Presentasjon av klimameldingen

Det er en seier for miljøbevegelsen at regjeringens klimamelding som ble publisert i dag holder fast ved kuttmålene som Stortinget samlet seg om i Klimaforliket som ble inngått i 2008. Det sier en hel del om norsk politikk. 

Årets klimamelding , som skulle følge opp Klimaforliket fra 2008 har blitt utsatt i 4 lange år. På den tiden har signalene fra IEA, IPCC og alle andre om at vi har enda kortere tid på oss til å snu utslippstrenden bare blitt sterkere. København-møtet kollapset, så den etterlengtete globale avtalen er lengre unna enn noen sinne.

På den andre siden har en rekke land og grupper av land vedtatt ambisiøse strategier for klimakutt og storsatsing på ny fornybar energi. Mest oppløftende er kanskje fornybar-satsingen i industrilokomotivet Tyskland, men det er positive signaler fra mange land om både satsing kostnadskutt.

Så hva gjør Norge? Målene fra 2008 om 30 prosent kutt opprettholdes. Men regjeringen klarte ikke å samle seg om virkemidler (avgifter, påbud, forbud, tiltak) som er i nærheten av å sannsynliggjøre at kuttene blir gjennomført. Det blir opp til de framtidige budsjettvedtakene. En ny avgift blir innført, på klimagassutslipp i oljeindustrien, men den utgjør ikke mer enn tilbakeføring til kostnadsnivået fra før 2008.

Illustrasjon på hvordan kostnadsnivået går tilbake til 2008 nivå.

Det legges heller ikke opp til noen begrensninger i verken hvor oljeindustrien skal få lete eller hvor fort de skal få lov til å bygge ut nye felt. Klimaansvar i Statens eierskapspolitikk er også helt fraværende (stikkord tjæresand, Oljefondet etc)

Ambisiøst? Neppe. Tilstrekkelig for å unngå global klimakatastrofe? Helt sikkert ikke. Dessverre. Vi og andre må presse videre, og det vil og må bli mange nye anledninger. Kanskje neste melding må bli en melding om ”hvordan Norge skal bidra og delta i den globale Fornybar Energirevolusjonen”, ettersom klimameldingene bare går rundt grøten.

Truls

 

PS: Det sies mye bra i klimameldinga også. Sykkel og kollektivtrafikk er viktig. Passivhus som standard er meget bra. Klimafond for energieffektivisering kan bli veldig bra. Arbeidet for tropisk skog har enormt potensiale, og skal videreføres. Også skog i Norge skal vernes (og nyplanting bør gjøres med stor varsomhet). Klimalov er klokt, og skal vurderes videre (hvorfor ikke iverksettes?)

PPS: På den internasjonale scenen er det to bekymringer som melder seg:

  1. Norge skal fortsette som stor-importør av klimakvoter. Jeg finner ingen krav til kvaliteten av de klimakvotene som skal være godkjent i Norge, annet enn at de skal ha FN-stempel. BT har nettopp på prisverdig vis vist at slike kvoter ikke nødvendigvis er OK.
  2. Norge har vært en viktig pådriver for etablering av et nytt ”Fornybar-energi-initiuativ” (Energi Pluss) etter modell av Regnskogssatsingen. Dette er knapt omtalt i Klimameldingen. Betyr det at man gir opp allerede?