Er Norges skogavtale bare luft?

Skogavtalen står og faller med trærne i regnskogen i Indonesia

Legg til en kommentar
Nyhet - 25 april, 2013
Skogavtalen med Indonesia ble annonsert av statsminister Jens Stoltenberg i mai 2010. For en økonom – som Stoltenberg – var det en glimrende idé og det var strategisk smart: Hvis noen peker på at vi har hele vår rikdom fra å fyre opp under de globale klimaendringene, skal vi kunne peke på at vi bruker penger på å ta vare på CO2-rik regnskog. Dermed kan vi, både økonomisk og politisk, fortsette som før med oljeutvinning, gjerne lengre og lengre nord.

Siden det tar tid å få skogavtalen til å fungere i praksis, var en sentral del en midlertidig hogststopp i en rekke spesielt verdifulle områder i Indonesia. Dette var sentralt, slik at en kunne sikre seg at det ikke ble hogget for fote mens man arbeidet for vern. Denne hogststoppen – et midlertidig moratorium på nye lisenser – gjaldt i utgangspunktet et område på 71 millioner hektar, dvs mer enn dobbelt så stort som Norge.

Vi ønsket satsingen velkommen som et første kritisk skritt for å beskytte Indonesias skoger. Men vår lykke ble kortvarig.

Som følge av lobbyvirksomhet fra næringsinteresser ble moratoriet svekket allerede fra begynnelsen: Det gjelder bare utdeling av nye lisenser, og inkluderer ikke den nødvendige gjennomgangen av eksisterende konsesjoner.

Skuffelsene fortsatte. Mye skog var ikke inkludert (såkalt sekundærskog) og hogst for gruvedrift, mat- og energiproduksjon er fortsatt tillatt. Og etter at det altfor lille moratoriet ble revidert av indonesiske myndigheter, har enda flere arealer falt utenfor.

Med dagens tolkning av avtalen er det stor fare for at også disse områdene ikke har reell beskyttelse fordi 50% av Indonesia's skog er fortsatt helt uten beskyttelse.

I sum? Jens sitter igjen med en tom avtale. En avtale hvor det gjenstår mye arbeid før den gjør sin hensikt. Den midlertidige hogststoppen som har kjøpt dem tid, utløper nå i mai.

Om litt over en måned! Slik det ser ut nå blir det vanskelig å fornye avtalen som hindrer hogst.

Vi bør verne regnskog. Det er viktig for de lokale innbyggerne, for truede dyrearter som Sumatra-tigeren og for verdens framtidige klima. Og avtalen som Norge har gått inn med Indonesia, er prisverdig, i den forstand at den – hvis den virker – kan virke som modell for andre land.

Greenpeace ønsker å være en pådriver for avtalen med Indonesia. Vi tror en bør legge prestisjen til side, jobbe for en best mulig avtale – og samtidig ta CO2-kutt her hjemme.

Vi ønsker:

  • Norge bør oppfordre Indonesia til og fornye det 2-årige moratoriet på nye hogstkonsesjoner utover mai 2013.
  • Norge bør oppfordre Indonesia til å starte en gjennomgang av eksisterende konsesjoner.
  • Norge må sørge for at alle deler av avtale med Indonesia er gjennomført og resultatene er oppfylt.

En siste ting: Hver gang skogavtalen med Indonesia blir gjenstand for diskusjon, peker norske myndigheter på at den er resultatbasert. Det vil si at ingen skattepenger utbetales så lenge det ikke er bevist at trær bevares. Slik forsvares avtalen økonomisk og politisk.

Men tenk på det: Hvis moratoriet forsvinner og skogen med det, og Norge derfor ikke betaler for det – hva har da egentlig skjedd?

Emner