Vellykket start for verdens største feltstudie av havforsuring

Nyhet - 4 juni, 2010
Verdens største feltstudie av havforsuring er nå i gang. Totalt ni lukkete containere for feltmåling av konsekvenser av havforsuring i er utplassert i Kongsfjorden på Svalbard, som del av et stort internasjonalt forskningsprosjekt der også Greenpeace spiller en sentral rolle.

Vingesnegler er en av artene som antas å være særlig sårbare for endring i havets pH nivå. Det er fare for at havforsuringen vil gjøre det umulig for slike nøkkelarter i havets økosystem å bygge sitt livsnødvendige kalkskjelett.

Frida Bengtsson er kampanjeleder ombord på Esperanza.

Forskere fra IFM Geomar klargjør de store mesokosm-tankene sammen med hjelpemenn fra Greenpeace. Tankene skal stå i sjøen i seks uker før innholdet skal analyseres på nytt.

Havforsuring er et svært alvorlig og inntil nylig lite kjent problem med menneskelig CO2-forurensning. De fleste vet nå at temperaturen stiger og klimaet endres når CO2-konsentrasjonen i atmosfæren øker. Langt færre kjenner til at havet også blir surere når det tar opp mer CO2 fra atmosfæren, og at dette kan få dramatiske konsekvenser for livet i havet.

- Som med klimakrisen er det menneskelige fingeravtrykk over hele dette problemet. Miljøpolitikerne må snarest legge havforsuring til på listen over ekstremt avgjørende argumenter for å kutte utslipp, satse på fornybar energi og få på plass en rettferdig klimaavtale, sier Frida Bengtsson, Greenpeace havmiljørådgiver om bord på Esperanza.

35 forskere fra ni land, blant annet Norge, Frankrike, Tyskland, Kina og Japan deltar i eksperimentet på Svalbard. Både Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen er representert. Prosjektet ledes av det tyske instituttet IFM Geomar. Greenpeace har stilt sitt skip Esperanza til rådighet for å frakte og plassere ut måleutstyret, og fungerer også som base for deler av teamet.

- Havene har blitt gradvis surere siden den industrielle revolusjonen. Dette er målbart, og vi vet at surheten har økt med 30 prosent. Hvis CO2-utslippene fortsetter vil det bli 100 prosent surere i løpet av dette århundret. Dette er utenfor det havet har vært utsatt for på minst 20 millioner år, sier Professor Ulf Riebesell fra tyske IFM-GEOMAR, som leder det internasjonale forsuringseksperimentet i Ny-Ålesund.

Målet med forskningsprosjektet på Svalbard er å finne ut hvor skadelig forsuringen er for havets økosystem. Forskernes store frykt er at avgjørende elementer i havets næringsnett skal forsvinne i et surere hav, slik at økosystemet vi kjenner i dag vil kollapse. Man vet allerede at havet blir surere, og at det skyldes økning i CO2-konsentrasjonen. Spørsmålet er hva havets organismer tåler. Verdenshavene absorberer omkring 8 milliarder tonn CO2 fra fossile kilder hvert år.

 - Ettersom det er arktiske og nordlige havområder som er antatt å bli rammet først, er det samtidig svært viktig at andre trusler og stressfaktorer mot disse områdene blir redusert. I Barentshavet trenger vi marine verneområder, skånsomt fiske og kontroll med oljeindustrien. I Polhavet bør det etableres forbud mot industriell utvinning inntil et helhetlig forvaltningsregime som tar hensyn til et økosystem i dramatisk endring er på plass, påpeker Frida Bengtsson fra Greenpeace.

Målecontainerne skal stå i sjøen til juli, før de skal opp og analyseres. Det vil bli tatt daglige prøver. I mellomtiden skal Esperanza fortsette sin skipstur i området for å dokumentere miljømessige stressfaktorer mot Polhavet, inkludert fiskefartøyer som stadig trenger seg lengre nordover når den beskyttende sjøisen smelter bort. Greenpeace mener Norge umiddelbart bør forby fiskeflåten å bevege seg inn i tidligere isdekkete områder, slik USA allerede har gjort på sin side av Polhavet.