Nyhet - 26 november, 2009
Kinas nye klimamålsetting om å redusere karbonintensiteten med 40-45 prosent fra 2005 til 2020 er et viktig signal og høres imponerende ut, men skiller seg lite fra det man må forvente gjennom normal utvikling i landet.
En fotgjenger i sentrale Beijing med maske for å beskytte seg fra luftforurensning.
Det er svært positivt at Kina nå varsler vilje til å inngå bindende utslippsforpliktelser. Samtidig må målene strammes kraftig opp om det skal gi reell effekt på klodens klima. Verden har tapt mer enn ti år siden Kyoto, og må tåle tøffere tiltak fra både USA og Kina om vi skal kunne løse problemet og stabilisere temperaturstigningen under 2 grader.
- Dagens kinesiske mål er et konkret utgangspunkt for diskusjoner. Kina kan klare langt mer hvis andre land også forplikter seg. Med hjelp fra USA, Norge og verdens rike land kan de redusere fossilavhengigheten enda mye mer enn det de vil klare alene, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.
Kina har allerede redusert sin karbonintensitet med ti prosent siden 2005 gjennom et omfattende og viktig energieffektiviseringsprogram og utbygging av fornybar energi. Denne innsatsen vil fortsette å gi resultater. Å bruke ti nye år på de neste ti prosentene er ikke imponerende, og vil kun bringe Kina ned på dagens globale gjennomsnittelige karbonintensitet målt i tonn CO2 per dollar BNP.
Det er også skuffende at Kina ennå ikke indikerer når de planlegger å nå toppen i sine utslipp. Kinesisk utslippstopp i 2020 har vært omtalt som et mulig mål fra den kinesiske regjeringen. Dette er mulig å oppnå og virkelig ville satt klimaprosessen tilbake på sporet.
- Det er trist men forståelig at Kina ikke vil legge alle kortene på bordet, så lenge Obama ikke vil forplikte USA mer enn til å oppnå Kyotoprotokollens krav ti år for sent. Her må det betydelige innstramminger til på begge sider, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.
Den kinesiske karbonintensiteten er i dag svært høy, på over 600 tonn CO2 per million dollar kjøpekraftskorrigert BNP. Normal utvikling gjennom industrialisering og profesjonalisering av produksjon er at denne går betydelig ned. Eksempelvis er karbonintensiteten i Tyskland 400 tonn, USA 560, verdensgjennomsnittet på 533, mens den russiske karbonintensiteten i følge WRI er på over 1200.