny industri.

Men om Norge skal få uttelling for disse fortrinnene, haster det å bli med på utviklingen av havvind. En rapport fra Menon viser mulighetene for å skape nesten 130 000 nye årsverk i perioden 2020-2050, og en oppdatert beregning viser at det er utsikter for en årlig verdiskapning på opptil 85 milliarder i 2050. Til sammenligning eksporterte leverandørindustrien tilknyttet olje- og gassindustrien i 2019 for omtrent 100 milliarder kroner.

LES OGSÅ:  Hva mener Greenpeace om vindkraft?

Solenergi

Prisene på solenergi har stupt de siste årene, og potensialet for solkraft er stort i Norge. Et veikart for solenergibransjen i Norge fram mot 2030 viser at solenergi kan sysselsette opptil 10 000 årsverk, og oppnå en årlig omsetning på 60 milliarder i 2030. Veikartet viser at solenergi kan produsere 30 TWh, omtrent en femtedel av norsk kraftproduksjon i et normalår.

Grønn skipsfart

Norge leder an i utvikling av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten. Utsiktene for videre verdiskapning er stort. Ifølge Vestlandsmeldingen fra 2020 vil maritim næring i 2035 sysselsette 14 000-44 000 årsverk mer enn dagens 86 000 sysselsatte. Og verdiskapningen kan øke fra dagens 117 milliarder til 232 milliarder. Grønn skipsfart er ventet å stå for en stor del av denne veksten. 

Andre grønne næringer

Eksemplene over viser noe av potensialet som ligger i hva vi skal leve av etter oljen. I tillegg kunne vi nevnt for eksempel oppgradering av eksisterende vannkraftverk, batterifabrikker, grønn hydrogenproduksjon og oppgradering av jernbanenettet i Norge.

LES OGSÅ: Hva er fossil energi, og hvorfor jobber vi mot det?

Norge etter oljen: Vi trenger en sirkulær økonomi

Et viktig skritt på veien mot et mer bærekraftig samfunn er at vi bruker naturressursene flere ganger. Dette kalles sirkulær økonomi. Norge markerer seg med negativt fortegn i dag, kun 2,4 prosent av økonomien er sirkulær. Her ligger det store muligheter. En studie gjennomført av Club of Rome viste at det er et rom for å skape 50 000 nye arbeidsplasser, redusere klimagassutslippene med 7 prosent, og forbedre handelsbalansen med over 2 prosent.

Energieffektivisering er nøkkelen

Den beste energien er den vi ikke bruker. Stortinget ble i 2017 enige om et mål på 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. En rapport viser at dette målet er gunstig for norsk økonomi og sysselsetting. Fram mot 2030 vil energisparing kunne utløse samfunnsøkonomiske gevinster på 80-90 milliarder kroner og skape 7 000-8 000 nye, varige arbeidsplasser. Arbeidet for å nå dette målet er enda ikke påbegynt, så det ligger fortsatt et stort, uforløst handlingsrom i energisparing.

LES OGSÅ: Ti tips for energisparing

Olje i Norge og overgangen til nye energikilder

I denne artikkelen har vi vist at en omstilling bort fra olje i Norge er nødvendig og mulig.

Nøyaktig hva vi skal leve av etter oljen, er et spørsmål om politisk vilje. Det som er sikkert, er at Norge trenger en styrt og rettferdig utfasing av norsk olje og gass, og at vi for alvor må satse på det grønne skiftet av politikere som våger å handle før det er for sent.

Vi i Greenpeace jobber for at vilkårene for energieffektivisering og fornybar energi skal bli bedre, og at staten skal bruke sine økonomiske muskler til en satsning på grønn industri og fornybar energi.

Meld deg på Greenpeace sitt nyhetsbrev

Få nyheter, oppdateringer og tips om klima og miljø på e-post. Du kan vente deg oppdateringer fra oss noen ganger i måneden, og kan melde deg av når som helst.

Vær med